Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Fra øvelse ved cyberteknikerutdanningen på Sessvollmoen. Hvordan kan Forsvaret sørge for at færrest mulig av disse marsjerer ut av portene for tidlig etter endt utdanning?
(Foto: Anette Ask / Forsvaret)
Derfor slutter militært ansatte i Forsvaret
Misnøye med lønn og karrieremuligheter er de viktigste sluttårsakene i Forsvaret. En av seks som slutter, oppgir at de har mistet troen på systemet. Det viser en ny undersøkelse.
At folk slutter i jobben, koster mer for Forsvaret enn for mange andre virksomheter.
Mens sivile bedrifter og virksomheter kan hente inn ferdig utdannet arbeidskraft fra fagskoler, universiteter og høgskoler, må Forsvaret selv utdanne sine militært ansatte.
Derfor er det et mål for Forsvaret å beholde personellet de utdanner, lengst mulig.
Ikke alle som slutter, er misfornøyde
Siden 2016 har forskere gjort dypdykk i hvorfor militært ansatte slutter. Nylig publiserte de helt ferske tall i en rapport.
Misnøye med lønn og karrieremuligheter er fremdeles de vanligste sluttårsakene. Manglende muligheter for faglig utvikling og manglende muligheter til å bruke ferdighetene kommer også høyt opp.
– Vi har kartlagt sluttårsaker i syv år nå. Det er fremdeles de samme sluttårsakene som går igjen. Disse tallene bør hjelpe Forsvaret når de skal prioritere tiltak, sier forsker Maria Fleischer Fauske.
Hun har forfattet rapporten sammen med Kari Røren Strand.
De ti vanligste sluttårsakene:
- Jeg var ikke fornøyd med mine karrieremuligheter i Forsvaret (29 prosent)
- Jeg var misfornøyd med lønnsbetingelsene (29 prosent)
- Jeg var misfornøyd med personellforvaltningen (20 prosent)
- Det var for vanskelig å kombinere jobb og fritid/familieliv (17 prosent)
- Jeg har mistet troen på systemet (14 prosent)
- Jeg fikk ikke brukt kunnskapen og ferdighetene mine (12 prosent)
- Jeg opplevde dårlige muligheter til å utvikle med faglig (12 prosent)
- Jeg var ikke fornøyd med retningen Forsvaret utviklet seg i (12 prosent)
- Jeg hadde lang reisevei mellom hjemmet og jobben (12 prosent)
- Jeg hadde høy arbeidsbelastning (11 prosent)
Tallen gjelder dem som sluttet i 2021 og 2022.
Forskerne understreker at lønn og karrieremuligheter er svært vanlige sluttårsaker også i arbeidslivet generelt. Sammenlignet med øvrig arbeidsliv er det relativt lav turnover i Forsvaret.
Rundt en fjerdedel av dem som sluttet, svarte at de egentlig er fornøyde med jobben i Forsvaret. Likevel ønsket de heller å ta en sivil utdannelse, begynne i en annen jobb eller rett og slett bare gjøre noe annet.
– Mange av de «fornøyde» valgte også å krysse av for sluttårsaker som uttrykker mer misnøye. Vi kan likevel anta at de anser seg som fornøyde med sin tid i Forsvaret, sier Fauske.
Om undersøkelsen
Alle militært ansatte som sluttet i Forsvaret i perioden 2021 til 2022, fikk samme spørreskjema. Her kunne de velge inntil 3 sluttårsaker blant en liste med 32 alternativer.
57 prosent av de som fikk skjemaet, svarte på undersøkelsen.
I tallgrunnlaget er det svar fra 508 som sluttet før kontrakten utløp og 134 som tok ulønnet permisjon.
Kartleggingen av sluttårsaker har foregått siden 2016. Dette er den tredje rapporten i serien.
Stort potensial for å få tilbake ansatte
At det vil nytte med tiltak, er forskerne ikke i tvil om. En stor del av dem som har sluttet, holder døren åpen for å komme tilbake.
58 prosent av dem som sluttet før kontrakten utløp, svarte at de ville vurdert å bli i Forsvaret hvis det var en bedring i det de oppga som sluttårsak. 30 prosent svarte at de helt sikkert ville blitt i Forsvaret hvis det ble en bedring.
Kun 21 prosent av dem som sluttet, svarer at de ikke kunne tenke seg å begynne igjen i Forsvaret på et senere tidspunkt.
De som oppgir lønn, karrieremuligheter, personellforvaltning, reisevei og vilkår for familien som sluttårsak, er i stor grad åpne for å komme tilbake.
Blant dem som oppgir personlig belastende sluttårsaker, er det et flertall som svarer at de ikke kan tenke seg å begynne igjen. Personlig belastende sluttårsaker er for eksempel mobbing og trakassering, dårlig arbeidsmiljø og misnøye med ledere.
Familieliv og faglig utvikling er viktig
Forskerne bak rapporten mener Forsvaret må ta tak i personlig belastende forhold selv om dette ikke kommer øverst på lista over vanlige sluttårsaker.
De er også bekymret over at så mange som 13–14 prosent av dem som har sluttet, oppgir at de har mistet troen på systemet som en sluttårsak.
Forskernes anbefalinger:
- Manglende muligheter for faglig utvikling og karriere er vanlige sluttårsaker både i Forsvaret og ellers i arbeidslivet. Tiltak rettet mot dette kan ha stor betydning for hvor mange som velger å bli.
- Det å være lønnsledende vil være veldig kostbart. Det er ikke mulig for Forsvaret. Men det å ha et lønnsnivå som personellet opplever som rettferdig, er viktig for å beholde dem.
- Balansen mellom jobb og familie/fritid er sentralt for mange som slutter. Forsvaret har mye å hente på å gjøre tjenesten forenlig med det å ha familie.
- En stor andel i Forsvaret er pendlere. Gode betingelser for dette vil ha betydning for hvor mange som velger å bli.
Selv om «bare» 11–13 prosent oppgir lang reisevei som sluttårsak, er det mye å hente her, mener forskerne.
– Lang reisevei er mer vanlig i Forsvaret enn i de fleste andre virksomheter. Halvparten av dem som sluttet i 2021 og 2022, var ukependlere. En tredel av disse oppga reisevei som en av sluttårsakene. Pendling og lang reisevei er spesielt utfordrende for personer med barn under 18, påpeker Strand.
Hvor gikk de?
- Blant de unge til og med 30 år som sluttet, begynte 34 prosent på ny utdanning, 63 prosent gikk over i ny jobb.
- Blant de over 30 var det bare 5 prosent som begynte på utdanning. 83 prosent gikk til ny jobb, i stor grad i det private næringsliv.
I rapporten finner du alle sluttårsaker i undersøkelsen brutt ned på forsvarsgren, kjønn og yrkesgrupper (offiserer, spesialister).
Referanser:
Maria Fleischer Fauske Kari Røren Strand: Sluttårsaker blant militært personell
i Forsvaret i 2021 og 2022 (PDF). Rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt, 2023.
Les også disse sakene fra FFI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
