– I mindfulness-psykologien ses lidelse som en uunngåelig del av livet. Det er forsøket på å unngå lidelse som kan bli problematisk. Forskning viser at følelser vi ikke vil føle, og tanker vi ikke vil tenke, har en tendens til å forsterkes, skriver Ida Solhaug.
– I mindfulness-psykologien ses lidelse som en uunngåelig del av livet. Det er forsøket på å unngå lidelse som kan bli problematisk. Forskning viser at følelser vi ikke vil føle, og tanker vi ikke vil tenke, har en tendens til å forsterkes, skriver Ida Solhaug.

Mindfulness er ikke farlig, men det er heller ingen «feel-good»-teknikk

KRONIKK: Mindfulness er en innstilling vi kan innta til det som utspiller seg i livet vårt, både det behagelige og det ubehagelige. Samtidig er mindfulness lett å misforstå, noe den siste tids mediedekning viser.

For tida møter jeg studenter og pasienter som lurer på om mindfulness kan være farlig. Dette etter at Acta Psychiatrica Scandinavica i august i år publiserte en oversiktsstudie om negative bivirkninger av meditasjon, som skapte avisoverskrifter verden over. Men en sensasjonspreget mediedekning bidrar til overdrevet bekymring og forsterker mindfulness-myter, på bekostning av en nyansert debatt om positive og negative aspekter ved mindfulness

Flere studier som gjennomgår forskningsartikler på mindfulness, konkluderer med at mindfulness-trening er virksomt, særlig ved depresjon, angst, stress og smerteplager. Studier har dokumentert gunstige endringer i immunforsvar, genfunksjon og i hjernens struktur og funksjon etter mindfulness-trening. Men feltet er relativt ungt, og heldigvis undersøkes også potensielle negative effekter av treningen.

Utelot tusenvis av studier på meditasjon

Den omtalte oversiktsstudien fant 55 studier hvor det ble rapportert om uheldige hendelser under eller etter meditasjon, blant over 5000 treff i litteratursøket. Forfatterne utelot altså tusenvis av studier på meditasjon som ikke rapporterte om uheldige hendelser.

Dette sier oss at slike hendelser sannsynligvis underrapporteres i eksisterende forskning. Men det sier oss også at konklusjonene i oversiktsstudien trekkes fra et skjevt utvalg. Andelen deltagere som rapporterte uheldige hendelser i dette utvalget var på åtte prosent. Det er viktig å få frem, men bør ikke føre til dramatiske avisoverskrifter om at mindfulness er farlig. Det tilsvarer andelen av pasienter som opplever forverring etter psykologisk behandling generelt.

Feiltolket vår studie

Forfatterne av oversiktsartikkelen definerer uheldige hendelser som skadelige hendelser. Jeg ble derfor veldig overrasket over at en forskningsstudie jeg selv har bidratt til var en av de 55 studiene: ingen av våre 140 deltagere som fikk mindfulness-trening rapporterte om uheldige eller skadelige hendelser.

Vi skrev at noen studenter fortalte om ubehagelige følelser, tanker og kroppsfornemmelser mens de gjorde øvelser, men at de så det som en naturlig del av prosessen. I oversiktsstudien ble dette likevel tolket som «skadelige kroppslige og psykiatriske hendelser». Dette er problematisk.

En så bred fortolkning av hva som er «skadelig» gir selvsagt flere «funn» og mer sensasjonelle medieoppslag. Og en slik fortolkning kan bidra til å forsterke myter om hva man kan forvente seg i meditasjons-prosessen.

Lidelse er en uunngåelig del av livet

Hvis man tror at mindfulness handler om å komme i en tilstand av lykke og ro, da kan ubehagelige opplevelser kanskje fortolkes som «uønskede» eller likefrem «skadelige».

Men i mindfulness-psykologien ses lidelse som en uunngåelig del av livet. Det er forsøket på å unngå lidelse som kan bli problematisk.

Forskning viser at følelser vi ikke vil føle, og tanker vi ikke vil tenke, har en tendens til å forsterkes.

I nærværstrening øver man på å se tanker og følelser fra et større perspektiv, og forholde seg bevisst og vennlig, også til det vanskelige. En hensikt er å kunne treffe våknere valg, fremfor å reagere på autopilot. På sikt søker man større raushet overfor alt det som ikke er perfekt, hverken ved oss sjøl eller andre.

Å mestre livet handler ikke om å unngå ubehag

At mindfulness er det samme som «wellness» er altså en myte. Denne lever godt i en populærkultur som dyrker lykkemaksimering og «positiv tenkning». Myten om mindfulness som verdensfjern og passiviserende, der man sitter på en pute og puster i stedet for å ta tak i livets utfordringer, bør også utfordres.

Flere studier, blant annet vår, finner at treningen er forbundet med redusert unngåelsesatferd og bedre stresshåndtering. Det er en aktiv prosess som krever mot og tålmodighet. En studie viser at de fleste opplever de første ukene når man begynner å øve mindfulness som krevende, og at fordelene først erfares etter 6-8 uker.

For noen oppstår større uønskede utfordringer – et viktig budskap fra den omtalte oversiktsstudien. For å forstå mer om når og for hvem dette skjer, trenger vi mer kunnskap om betydningen av individuell sårbarhet, kontekst for treningen (for eksempel om den er religiøs eller helserelatert), type meditasjon og kvalitet på veiledning.

Forskerne bak oversiktsstudien fant den største andelen uheldige hendelser – og de av mest alvorlig karakter- blant dem som deltok i månedslange meditasjonsretreater, hvor man har lite eller ingen individuell oppfølging. Til sammenligning har andre studier funnet ingen eller svært få (én prosent) uheldige hendelser i forbindelse med standardisert mindfulness-behandling der deltagere følges av en veileder.

Kanskje kan ikke livet mestres

Hva kan vi lære av dette? At det er lurt med god veiledning når man starter med mindfulnesstrening eller andre former for meditasjon, særlig hvis man strever med mye på innsida. Og siden praksisen både kan være krevende og lett å misforstå, bør veilederen ha grundig kunnskap og erfaring.

Dette gjelder ikke minst når mindfulness tas i bruk i nye arenaer, som for eksempel i skolens satsing på livsmestring. Å mestre livet handler ikke om å unngå ubehag. Kanskje kan livet ikke engang mestres, men det kan leves med et våkent sinn og et åpent hjerte.

Powered by Labrador CMS