Strømmen er lett å få, men kan være vanskelig å forstå. Samfunnet vårt har fått en leksjon i ulempene ved markedsbasert omsetning av strøm. Finnes et alternativ?

Som et av verdens første land gikk Norge over til markedsbasert omsetning av elektrisitet i 1991. I forbindelse med 30-årsjubileet, og ikke minst på bakgrunn av tumultene i dette markedet i fjor høst, kan det være verd å rekapitulere både hensikten med markedsbasert omsetning og organisering av dette markedet.

I ettertid bør vi diskutere om sårbare husholdninger og næringsvirksomhet er tjent med å kjøpe strøm i spotmarkedet. Med innfasing av stadig mer fornybar og væravhengig produksjon kommer trolig prisvariasjonene i spotmarkedet til å øke. Forverring av geopolitiske spenninger vil også bidra til større prisvariasjoner.

Det er vanskelig å se for seg gjeninnføring av systemet før 1990 med monopoler og oppdekkingsplikt. Vi bør derfor gjøre alternativet til spotmarkedet, markedet for fastprisavtaler, så effektivt som mulig!

Les videre og du får en forklaring på hvordan prisene dannes i det nordiske kraftmarkedet, hvilke strømavtaler du kan velge og mulighetene for strømsparing. Og til slutt, har virkelig utenlandskablene skylden for høye strømpriser?

Tre forskjellige markeder

Markedet for elektrisitet har noen særegenheter som kompliserer organiseringen. For det første kan elektrisitet ikke lagres. Det må derfor til enhver tid være balanse mellom produksjon og forbruk. For det andre er forbruket på kort sikt tilnærmet uavhengig av prisen. Bedrifter og husholdninger kan ikke på kort sikt erstatte elektrisitet som energibærer med andre energibærere.

For å håndtere utfordringene har vi tre forskjellige markeder for elektrisitet. Spotmarkedet, det bilaterale markedet og det finansielle markedet. Disse tre skal gi produsenter og forbrukere samfunnsøkonomiske insentiver til drift, utbygging og bruk av elektrisitet.

Det bilaterale marked er kanskje for spesielt interesserte, men det er vanskelig å komme utenom beskrivelsen av de to andre for å forklare de høye strømprisene.

I spotmarkedet kjøpes og selges strøm et døgn frem i tid. Forbruket kan enkelt anslås for neste dag ut fra ukedag og temperatur og er nesten uavhengig av pris. Spotmarkedet blir derfor et marked der nødvendig produksjon for å dekke forbruket fordeles mellom alle kraftverkene i systemet.

Må produsere når det blåser eller renner over

Hvorfor er dette lurt? Selv om vinden og regnet er gratis, er det likevel fornuftig å lage mest mulig strøm av det. Vi kan ikke lagre vinden når det blåser, så alle vindmøller må produsere så mye som mulig når det er vind. Mange kraftverk kan lagre regn og snø i magasiner. Hvis disse er i ferd med å renne over, er det også lurt at disse kraftverkene produserer, mens de som har god plass holder igjen produksjon.

Av og til er det ikke nok fornybar produksjon til å dekke forbruket, og da må kull- og gasskraftverk ta seg av resten. Denne måten å organisere markedet på betyr at så mye som mulig av billig fornybar energi tas vare på. Når du hører at markedet er effektivt, betyr det at produksjonen skjer med lavest mulig kostnad.

Hvorfor blir da prisene så høye? Dersom vi må starte et gasskraftverk for å dekke forbruket er denne produksjonen svært kostbar. Markedet er organisert slik at det er den høye prisen i gasskraftverket som både forbrukere og alle produsenter får som markedspris. I slike tilfeller er markedsprisen høyere enn produksjonskostnadene til mange produsenter. Selv om vi ikke har gasskraftverk i Norge lenger finnes slike i nabolandene som vi har et felles marked med.

I det finansielle markedet kan en kjøpe kontrakter med fast pris for et bestemt volum og en bestemt periode. Dette fungerer slik:

• For forbrukere: Kontrakten gir deg penger tilbake dersom spotprisen er høyere enn kontraktsprisen. Du må betale mellomlegget dersom spotprisen er lavere enn kontraktsprisen.
• For produsenter: Kontrakten gir deg penger tilbake dersom spotprisen er lavere enn kontraktsprisen. Du må betale mellomlegget dersom spotprisen er høyere enn kontraktsprisen.

Husholdningskunder har ikke direkte tilgang til spot- eller det finansielle markedet. Strømleverandører som Fjordkraft og Norgesenergi er mellomledd mellom markedet og kundene.

Dine valg som husholdningskunde

Hvilke valg har husholdningskundene? Du kan i hovedsak velge mellom tre typer strømavtaler. Strømleverandørene har likevel ofte forskjellige navn på avtalene.

1. Spotpris. Prisen følger spotmarkedet time for time. I tillegg tar strømleverandøren et påslag for å dekke sine kostnader til avregning, handel i spotmarkedet, elsertifikater ol. Med nye strømmålere blir forbruket målt time for time, og kostnaden til forbruker blir dermed målt forbruk*timepris + påslag. Strømleverandørene kan bare konkurrere på lavest mulig påslag.

2. Flytende pris. Denne avtaleformen følger et gjennomsnitt av spotprisen over flere uker. Fordi strømleverandøren må varsle om prisendringer 14 dager på forhånd, kommer prisen til å være stabil i minst disse to ukene. Dersom prisen i spotmarkedet stiger, kan forbrukeren en periode ha lavere pris enn spot. Dersom prisene i spotmarkedet faller, kan forbrukeren en periode ha høyere pris enn spot. Strømleverandørene konkurrerer også her på lavest mulig påslag og på hvor tett de kan følge spotprisen.

3. Fastpris. Prisen er fast over en lengre periode, gjerne ett til tre år. Fastprisen dekker også strømleverandørens påslag. Strømleverandørene vil ofte sikre seg mot tap ved å kjøpe en kontrakt i det finansielle markedet.

Bare to muligheter for strømsparing

Sett over flere år er spotpris billigst. Årsaken er at risikoen for prisvariasjonene ligger på forbrukeren. Denne risikoen ble svært synlig i 2021 da prisene i spotmarkedet steg til rekordnivåer. Ved å velge en fastprisavtale, flyttes denne risikoen over på andre enn forbrukeren. De som påtar seg risikoen vil ta seg betalt slik at de over tid likevel går med overskudd. I prinsippet er det samme mekanisme som når du velger å ha kasko på bilen.

Fastprisen følger prisene i det finansielle markedet. Dette markedet fungerer ikke så effektivt som andre markeder. Årsaken er en spesiell innretning i en særskatt på vannkraftverk (grunnrenteskatt). Inntekten som grunnrenteskatten beregnes av, følger spotprisen. Dersom en kraftprodusent selger et volum i det finansielle markedet og spotprisen blir høyere enn salgsprisen, må skatt betales av inntekter som kraftprodusenten ikke har hatt. Denne risikoen vil avskrekke kraftprodusenter fra å delta i det finansielle markedet, eventuelt presse opp prisene.

På kort sikt har forbrukere bare to muligheter til å spare strøm: drastisk senke innetemperatur og forbruk av varmtvann eller erstatte strøm til oppvarming med en annen energibærer.

Få utsetter seg for de helsemessige konsekvensene av første mulighet. Denne vinteren har vist oss at forbruket i svært liten utstrekning påvirkes av høye priser. For norske forbrukere gjenstår dermed vedfyring for de som har mulighet. Olje/parafinfyring er, i motsetning til i våre naboland, ikke lenger tillatt i Norge av klimahensyn. Særlig dette året ville dette vært betydelig billigere og hjulpet på den anstrengte forsyningssituasjonen.

Energisparingstiltak som etterisolering og varmepumper tar det lang tid å gjennomføre. Potensialet er også etter hvert begrenset. Norge er allerede verdensmester i slike tiltak. De siste førti årene er alle hus bygget med minst 15 centimeter isolasjon i vegger 20 centimeter isolasjon i tak og to eller tre lags isolerglass. Vi har over en million varmepumper i drift, mer enn noen andre land. Dette har gitt gode resultater. På tross av betydelig befolkningsvekst har strømforbruket i husholdningene ikke økt tilsvarende.

Har kablene skylden?

Er det lurt for nasjonen Norge å delta i et felles marked med nabolandene? Utenlandskabler får gjerne skylden for høye strømpriser. Avhengig av situasjonen kan kablene bidra til både høyere og lavere priser. Det er imidlertid et faktum at ingen andre land tjener så mye på handel med strøm som Norge. Tre forhold er avgjørende:

Kraftoverskudd

Norge baserer strømproduksjonen på vind- og vannkraft. Vi er dermed væravhengig og kan ofte produsere mer strøm enn vi bruker. Siden strøm ikke kan lagres, er alternativene å selge det til utlandet eller la vannet renne forbi turbinene. Kablene gjør det mulig og tilgang til det europeiske markedet gir oss gode priser. Acer, som passer på at markedet fungerer rettferdig er her Norges beste venn.

Utveksling

Selv uten å eksportere et overskudd kan vi tjene penger på utveksling. Dette betyr at vi selger like mye som vi kjøper. Dette gir lønnsomhet fordi vi kan selge når markedsprisen er høy og kjøpe når markedsprisen er lav i nabolandene (f.eks. når det båser mye). Det er vannkraftmagasinene våre som gjør dette mulig. Vannkraftverk kan stoppe og spare vann i magasinene når vi importerer kraft.

Transitt

Vi har kabler til syv forskjellige naboland. Disse kan ha forskjellig strømpris avhengig av vær og vind. Vi kan dermed importere fra et land og eksportere samme mengde til et annet land med god lønnsomhet.

Har virkelig kablene skylden for høye strømpriser? Svaret er av og til ja og av og til nei. Når det regner mye og vi kan eksportere overskuddet, blir prisene høyere i Norge enn de ellers hadde vært, men fortsatt lavere enn i nabolandene. Enkelte år har vi for lite vind og nedbør til å dekke eget forbruk.

Uten kabler ville prisene blitt astronomiske fordi vi da bare ville hatt den strømmen vi kan produsere selv i Norge. Det ville av og til vært for lite til å dekke forbruket og da må noe forbruk fjernes og deler av industrien stenges ned. Kablene reduserer altså prisene når vi har underskudd fordi vi kan importere strømmen vi trenger.

LES OGSÅ:

Rekordhøye strømpriser: Folk kan ikke alltid velge når de bruker strøm

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap