Tallenes tale er klar: til tross for at stadig flere av oss ønsker å spise mindre kjøtt, går det norske kjøttforbruket oppover.

Svært mange nordmenn ønsker å kutte ned – men ikke nødvendigvis kutte ut – kjøttet. I vår landsdekkende undersøkelse svarte 37 prosent at de spiser mindre kjøtt enn tidligere og 41 prosent at de kunne tenke seg å nedjustere mengden kjøtt.

Ifølge Orklas bærekraftsbarometer oppgir så mange som 27 prosent at de er enten vegetarianere, veganere, pescetarianere eller flexitarianere. Derfor er det noe overraskende at kjøttforbruket fortsetter å øke.

På tross av stadig større oppmerksomhet rundt de problematiske sidene ved kjøttproduksjon og –forbruk, har ikke dette påvirket statistikken nevneverdig.

Etter en liten nedgang på 2010-tallet, spiste vi i snitt rekordhøye 54,9 kilo kjøtt i 2021. Forbruket av rødt kjøtt økte også med 5 prosent fra året før.

Årsakene til denne økningen er selvfølgelig sammensatte. Kanskje ser vi en kortsiktig koronaeffekt som vil jevne seg ut over tid. Det er likevel paradoksalt at så mange ønsker å kutte ned i kjøttforbruket uten at dette slår ut i statistikken.

Vinn-vinn-vinn

Å kutte ned i det totale kjøttforbruket kan nemlig være en vinn-vinn-vinn-situasjon. Overgangen til fisk- og plantebasert kosthold trukket frem som spesielt effektivt tiltak med tanke på kutt i norske klimautslipp, og omtalt som et «super-vippepunkt» for «massive utslippskutt» på verdensbasis.

FNs klimapanel trekker frem et skifte til et bærekraftig og sunt kosthold som et viktig tiltak mot klimaendringer. I tillegg anbefaler norske helsemyndigheter å begrense mengden bearbeidet og rødt kjøtt i kostholdet.

Videre kan politiske mål om kostnadseffektivitet og høyt volum gjøre det vanskeligere å ivareta dyrs behov og naturlig adferd, og drift med færre dyr kan dermed ha en positiv effekt på dyrevelferden.

Med andre ord kan lavere kjøttforbruket gi positive utslag for miljø, mennesker og dyr. Da er det veldig positivt at så mange nordmenn sier de er gjerne vil spise mindre kjøtt men også viktig å ta på alvor at så få lykkes med å kutte merkbart i kjøttinntaket.

Fra intensjon til handling

Når økning i kuttevilje ikke gir utslag i nasjonalt forbruk, skyldes det mangel på gjennomføringsevne. I tillegg til spørreundersøkelse har vi gjort intervjuer med 70 husholdninger i ulike deler av Norge, om deres matforbruk og forhold til kjøtt.

Noe vi har lært av denne forskningen, er at kjøttreduksjon er et prosjekt mange sliter med

Mange føler maten mangler noe uten kjøtt. De har ikke ferdighetene som kreves for å lage fullverdige vegetariske måltider.

Ganske få er villige til å bytte ut kjøtt med erstatningsprodukter i det daglige da disse oppfattes som usunne og unaturlige. Erstatninger oppfattes ikke som et reelt alternativ all den tid de er både dyre og ultra-prosesserte.

Vanskelig å utfordre normalen

I mange sosiale sammenhenger er det dessuten lettere å spise kjøtt enn å ikke gjøre det. Er man gjest, vil man ikke være til bry. Og skal man servere mat til andre, vil man ikke skuffe gjestene.

Småbarnsforeldre lander ofte på kjøtt fordi det er kjapt, billig og enkelt, og barna liker det. I tillegg er man redd for å ikke gi barn et fullverdig næringsrikt måltid. Bugnende kjøttdisker i butikkene, gjerne med kjøtt på tilbud, bidrar ytterligere til å gjøre kjøtt til det mest attraktive alternativet.

Det er heller ikke lett å unngå kjøtt der mat serveres, enten det er snakk om kantiner, bensinstasjoner eller restauranter. Selv om det i stadig større grad finnes alternativer, oppleves de ikke som like næringsrike eller tilstrekkelige.

De vegetariske alternativene er myntet på de få som ikke spiser kjøtt, heller enn de mange som ønsker å gjøre det sjeldnere.

Fellesnevneren? Det tilrettelegges ikke tilstrekkelig for å legge om matvanene fra kjøtt til fullgode alternativer.

Kjøttet forblir sentralt

Kjøttet har over tid fått en stadig mer sentral rolle i norsk kosthold, til den grad at det blir sett på som det mest naturlige. Et kjøtt-tungt kosthold blir gjerne sett på som en del av den norske mattradisjonen, selv om dette er langt fra sannheten om det tradisjonelle norske kostholdet.

På 1950-tallet var engrosforbruket nede i 36 kilo kjøtt per person (mot 79,7 kilo i dag), og kjøttfrie retter som suppe og grøt var standard på ukemenyen. Da spiste vi også større deler av hvert enkelt dyr enn det vi gjør i dag.

Resultatet er at mange spiser mye mer kjøtt enn de (sier de) skulle ønske de gjorde. Det er inn i tiden å være fleksitarianer. Mange sier de ønsker å kutte ned i kjøttinntaket, men gjøre lite for å få det til i praksis.

Unge snakker mest om å kutte ned, men spiser mer kjøtt og mindre fisk enn generasjonen til besteforeldrene deres.

Her er vi ved kjernen av utfordringen. Om vi skal få ned kjøttforbruket må vi ta på alvor at samfunnet er rigget i en kjøttintensiv retning. Vi må erkjenne at de fleste ikke lykkes med å redusere kjøttinntaket på egen hånd, til tross for at viljen er der.

Det betyr at det er et stort potensial for å skape endring om samfunnet er villig til å legge til rette for det. Forbrukere må få mulighet til å handle etter holdningene sine.

Fra polarisering til kjøttkutt

Det er på tide å komme oss videre fra polariseringen som preger norsk debatt om kjøtt. Det er lite produktivt å sette norske bønder opp mot veganere. De fleste av oss hører ikke til i noen av de kategoriene. Vi trenger heller en saklig debatt om å spise mindre kjøtt.

Hvorvidt vi noen gang bør slutte helt å spise kjøtt vil forbli et åpent spørsmål en god stund til. Per i dag er det mer interessant å tenke på hvordan vi kan bedre tilrettelegge for et bærekraftig og næringsrikt kosthold med lavere mengder kjøtt.

(Kronikkforfatterne er forskere i prosjektet «MEATigation: Towards sustainable meat-use in Norwegian food practices for climate mitigation»)

LES OGSÅ:

Fermenterte grønnsaker er lovende medisin

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap