«I get by with a little help from my friends» synger Beatles. Og det samme er i stor grad også gjeldende i internasjonal politikk. 

Stater har til alle tider samarbeidet med hverandre og inngått mer eller mindre formelle allianser.

– Forsvarsallianser forplikter stater til å støtte hverandre i konflikter og er for mange mindre stater et viktig verktøy for å skape maktbalanse. Forsvarsallianser skal både øke evnen til å avskrekke væpnet konflikt og øke sjansen til å lykkes i konflikten dersom det første ikke fungerer.

Det forklarer forsker Vårin Alme ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun holder på med en doktorgrad om amerikansk alliansepolitikk.

Vil de stille opp i konflikt?

Allianser, og særlig forventninger om alliert støtte i konflikt, er derfor en bærebjelke i forsvarsplanlegging i stater verden over. 

Hvorvidt vi kan stole på at våre allierte venner faktisk stiller opp når vi trenger dem, har stor betydning for hvordan stater innretter både nasjonalt forsvar og planer. 

Ved FFI er derfor det å studere alliert støtte en viktig del av prosjektet Globale trender. Der ser de på hva slags forsvar Norge behøver i framtiden.

Alme forklarer at tidligere forskning tilsier at vår viktigste allierte, USA, ikke innfrir alliansene sine. En ny rapport viser at det er gode grunner både til å revidere metoden som brukes og til å tro at USA er en bedre alliert enn eksisterende forskning tilsier.

Amerikanerne er ikke til å stole på – eller?

Sommeren 2022 veiledet Alme en masterstudent med sommerjobb ved FFI. Sunniva Mowatt Storm fikk i oppgave å lage en oversikt over amerikanske allianser etter andre verdenskrig.

– Nylig forskning impliserer at USA i denne perioden ikke innfridde noen av allianseforpliktelsene sine. Dette er påfallende fordi så mange stater avhenger av amerikanske sikkerhetsgarantier. Men også fordi det intuitivt virker å gå mot det at de fleste av USAs allianseforpliktelser har vedvart, forteller Storm.

Underveis i arbeidet oppdaget hun flere problematiske sider ved den rådende metodiske tilnærmingen til hvorvidt stater innfrir sine allianseløfter.

– Jeg oppdaget at eksisterende forskning bruker snevre definisjoner av blant annet alliert støtte. Eksempelvis måles kun allianser som konfronteres med mellomstatlig krig, til tross for at denne typen krig er mindre vanlig etter 1945, forklarer hun.

Mangler i forskningen på feltet

Resultatet er at eksisterende forskning bruker et lite og skjevt utvalg av allianser. 

De alliansene som evner å avskrekke konflikt – som jo burde være et godt mål på hvor god en allianse er – blir for eksempel ikke blir testet. Dette gjelder ikke bare alliansene der USA er part, og Storms funn har dermed mulige implikasjoner for forskningsfeltet i stort.

– Storms arbeid bidrar til å belyse alliert støtte og hvorvidt stater innfrir sine allianseløfter i internasjonal politikk. Det er viktig for arbeidet vårt i Globale trender. Hennes funn og forslag til videre forskning er verdifulle både for oss og for forskningsfeltet som sådan, forteller Alme.

Storm, som nettopp har ferdigstilt et engasjement i Forsvarsdepartementets seksjon for sikkerhetspolitisk analyse, forteller at det ha vært svært givende å være sommerstudent ved FFI.

– Det var spennende å bruke sommeren til å fordype seg i alliansepolitikk. Spesielt i lys av den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen der nettopp forsvarsallianser spiller en viktig rolle. Oppsummert impliserer jo funnene i rapporten at allianser ser ut til å være mer pålitelige enn tidligere forskning tilsier – og det er jo godt nytt for land som Norge, sier Storm.

Referanse:

Sunniva Mowatt Storm: Measuring alliance reliability – current practices and future research. FFI-RAPPORT, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Disse robotene oppdager radioaktiv stråling

• 

  Propagandabilder avslører hvordan terroristene tenker

• 

  Forskere tester nye militære sonarer for å se om de påvirker hvalen

• 

  Derfor slutter militært ansatte i Forsvaret

• 

  Tester kriseledelsens evne til å tenke klart: – Det er viktig å kunne sortere ut hva som er sant og ikke sant

• 

  «Deepfake» kan bli brukt til å villeie og feilinformere befolkninga før valet

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER