Hvor mange klær er det i garderobene våre? Hva brukes mye og lite og hvorfor? Hvilke klær belaster miljøet mest? Hva er det som gjør at klær blir tatt vare på og reparert?

Det er mange ubesvarte spørsmål når ønsket er å forstå sammenhengen mellom forbruket av klær og klima- og miljøbelastning. Vi trenger å forstå hvorfor noen har garderobeskapet fullt av klær og fortsatt ikke noe å ha på seg. For å gi svar på spørsmålene kreves det metoder som evner å forene det konkret materielle med den måten vi bruker, kjøper, reparerer, vasker, velger og ikke minst kaster klær.

En helt sentral metode i studier av klærs miljøbelastning kalles garderobestudier. Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet har stått i sentrum for utviklingen av disse metodene i 23 år. I dag inngår metoden i forskning, undervisning, produktutvikling og design verden over.

Forsker hjemme hos folk

Metoden går ut på at forsker og informant sammen går gjennom plagg for plagg i informantens garderobe. I noen studier er det hele garderoben som gjennomgås og i andre kan utvalgte deler som passive klær, fritids- og sportsklær, eller yndlingsklær. Når klærne gjennomgås, stiller forskeren de samme spørsmålene for hvert plagg. Dermed får vi muligheter for å analysere forskjeller mellom den måten ulike plagg brukes.

Metoden er tidkrevende, men gir detaljert og pålitelig kunnskap. Aller helst gjør vi dette hjemme hos informantene og får dermed også kunnskap om detaljer om organisering, oppbevaring, vask og stell.

Klær er komplekse

Garderobestudier er særlig egnet for å studere praksiser som vi ofte tar for gitt. Praksisene er viktige å forstå for å få bedre kunnskap om forbruksmønstre, og dermed hvordan de kan endres i en bærekraftig retning. Det spesielle med metoden er at klærne står i sentrum for analysen.

Klær er svært komplekse både materielt, sosialt og kulturelt. De er laget av de fleste materialer fra dyr og planter, metall og kjemikalier og stadig mer plast. De brukes til å kamuflere kroppen, varme den, pynte, beskytte og til å vise tilhørighet til kulturer, grupper, steder og posisjoner i samfunnet. Klær er viktig for selvrespekt, trygghet og sosial deltagelse.

For å favne så mange og ulike aspekter og se dem i sammenheng kreves metoder som nettopp evner å koble det materielle med praksisene og deres mange ulike betydninger både for den enkelte og for samfunnet.

Hvilke egenskaper har klærne?

Garderobestudier fører til mer kunnskap om bruken av klær. Dette står i en motsetning til studier som er opptatt av klær som bærer av symboler og betydningen av mote, ofte forstått som klærnes nyhetsverdi.

I slike studier er det noe som ofte ekskluderes, nemlig klærnes materielle egenskaper samt alle nyansene i forholdet mellom brukeren av klærne og selve klærne, og innbyrdes mellom klærne i garderoben.

Etter samtaler med folk om klær gjennom flere tiår har vi sjeldent hørt informanter si at mote er viktig for dem, og det er mye mer vanlig å si det motsatte. Mote er et aspekt ved klærne våre, men for de fleste er det helt andre grunner både for hva man kjøper og bruker. Mote kan gjøre det vanskelig å finne noe man liker i butikken, slik som den fargen man synes man kler, eller en fasong som oppfattes som flatterende.

Få vet hvor mye klær de har

For å fange det materielle i garderobestudier brukes det ulike teknikker for å innhente opplysninger om hvert enkelt plagg som foto, intervju, registreringer og tekniske analyser. Dette gir den fordelen at informasjonen blir konkret og bundet til både de materielle og sosiale aspektene og dermed ikke så avhengig av ord alene.

Klesvaner er som andre deler av vårt dagligliv noe vi vanligvis ikke tenker over. Derfor er de også vanskelig å sette ord på i en samtale eller intervjusituasjon. Det er lettere å beskrive klærne og hvordan de blir brukt når vi snakker om spesifikke plagg. Det blir da mulig for oss forskere senere å se relasjonen mellom klærne og brukeren og forfølge hva som ligger bak ordene.

Svært få vet gjennomsnittsalderen i egen garderobe eller hvor mange klær de faktisk har. Vi spør folk om det de vet og har et forhold til, men setter selv sammen opplysningene med nasjonale eller globale gjennomsnitt, eller kvalitativt baserte tolkninger.

Kunnskap for klimapolitikk

I dag har SIFO flere pågående forskningsprosjekter med garderobestudier: CHANGE, Wasted Textiles og Belong, er alle finansiert av Norges forskningsråd. Garderobestudiene brukes her til å studere hvordan vi bruker klær til ulike anledninger og betydningen av variasjon i klesvaner, hvordan vi kan redusere mengden tekstiler og syntetiske tekstiler, og klærnes betydning for tilhørighet i barndommen.

I alle prosjektene bidrar garderobestudier til viktig kunnskap om klær og tekstilers betydning for våre hverdagsliv. Denne kunnskapen er avgjørende for å få utviklet politikk som evner å drastisk redusere klima- og miljøbelastninger og samtidig sikre alle i befolkningen tilgang på gode klær.

En viktig utfordring i arbeidet med klær og miljø har lenge vært svært mangelfulle livssyklusanalyser. Uten kunnskap om levetid sammenlignes engangsprodukter med klær som brukes 500 ganger, eller mer.

Det er ingen som vil hevde at en slik bruk av livssyklusanalyser riktig, men derfra til å finne metoder for å trekke levetid inn i analyser av miljøbelastning er noe annet. SIFO har videreutviklet garderobestudien i en kvantitativ retning for å innhente kunnskap om globale klesvaner egnet for slike analyser.

Forbruk er viktig

I disse studiene arbeider vi med detaljerte opplysninger om 53.461 plagg som gir mulighet til å stille spørsmål om for eksempel forskjeller mellom ulike typer plagg, fiber eller hva klærne brukes til. Dette er svært aktuelt når EU nå utvikler en ny merkeordning, Product Environmental Footprint (PEF), hvor tekstiler vil inngå. SIFO bidrar derfor i utviklingen av de reglene som er spesifikke for klær i denne merkeordningen. Der som i mange andre sammenhenger er det vanskelig å få gjennomslag for at forbruk er viktig.

Arbeidet med garderobestudier viser at det i forskning ikke bare er viktig å utvikle gode spørsmål, men at også metodene må tilpasses slik at vi forskere blir i stand til å levere kunnskap som samfunnet har bruk for. Klima- og miljøproblemer løses ikke uten kunnskap om mennesker, samfunn, politikk og regulering. Det haster å ta på alvor at det er vi mennesker som har skapt problemene, men at vi også kan løsne dem. Da trenger vi mer kunnskap om oss selv og vanene våre og den måten vi bruker produkter som belaster klima og miljø mye, slik som KLÆR.

En utfyllende oversikt over forskning og prosjekter som benytter garderobestudier finner du på Oslomets sider for klesforskning.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap