Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men forskning viser at vi kan «trylle bort» forurenset problemavfall, som gammelt trevirke som inneholder tungmetaller, hageavfall med sprøytemidler eller kloakkslam som inneholder en cocktail av mikroplast og andre miljøgifter.

Det har seg nemlig slik at man kan bruke pyrolyse, som er oppvarming uten oksygen til stede, til å omdanne et karbonrikt avfall til biokull. «Hva er så bra med det, da?», lurer du kanskje. Jo, nå skal du høre, biokull er nemlig som et kinderegg: For det første fører pyrolysen, eller forkullingsprosessen som vi kan kalle den, til at en stor del av karbonet i avfallet omdannes til elementært karbon – kull.

Hvis du putter dette kullet i jorda, vil det forbli der i omtrent 2000 år, og du bidrar da til karbonlagring og gjør noe godt for klimaet. For det andre kan biokullet bidra til å gjøre jorda mer fruktbar for plantevekst, siden kullet hjelper jorda holde på både fukt og næringsstoffer.

Og sist, men ikke minst, er biokullet en sorbent – det binder til seg forurensing så sterkt at det ikke slipper ut igjen, og dermed blir utilgjengelig for organismer og planter.

Tusenvis av tonn med problemavfall

Du begynner kanskje nå å tenke at det er veldig fristende å omdanne store mengder karbonrikt avfall til biokull?

Bare i lille Norge produserer vi for eksempel 750.000 tonn rivningstrevirke, 195.000 tonn hageavfall og 260.000 tonn kloakkslam i året. Problemet er at disse avfallstypene kan inneholde en del forurensning, som for eksempel tungmetaller, mikroplast, sprøytemidler og farmasøytiske midler.

Hvis forurensningsmengden er for høy, må avfallet per i dag til et avfallsforbrenningsanlegg. Slike anlegg produserer riktignok varmeenergi, men de gir store karbonutslipp og restproduktet, en giftig aske, må lagres på deponi for farlig avfall.

«Hva skjer med forurensningen i pyrolyseprosessen da», vil du selvfølgelig nå vite. Og her er det faktisk gode nyheter: I likhet med avfallsforbrenning viser ny forskning at høy varme i pyrolyseprosessen også kan fungere til å ødelegge mikroplast og miljøgifter, samt drive tungmetallene ut av kullet. Et lykketreff er også at du ofte får de beste sorbentene når du bruker høy varme.

Testet ut på «evighetskjemikalier»

«Få det på!», tenker du helt sikkert nå. Det gjorde vi også da vi laget masse biokull av avfall. Men for at våre nye biokullsorbenter skulle få maksimal nytteverdi, var det viktig å finne et skikkelig saftig forurensingsproblem å løse. Da falt valget på en type stoffer som ganske så lite fengende kalles som per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS).

Disse giftstoffene blir også kalt «evighetskjemikalier» fordi de ikke brytes ned i naturen. Det finnes tusenvis av forskjellige PFAS som brukes i brannskum, Gore Tex®- klær, teflonpanner, pappkopper og fat og diverse industrielle prosesser. De løser seg lett i vann, noe som gjør at de dukker opp i drikkevann og i blodet til mennesker verden over.

Brannøvingsfelt på flyplasser, hvor det brukes store mengder brannskum, er typiske plasser hvor både jord, grunnvann og nærliggende bekker og sjøer er forurenset med PFAS. Dette var altså en verdig utfordring for våre biokull.

Forsker videre for å optimalisere kullegenskapene

Vi forsynte oss med litt sterkt forurenset jord fra brannøvingsfeltet på gamle Rygge flyplass og blandet det med biokull laget av rivningstrevirke. Resultatene var overveldende gode. Med bare et par prosent tilsetning binder biokullet til seg nesten 100 prosent av PFAS-stoffene som lekker fra den forurensede jorda ut i vannet.

Dette betyr at biokull laget av avfall kan blandes inn i jord som er forurenset med slike giftstoffer for å hindre at de spres videre til drikkevann og organismer.

Dette er altså strålende nyheter, og et eksempel på en sirkulærøkonomisk løsning på et moderne miljøproblem. Men som alltid finnes det fortsatt ubesvarte spørsmål: Biokullet fungerer ikke like bra for alle de ulike typene PFAS som finnes, så vi må finne måter å optimalisere kullegenskapene på.

I tillegg vil vi teste om biokullet laget fra andre avfallstyper, som for eksempel kloakkslam, også kan brukes på samme måte. Her er det derfor bare å følge med videre.

LES OGSÅ:

Hvordan kan vi vinne kampen mot plastforurensingen?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap