Ekkolodd er i dag en integrert del av fangstmetoden til fiskeflåten og et viktig hjelpemiddel i havforskningen i alle verdenshav.

Et nytt ekkolodd kan gjenkjenne akkurat hvilken fisk du seiler over

POPULÆRVITENSKAP: Dette er et revolusjonerende arbeid.

I havet forplanter lyd seg over langt større avstander enn lys, og lydbølgene reflekteres når de treffer for eksempel fisk og dyreplankton. Ekkoene fra fisken fremstår både som lag og enkelt punkter på skjermen på ekkoloddet. I dag anvender forskere en trål og ekkolodd når de gjennomfører undersøkelser for å identifisere hvilke arter som finnes i et havområde.

Ekkolodd-teknologi i rivende utvikling

Tråling gir imidlertid usikker informasjon fordi eksempelvis fisk og krill kan unnvike trålen, på grunn av støy, lys og trykkbølger fra skipet og trålen. Det ville derfor være en stor fordel om man i stedet kunne bruke lydløse autonome fartøyer med et påmontert ekkolodd til å kartlegge ulike marine arter. Dette er imidlertid ikke mulig med dagens vanlige ekkolodd fordi de sender lyd på enkelt-frekvenser. Det innebærer at man kun kan konstatere at det finnes ulike størrelsesgrupper av fisk og andre marine arter i et havområde.

Det som imidlertid er gledelig og spennende er at det for tiden pågår en rivende utvikling innen ekkolodd-teknologien.

I et prosjekt vi har kalt AZKABAN tok vi i bruk en nylig utviklet bredbåndsteknologi fra Kongsberg. De nye bredbåndsekkoloddene sender ut lyd over et bredt spekter av frekvenser. Det bredere frekvensområdet gir flere målinger av tilbakesprett av lyd. Det gir muligheter for å bestemme hvilken fisk eller planktonart som registreres av ekkoloddet.

Man kan si at de ulike marine artene gir ulike ekkobilder. Fra eksperimentene har forskerne nå startet en prosess for å etablere et referansebibliotek. Det kan brukes til å lage akustiske modeller for å identifisere og beregne mengde og størrelse på polartorsk, torsk, krill og andre større plankton arter. Dette er et revolusjonerende arbeid.

Utenlandske forskere nektes Norgesreise

AZKABAN er et delprosjekt under DeepImpact-prosjektet ledet av UiT – Norge arktiske universitet. Over 25 forsker fra flere nasjoner skulle delta i prosjektet for å studere hvordan naturlig og kunstig lys påvirker krill og plankton i polarnatta.

Eksperimentene skulle utføres i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund og ved hjelp av flere autonome fartøyer med lysmålere og ekkolodd skulle man studere effekten av kunstig lys på marine dyr i polarnatta. Det kunstige lyset skulle komme fra et skip og lyskastere fra kaia.

Så kom pandemien og det ene utenlandske universitetet etter det andre nektet sine forskere å reise til Norge. Da sto man igjen med to doktorgradsstudenter som måtte gjennomføre sine akustiske eksperimenter for å kunne fullføre sine studier. Det ble bygget et bur som krill og plankton skulle oppbevares i under eksperimentet. Buret var 8 meter høyt og 2x2 meter bredt. Det var designet av de to doktorgradsstudentene og bygget på Havbruksstasjonen utenfor Tromsø hvor også de første test-eksperimentene ble utført.

Buret senkes ned i havet.

Kreativ ekspertise

AZKABAN

AZKABAN er et NFR Arctic Field Grant prosjekt ledet av Muriel Dunn og med bidrag fra Chelsey McGowan-Yallop (ved SAMS i Skottland). Dunn gjennomfører sitt PhD prosjekt som del av Akvaplan-nivas GLIDER prosjekt, finansiert av ConocoPhillips (https://www.akvaplan.niva.no/prosjekter-nettverk/glider/). AZKABAN er også tilknyttet UiTs NFR prosjekt "DeepImpact" https://www.mare-incognitum.no/deep-impact/, Marine Alliance for Science and Technology Scotland og Ocean Frontier Institute" ved "Scottish Association for Marine Science" (SAMS). I tillegg deltar Havforskningsinstituttet ved Geir Pedersen samt "Memorial University of Newfoundland" ved Maxime Geoffroy

AZKABAN-buret ble transportert til Ny-Ålesund som en haug med metall-stag sammen med nett i forskjellige størrelser som skulle monteres på rammen. Monteringen var ingen enkel sak, men takket være en stor garasje hos selskapet Kings Bay, en 40 tonns kran, kreativ ekspertise og stort engasjement fra personell fra Kings Bay, lot alle praktiske utfordringer seg løse.

FF Helmer Hanssen gjorde en stor innsats for å fiske krill som ble overført til buret som ble heist ut i sjøen med den store kranen. Den lille AZKABAN-gruppen fikk også viktig assistanse fra teknisk personell og forskere fra UiT som var om bord FF Helmer Hanssen. Krill og annet dyreplankton ble transportert i stamper med en liten båt og overført til buret.

Unike data

Det hele foregikk fra kaia i Ny-Ålesund. På det kaldeste, hvis man tok med effekten av vinden, ble det beregnet en opplevd temperatur på minus 30 grader. Men kulde og slit ble fort glemt da målingene ble super-vellykkede, og forskerne for første gang hadde skaffet unike data for akustisk identifikasjon av krill og dyreplankton.

Sammen med det som en av doktorgradsstudentene omtaler som «verdens mest erfarne feltassistent», den 73 år gamle polarforskeren Stig Falk-Petersen, kunne de to studentene reise hjem, lykkelige for å ha fremskaffet verdifulle data til sine doktorgrader.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS