Populærvitenskap

Grynt, klikk og plopp er språket til grønngylten, har forskere ved Havforskningsinstituttet funnet ut av. De advarer om at støyende motorbåter kan skape trøbbel for fiskene.

Denne norske fisken grynter når den er klar for sex

POPULÆRVITENSKAP: De fleste som har ligget på en kai og fisket, kanskje med et knust blåskjell på kroken, har sannsynligvis sett en grønngylt. Neste gang du ser den, bør du også spisse ørene.

Publisert

Den fargerike leppefisken er ikke bare flott å se på. Den har også en fascinerende atferd, som har mange likhetstrekk med fugler.

Hannen bygger rede. Han stapper og fletter sammen et rede av utvalgte biter med tang. Når redebyggingen er ferdig endre hannens fokus fra husbygging til sex – gjerne med flere hunner, da han har plass til mange egg i redet sitt.

Grønngylt

  • Grønngylt er vanlig på Vestlandet, og er å finne fra norskekysten og helt ned til Marocco og vestlige deler av Middelhavet.
  • Grønngyltens føde består for det meste av ulike små krepsdyr og muslinger.
  • Grønngylt lever i fjæra og ned til ca. 30 meters dyp. Den kan bli opptil 25–30 cm, men er oftest 15–20 cm. De blir kjønnsmodne når de er 2–3 år gamle.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Når redet er fylt med egg, endrer fokus seg til barnepass. Så på den måten har han også likhetstrekk med den moderne mann.

Spiss ørene: Lyden av grønngylt kan høres over vann

Ikke nok med at den bygger rede – grønngylten lager også lyd. Lydene er så høy at den kan høres over vann, for eksempel når en sitter nær vannkanten på en brygge eller et svaberg om våren og sommeren. Lyden en hører, er litt som om noen klikker eller klakker med tungen.

Folk i Austevoll på Vestlandet har for lengst forstått at det er grønngylten som lager denne lyden; de kaller grønngylten «helleklakk». Men fenomenet var ustudert av forskere.

Helt til 2016, da ett Hjort-stipend gav oss muligheten til å studere grønngyltens fascinerende atferd og lyder i «helleklakkens rike», Austevoll. Vi er Karen Bussmann fra Tyskland, Karen de Jong fra Nederland og Anne Christine Utne Palm fra Norge. Vi kom sammen fra tre ulike land basert på vår felles fasinasjon for fiskeatferd og undervannslyd, og i vår iver etter å belyse Austevollingenes ur-kunnskap om fisken som klakker og klikker ved svaberg og under brygger. Nylig ble deler av studien vår publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Bioacoustics.

Forskerne studerte grønngylten i Haukanesvågen i Austevoll våren 2016. Her ser vi forsker Karen Bussmann som utfører lyd- og videoopptak i felt.

Er det virkelig grønngylten som lager klakkelyden?

Det vi ville finne svar på var om det virkelig var grønngylten som lager denne klakkelyden. Og i så fall, lager den flere lyder? Få har studert lyd hos hunnfisk – derfor undersøkte vi også om hunnene lager lyd og om hunnenes lyd skilte seg fra hannenes. Videre ønsket vi å finne ut i hvilke sammenhenger den brukte lyd, og om vi kunne finne en sammenheng mellom atferd og lyd.

Vi studerte grønngylten i Haukanesvågen i Austevoll våren 2016. Der fulgte vi grønngyltens atferd, både lyd og bevegelse, ved å sette opp videokamera og hydrofoner (mikrofoner under vann) ved grønngylt-reder.

Dype grynt før hunnen legger egg

Studien viser at grønngylt lager hele fire ulike lyder: grynt, dype grynt, klikk og plopp.

Videre fant vi at hver av lydene var koblet til en spesiell type atferd.

  • Klikk og plopp ble laget av både hanner og hunner. De ble i hovedsak brukt for å jage vekk artsfrender eller andre arter, som krabber eller fisk, som prøvde å stjele egg eller ble for nærgående.
  • Grynt brukes både av hanner og hunner i forbindelse med gyting. Vi så at hunner oppsøkte et rede, gryntet og svømte raskt av gårde. I slike tilfeller svømte hannen som eide redet etter hunnen, og dette førte ofte til gyting.
  • Det var kun hannene som laget dype grynt, og dette gjorde hannen ofte rett før hunnen la eggene i redet hans. Muligens er det hannens måte å signalisere til hunnen at han er klar.
Her ser vi et utklipp av video tatt av et grønngylt-rede, med en han i redet og noen hunner som sirkler rundt. Forskernes mikrofon syns også i bildet

Begge kjønn lager samme type lyder, men i litt ulik lydform. Det vil si at de trolig kan høre forskjell seg imellom på om det er en hunn eller en hann som lager lyden.

Studien viste at hanner og hunner gryntet vekselvis til hverandre mens de fulgte hverandre. En slik gjensidig lydutveksling tyder på at de har en form for kommunikasjon med lyd – eller språk.

Støy i havet kan overdøve naturlige lyder

Hvorfor er dette viktig å vite?

Menneskelig aktivitet tilfører mye støy til havet, for eksempel båtmotorer, mudring, oljeleting (seismisk skyting), vindmøller og annen marin aktivitet. Denne menneske skapte støyen kan overskygge havets naturlige lyder: lyden av bølger som bryter mot berg eller sand, lyden av en elvemunning, lyden av en predator som nærmere seg, lyden av en sverm med mat eller lyden av en make som lokker.

Alle disse lydene kan være viktig for et individs overlevelse – eller videreføring av gener.

Det er derfor viktig å få et bilde av hvilke lyder fisk og andre marine organismer lager, inkludert deres styrke og intensitet, og hva de bruker lyden til. På den måten får vi en bedre forståelse av hvordan vår støy kan påvirke marine arter og havets økologi.

I vår studie undersøkte vi også effekten av menneskeskapt støy på grønngyltens gyteatferd. Vi håper å få også disse resultatene publisert om ikke altfor lenge. Å kartlegge lydene grønngylten lager, var likevel et nødvendig første steg.

Vil du høre grønngylten?

Da kan du finne videoopptak med lyd på artikkelsiden til forskningsprosjektet. Du må trykke på «supplemental material» og på piltastene for å finne de ulike videoene.

Powered by Labrador CMS