Kompresjon er å presse eller klemme noe sammen. Kompresjonsstrømper kan brukes medisinsk, for eksempel mot åreknuter. Da kan strømpene bidra til å redusere størrelsen på venene ytterst mot huden.

Men, kompresjonsklær har også vært på mote både blant mosjonister og idrettsutøvere.

Produsentene hevder at kompresjonstights øker blodsirkulasjon, at næringsstoffer og oksygen fraktes bedre rundt i kroppen og at avfallsstoffer fjernes mer effektivt så du blir mindre støl etter treningen.

Blodsirkulasjon

Dersom vi lytter til markedsføringen av spesielt kompresjonstights, kan gleden være stor når du kommer hjem med handleposen i hånda og kan ta din første virkelig «tighte» joggetur – spesielt dersom du har blitt fortalt at du fra nå av vil se en forbedring av prestasjonene dine ute i løypa.

– Når vi for eksempel bruker kompresjonstights så komprimerer vi venene som ligger ytterst i huden. Vi får dermed økt blodtilførsel til de dype venene, forteller fysiolog ved Universitetet i Oslo, Johnny Hisdal.

Vi skiller mellom dype og overfladiske vener. Førstnevnte går dypt inn i kroppen, mens de overfladiske venene ligger nær overflaten av kroppen og er synlige under huden.

– Det er riktig at kompresjonen handler om å føre blod tilbake til hjertet. Og det som er viktig relatert til prestasjon, er å få fylt hjertet effektivt med blod mellom hvert hjerteslag. Det er også riktig at de dype venene her er viktigst, sier han.

Når det pumpes mer blod ned i beinet, vil trykket på venene øke, noe som igjen fører til at tilbakestrømningen til hjertet øker.

– Hvis du for eksempel har åreknuter, blir det stående mye blod i beinet, og kompresjonstøy vil da ha stor betydning. At det ikke fungerer om du ikke har slike problemer, skyldes at hjertet uansett får nok blod tilbake, sier Hisdal.

Liten effekt

En tidligere artikkel på forskning.no viser at du verken løper raskere eller får bedre utholdenhet ved bruk av kompresjonsstrømper. En annen artikkel fra Aftenposten sier det samme: Det er ingen vitenskapelige belegg i påstandene fra produsentene og bærer preg av unyansert markedsføring.

– Hovedtyngden av forskningen viser at kompresjonstøy ikke har noen praktisk effekt på prestasjon hos friske mennesker, sier Hisdal.

– Men, hvis du er plaget med hovne legger eller armer når du trener utholdenhet over lengre tid, for eksempel ved langløping, så kan kompresjonstøy ha god effekt.

Fysiolog og Norseman-deltaker

Jonny Hisdal er fysiolog med doktorgrad fra Universitet i Oslo, og har i flere år jobbet med fagfeltet sirkulasjonsfysiologi. I tillegg har han gjennomført Norseman hele tolv ganger. Selv tyr han til kompresjonstøy på lange løpeturer.

Hør NIH-podden om kompresjonstøy her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Ungdomstrenarar må passe på: – Tre kampar i veka for mykje

• 

  Nye tal: Svært mange norske barn trenar kvar veke, men idretten fangar ikkje opp dei som treng det mest

• 

  Barn som er mykje ute i naturen i barnehagen, får betre konsentrasjon

• 

  Trening i puberteten: – Leik meir og vent med kondisjonstrening

• 

  Unge ishockeyspelarar opplever sosialt press: – Skal ignorere smerte

• 

  Seks tips til deg som vil få betre langrennsteknikk

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.