Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I dag er Den internasjonale romdagen. EU har i mange år påpekt roms marginaliserte situasjon i Europa.

Mange romer lever nemlig i ekstrem fattigdom, ofte i segregerte bosettinger med mangelfull infrastruktur som rent vann, elektrisitet og sanitære forhold. De blir diskriminert både i arbeidslivet og i utdanningssystemet, noe som fører til høy arbeidsledighet og lavt utdanningsnivå.

I mange land går rombarn i segregerte skoler eller opplever mobbing og ekskludering i ordinære skoler. 

Helsetilstanden blant rom er også betydelig dårligere enn i majoritetsbefolkningen, med kortere forventet levealder og høyere forekomst av kroniske sykdommer.

Videre skaper manglende politisk representasjon og historisk undertrykkelse en dyp mistillit til offentlige institusjoner, noe som ytterligere vanskeliggjør inkluderingsarbeidet. 

Mye å lære for norske myndigheter

For å styrke deres situasjon med varige endringer, trengs det samarbeid på tvers av landegrenser, fagfelt og sektorer – og ikke minst politisk støtte og systemendringer.

Vår forskning med bidrag fra norske, tsjekkiske og slovakiske forskere viser at internasjonalt samarbeid kan bidra til systematisk styrking av marginaliserte romsamfunn i flere land.

Norske myndigheter kan lære av Slovakias erfaring med langsiktig relasjonsbygging og deltakelse basert i lokalsamfunnene. Et konkret eksempel på vellykket langsiktig relasjonsbygging i Slovakia er prosjektet i Lunik IX i Košice, hvor sosialarbeidere har vært kontinuerlig til stede i over 15 år.

Her etablerte de først kontakt gjennom lavterskel tjenester som daglige besøk og praktisk hjelp med myndighetskontakt. Over tid bygget de tillit ved å vise respekt for lokalsamfunnets egne ønsker og behov, framfor å påtvinge ferdige løsninger.

Sosialarbeiderne rekrutterte lokale romrepresentanter som mediatorer som skulle fungere som bindeledd mellom rom og majoritetssamfunnet, og lærte dem opp. Slik økte de gradvis effektiviteten av arbeidet.

De etablerte også regelmessige fellesmøter der romsamfunnet selv kunne definere prioriteringer og løsninger.

Dette langsiktige nærværet har resultert i en utvikling fra mistillit til aktivt samarbeid, og fra avhengighet til selvorganisering, hvor lokalsamfunnet nå selv driver flere av de opprinnelige initiativene, inkludert et mentorprogram for ungdom og et kvinnekooperativ.

Tre styrker med norske modeller

Samtidig kan norske modeller for finansiering og systematisk inkluderingsarbeid styrke bærekraften i slovakiske tiltak.

1) I Norge kombinerer myndighetene langsiktig basisfinansiering med målrettede prosjektmidler. Det sikrer både stabilitet og fleksibilitet i arbeidet. Den langsiktige finansieringen, ofte over 3-5 år, gir rom for å bygge tillit og se resultater som krever tid.

2) I tillegg legger norske myndigheter vekt på tverrsektoriell finansiering der ulike departementer og direktorater samarbeider om felles mål, slik at inkluderingsarbeidet blir helhetlig og adresserer sammensatte problemer.

3) Den tredje styrken er bruken av resultatbasert tilskudd med tydelige, men realistiske indikatorer som balanserer ansvarliggjøring med lokal autonomi. Norge sørger også for at rom selv er med i utformingen og evalueringen av tiltak.

Denne kombinasjonen av langsiktighet, helhetlig tilnærming, lokal forankring og brukermedvirkning gjør norske finansieringsmodeller særlig egnede for overføring til land som Slovakia, hvor fragmentert og kortsiktig finansiering ofte hindrer bærekraftig utvikling.

Ved å kombinere norske erfaringer fra inkluderingsarbeid med slovakisk og tsjekkisk lokalkunnskap, kan vi skape mer robuste modeller for sosialt arbeid for minoriteter i Europa.

Utdanning og bolig må på plass

Norge og Slovakia har svært forskjellige utgangspunkt i arbeidet med minoriteter. Mens Norge har en velutviklet velferdsstat og relativt sterk økonomisk støtte til inkluderingstiltak, står Slovakia overfor større økonomiske utfordringer når de skal jobbe med utbredt diskriminering av rombefolkningen.

Vårt tverrfaglige forskningsteam, ledet av Michal Kozubík fra Slovakia og med Alena Hricova fra Tsjekkia og undertegnede, gjennomførte dybdeintervjuer med 11 slovakiske sosialarbeidere. Vi fant at deres konkrete strategier skaper endring:

1. Utdanningsprogrammer: Ved å gi rombefolkningen bedre økonomisk forståelse, for eksempel hvordan de kan spare vann, får de bedre kontroll over egen økonomi og hverdag. Veiledning om grunnleggende økonomistyring hjalp rom ut av fattigdomssyklusen.
2. Rollemodeller: Sosialarbeidere er til stede og bygger tillit i lokalsamfunnet over tid og fungerer som rollemodeller som rombefolkningen kan observere og lære av. De viser vei.
3. Boligforvaltning: Ved gradvis å overføre ansvar for boliger og bygninger til rombefolkningen, lærer de bolig-/bygningsforvaltning – et betydelig skritt mot empowerment og selvstendighet.

Sosialarbeidere har særlig sett betydelige resultater på boligfeltet når romsamfunn gradvis tar over styringen. I rapporter fra Slovakia viste sosialarbeidere til at leietagere først fikk hjelp med å betale ned gjeld og komme à jour med husleie og regninger. Slik fikk de en mer stabil boligsituasjon.

I neste fase reparerte og oppgraderte de boligblokkene. I den tredje fasen blir boligene etablert som en selvstendig juridisk enhet (borettslag eller sameie) hvor romsamfunnet selv tar ansvar for forvaltningen av bygningene, med styrerepresentasjon og administrasjon. Det endelige målet er at rom selv skal eie leilighetene og forvalte bygningene.

Dette arbeidet illustrerer godt hvordan empowerment-tilnærmingen fungerer på mesonivå, hvor hele lokalsamfunnet gradvis får økt selvstendighet og ansvar for egen bosituasjon.

Lokalt samfunnsråd med romrepresentanter

Tross begrensede ressurser, oppnådde slovakiske sosialarbeidere bemerkelsesverdig framgang, særlig innen boligforvaltning og økonomisk rådgivning. I samarbeid med lokalsamfunnet ledet de oppgraderinger av leilighetsbygg. De etablerte samfunnsråd med romrepresentanter.

Resultatene viser seg særlig på tre hovedområder: økt selvstendighet, forbedring av lokalmiljøet, og bærekraftig utvikling.

Sosialarbeidernes langsiktige engasjement skapte permanente endringer i romsamfunnenes sosiale og økonomiske forhold. Etter tiår med empowerment-tilnærming, fungerer sosialarbeiderne i dag i hovedsak som ledsagende fagpersoner.

Resultatet er at er samfunnene er i stand til å opprettholde fremgangen på egen hånd - empowerment-modellen har med andre ord skapt varige endringer.

Varig endring krever internasjonalt samarbeid

Lokale fremskritt er sårbare uten politisk støtte og systemendringer. I Norge har myndighetene gitt offisiell beklagelse til den norske rombefolkningen for ekskluderingspolitikken som ble ført mot norske rom før og etter andre verdenskrig, og følgene dette fikk.

I Slovakia utnytter derimot politikere ofte de antiziganistiske holdningene som finnes blant folk i sin egen politiske mobilisering; det skaper et miljø der rasisme mot rom blir akseptabelt. En slik kontekst hindrer solidaritet og samfunnsendring.

Skal vi skape bærekraftige løsninger som sikrer inkludering av marginaliserte grupper i hele Europa, må vi samarbeide internasjonalt, lære av hverandres erfaringer og jobbe sammen for endringer på både mikro- og makronivå.

Referanse:

• Kozubík, M., Tokovska, M., Hricová, A., Šolcová, J., Hanková, M., Minarovičová, K., & Kroutilová Nováková, R. (2025). Roma community-based empowerment does matter! A qualitative study of social workers' experiences with the empowerment process of social workers in central Slovakia. Kontakt, 27(1/2025), 54-61. doi: 10.32725/kont.2025.003

Les også:

Eldre blir mishandlet i sine egne hjem. Hvordan kan vi få slutt på det?

Langt flere unge utsettes for kriminalitet enn vi trodde