Solen er på vei tilbake i nord. Når vinteren er over i den delen av Arktis hvor havet er dekket av is, finner det sted en voldsom produksjon av ulike arter når isen tiner. Først og fremst dukker det opp planteplankton som er mikroskopiske alger i havet.

Akkurat som plantene på landjorda, anvender planteplankton sollyset og karbondioksid til å produsere organisk materiale. Uten planteplankton ville det ikke vært mye liv i havet. Planteplankton blir spist av dyreplankton, krill og små krepsdyr. Disse igjen utgjør mat for små fisker som igjen er mat for større fisk og sjøfugl.

Oppblomstringen av planteplankton i Arktis foregår over en veldig kort periode, fra to til fire uker. I denne perioden foregår det en heftig aktivitet i vannmassene.

Klimaendringene påvirker lys og temperatur

Miljøforholdene i Arktis er i rask endring på grunn av klimaendringer, som påvirker temperaturen i sjøen, havstrømmer samt oksygen- og saltnivået i havet. Siden 1980-tallet har sjøtemperaturen i Barentshavet økt med 1,5 grad, mens den isfrie perioden er blitt forlenget med 3–4 måneder.

Innstrømming av varmt vann fra Atlanterhavet og Stillehavet har også betydning for isutbredelsen. Økt havtemperatur virker inn på både mengden isdekke og tykkelse på sjøisen. Begge forholdene øker mengden lys i sjøvannet.

Fordi planteplankton er så avhengig av lys og næringsstoffer, så kontrolleres hele deres oppblomstring av temperatur og lysforhold. Planteplankton reagerer umiddelbart på endring i en av disse faktorene. Det gjør at timingen på oppblomstringen på våren endres, og det får konsekvenser for resten av økosystemet. Samtidig som redusert isdekke og tykkelse på sjøisen vil øke lysmengden i sjøvannet, vil klimaendringer også bidra til mørkere hav. Forklaringen er at økt avrenning fra land via elvene vil føre til brunere havvann der elvene løper ut. En studie viser at økt havtemperatur og mørkere vann har forsinket våroppblomstringen av planteplankton med 3 uker.

Mørkets fyrste flytter lenger nord

Dyreplankton er en samlebetegnelse på mange ulike virvelløse dyr som i hele eller deler av livssyklus befinner seg i de frie vannmassene. Som andre dyreplankton beiter krill på planteplankton og er avhengig av våroppblomstringen av planteplankton.

Krill beiter også på dyreplankton og er selv en sentral føde for alt fra fisk, sjøfugl til blåhval. Krill kan gjennomføre betydelige forflytninger i vannmassene. Om dagen befinner de seg i dypet for å unngå å bli spist av rovdyr, mens de i skumringen kan vandre flere hundre meter for å beite nær overflaten om natten. På grunn av dette blir krill omtalt som «mørkets fyrste».

Krillen har tradisjonelt ikke reprodusert seg i Barentshavet, men dette kan endre seg med varmere hav. Krill i nordområdene er subarktisk, og den går sjelden inn i rent arktisk vann. Men, med et varmere klima finner forskerne en økning i krillbestandene i Barentshavet. Dette kan være positivt. Krill har 50 prosent fettinnhold og er viktig for å opprettholde god vekst hos fisk.

Torskens nødvendige havstrømmer endres

Norges viktigste kommersiell art er den nordøstarktiske torsken, eller skrei. Skreien har tilhold i Barentshavet, men som vi vet fra barnesangen så er den «født i Henningsvær». Skreien kommer inn til Lofoten for å gyte og så er det opp til torskelarvene å komme seg tilbake til Barentshavet. Larvene er ikke svømmedyktige så de må få hjelp av havstrømmene. De kan reise via smale sund i indre deler av Lofoten, den lange veien rundt Røst, eller gjennom Moskstrømmen sør for Lofotodden.

Klimaendringene fører til endringer i havstrømmene som igjen vil ha innvirkning på torskelarvenes reise ut i Barentshavet. Forskere finner også at det foregår en storskala endring i gyte- og oppvekstområder som følge av klimaendringer. Det fører til endringer i distribusjon av marin fisk endringer i tilgang på mat. I Barentshavet har forskerne også funnet at endringer i dyreplankton-samfunn resulterer i et mindre produktivt økosystem og at de lokale fiskeartene kan bli fortrengt av sørlige arter.

Torsken drar nordover

Mengden fisk som vokser opp årlig er helt avhengig av at dyreplankton er til stede. Fiskelarven svømmer bare blindt rundt med munnen åpen, i håp om at det finnes tilgjengelig mat foran nesen på den. Klimaendringer kan resultere i at denne timingen endres, og forskere ser allerede at denne timingen av planteplankton og dyreplankton er endret Arktis.

Dette har også vært studert i Nordsjøen hvor rekrutteringsnedgang til torskebestanden er satt i sammenheng med lite tilgjengelig raudåte (Calanus finmarchicus) for torskelarvene. Klimaendringene bidrar også til at sjøvannet får enn høyere temperatur enn det som er torskens preferanse. Det fører til at torsken beveger seg nordover og forskerne undersøker nå om dette kan ha negative effekter på arktiske arter som polartorsken.

Vinnere og tapere

I perioden 2004-2012 så man en økende andel arter i Barentshavet, langt nord for det som er deres vanlige tilholdssted. Dette gjaldt ikke kun atlantisk torsk, men også andre arter som makrell, lodde, sild, dypvannsuer, gapeflyndre og hyse i Barentshavet.

I en rapport fra FNs klimapanel fra 2014 ble det estimert at marine fisk kan forflytte seg opp til 40 kilometer per år. Forskere ved Havforskningsinstituttet finner at fiskesamfunnene i Barentshavet har forflyttet seg fire ganger raskere enn dette i perioden 2004–2012.

En økning i fiskearter som atlantisk torsk, hyse og dypvannsuer i den arktiske delen av Barentshavet endrer økosystemet. Det fører til endringer for hvem som spiser hvem. Torsk er den arten som jakter på flest byttedyr i Barentshavet. Samtidig blir den også selv spist av mange fisker og sjøpattedyr. Nye arter i nord innebærer nye koblinger mellom hvem som spiser hvem, hvor noen arter blir vinnere og andre tapere.

Må myndighetene redusere torskekvotene?

Ikke alle arter kan forflytte seg, fordi de er avhengig av helt spesielle gyteforhold. Lodda som gyter utenfor kysten av Finnmark for eksempel, kan ikke med letthet søke tilhold lenger nord dersom temperaturen i havet blir for høy for dens preferanser. Det vil si, de kan migrere nordover til kaldere farvann for å beite, men de vil måtte ta turen sørover igjen for å gyte. Arten vil bruke mye energi på denne reisen og det vil kunne påvirke dens gyte-suksess.

Vi vet mye om de marine økosystemene i nord, men det knytter seg også stor usikkerhet til endringer som følge av klimaendringer og annen menneskelig påvirkning. Det er dette klimaet myndighetene må operere i for å finne en balanse mellom verdiskaping og bærekraftig forvaltning. Dersom oppvekstforholdene for torsk endres, vil det kunne bli et spørsmål for myndighetene om vi må være føre var og redusere torskekvotene for å beskytte bestanden.

Referanser:

Fossheim, M., Primicerio, R., Johannesen, E. et al. Recent warming leads to a rapid borealization of fish communities in the Arctic. Nature Clim Change 5, 673–677 (2015).

Opdal, AF., Lindemann, C., Aksnes DL. Centennial decline in North Sea water clarity causes strong delay in phytoplankton bloom timing. Glob Change Biol. 2019; 25:3946–3953.