Italia går med stort underskudd. Likevel er det ingen debatter der om hva prisen av et menneskeliv er, og om nedstengningen av landet er verdt det. Hvert døgn ender flere hundre italienere i den sørgelige statistikken over antall døde. Butikker og restauranter har vært stengt i flere uker. Gatene er folketomme.

I både Sverige og Norge har det vært debatter om hvilken kostnad tiltakene har, og til hvilken nytte. I Italia har det ikke vært slike debatter. I Italia ble den menneskelige krisen raskt alvorlig. Norge er så langt ikke like hardt rammet, og det er kanskje derfor det er flere i Norge som stiller spørsmål ved om tiltakene er verdt det.

De eldre motiverer de yngste til å følge strenge regler

Det er flest eldre som dør i Italia. Eldre har høyere status enn i Norge. Det kan spille inn i debatten. I Italia er eldre mer sentrale og har større makt i befolkningen enn i Norge. Italia er et mer hierarkisk samfunn, og eldre er et referansepunkt for lærdom som man lytter til.

Tallene på syke og døde er nok grunnen til at debatten om kostnadene ved tiltakene har hatt mindre fokus i Italia enn i Norge. Vi har personlig ikke lest eller hørt om italienske samfunnsøkonomer som har hevdet at tiltakene koster mer enn det vi «sparer» av menneskeliv, noe som ble hevdet av enkelte norske og svenske økonomer. Men rollen de eldre har i det italienske samfunnet kan ha spilt en rolle for eksempel for å motivere de yngste til å respektere de strenge reglene som nå er i bruk.

Et eksempel: President Mattarella hevdet i sitt brev til folket at Italia nå mister en generasjon av eldre som er et referansepunkt for yngre generasjoner i deres liv.

Krisen har rammet der økonomien er best

Butikker og restauranter har vært stengt i flere uker i Italia. Gatene er folketomme. Det får betydning for økonomien. Italia er som land svært delt mellom nord og sør. Krisen har rammet nord i landet. Det er relativt få i sør som er syke. Nord er den ressurssterke delen av landet med mye næring og industri. Det er her pengene tjenes. Landet rammes derfor hardt økonomisk. Fabrikkene har vært åpne inntil de siste dagene, men nå er flere av dem stengt.

Økonomien er svært usikker, men det er mange sektorer det går bra med slik som matvarer, produksjon av helseutstyr og lignende. Mange har også omstrukturert produksjonen for å hjelpe til med det som trengs innenfor helse. Det produseres på høygir. Til og med Prada, Gucci og Ferrari deltar. Det er en stor industriell dugnad i landet.

Også i Italia jobber folk på hjemmefra, selv om det er en lavere prosent av arbeidskraften som gjør det. Det skyldes to ting. Det ene er at kapasiteten på bredbånd er vesentlig dårligere enn i Norge. Det andre er at arbeidslivet i Italia er mindre basert på smarte samarbeidsformer. Situasjonen i Italia er alvorlig, og usikkerheten i seg selv skaper problemer. Ingen vet når de vanlige forbrukerne kommer tilbake til sitt vanlige forbruksmønster.

Tiltaket for hjelpe næringslivet er ikke tilstrekkelig

Italienske myndigheter har også kommet med tiltak for hjelpe italiensk næringsliv. Det er lansert en pakke som heter «kurer Italia». Den kommer fra myndighetene, og er på 290 milliarder norske kroner. Det er en kraftig krisepakke, men det er mest sannsynlig ikke tilstrekkelig. Situasjonen kommer til å vedvare i ganske mange uker.

I starten av krisen var det mye uro knyttet til om EU ville støtte Italia. Det gjøres nå ved at en pakt mellom landene som begrenser underskudd i offentlig pengebruk er midlertidig opphevet. Italia kommer til å ha et stort underskudd i år, og har fått lov av EU til å gjøre det. Uten EU ville Italia etter all sannsynlighet fått store problemer med å betjene gjelden.

Det finnes robuste sosiale permitteringstiltak hvor man får med 80 prosent av lønnen. Det er også mulig å få kriseforeldrepermisjon med lønn i 15 dager for barn under tolv år. Den italienske velferdsstaten er egentlig ikke så dårlig.

Problemet i Italia er at en større del av økonomien er uformell, og dermed ikke omfattet av tiltakene på samme måte. Det er mange mennesker som ikke har anstendige kontrakter. Vi tenker her på arbeidsforhold som for eksempel Foodora hvor man får betalt gjennom en app, men hvis ingen bestiller, får man ikke betalt. Dette er arbeidsforhold som ikke omfattet av krisepakken, og disse menneskene blir veldig hardt rammet.

De kriminelle sliter også

Økonomien knyttet til kriminell virksomhet sliter. Det er etter min mening bra. Import og salg av narkotika som er også kraftig redusert nå. Historien har dessverre vist at mafiaen har tjent mye i krisesituasjoner. Staten må i krisetider kjøpe og bestille ting raskt, og har ofte ikke tid til å gå gjennom vanlige anbudsrunder. Mafia og andre kriminelle har tidligere tjent på at forsiktigheten er lavere fordi de har klart å komme med gode tilbud på kort tid.

Mafiaen er inne i hele den italienske økonomien, men spesielt i sør. Sør-Italia ble i mange år styrt av spanske kongeriker. Det har ikke vært noen liberale reformer slik nord har gjennomgått, og sør har lenge vært styrt på en måte som ikke er fremtidsrettet. Sør har mye mer fattigdom, og Italia som stat ikke klart å motvirke det. Landet er delt, og ser ut til å forbli slik.

Noen positive virkninger

Vi tror ikke denne midlertidige krisen vil føre til altfor store endringer for næringslivet på sikt. Italias økonomi er mer mangfoldig enn i Norge hvor økonomien er basert på eksport av råvarer. I Italia er turisme, bilproduksjon, IKT, klær, farmasi og matvareindustri viktig for landet. Det er en variert struktur i Italia, og det er veldig bra.

Det er noen paradoksale gode effekter ved børsfall og reduksjon i formuer som vi opplever i disse tider, siden det fører til en jevnere fordeling av kapitalinntekter i befolkningen. Historisk sett har pandemier, slik som spanskesyken som førte til svært høye dødstall, betydd mye for fordeling fordi det reduserer ulikhetene ved at antallet arbeidstakere reduseres og lønninger går opp.

Italia har hatt en økonomi som er tynget av gjeld. Støtten fra EU om oppheving av strenge regler som begrenser offentlig pengebruk gjør at Italia kan kjøre med underskudd. Når krisen er over, kommer sannsynligvis EU til å stramme inn. Da kan det oppstå en ny krise som blir like alvorlig som pandemien. Det er sårbart å få innstramminger når økonomien er på vei opp. Støtten til EU har vært lav i flere år, og korona-krisen er også en krise for EU. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg og om krisen fører til at Europa står sammen.

Les også denne artikkelen fra Fafo:

Kriseforsker: – Denne gangen vil ikke Norge gå klar av stormen