Valget i USA 5. november 2024 har lenge vært omtalt som et skjebnevalg, ikke bare for USA selv, men for hele Vesten. 

Etter hvert som valgresultatene har tikket inn i løpet av natten og dagen, kan man konstatere at Trump vinner valget, og det til tross for alle advarsler både fra hans motstander Kamala Harris og en rekke eksperter om at Trump er fascist og farlig for landet.

Ordet fascist er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Trumps tidligere reiseforbud rettet mot muslimer, og hans beskrivelse av migrasjonen fra Latin-Amerika som en slags invasjon, vekker riktignok mange assosiasjoner med antisemittismen under andre verdenskrig, hvor enkeltgrupper i samfunnet blir syndebukker for alt som ikke er bra i landet. 

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Intellektuell røst fra mellomkrigstiden

Forsøket på å kuppe valget i 2020 med bruk av vold vekker også assosiasjoner med mellomkrigstiden. Trumps fremtoning mot sine motstandere med bruk av trusler, latterliggjøring og store gestikuleringer finner også sin parallell med 1930 årene, slik også samlingen av folk ved Madison Square Garden i New York nylig var.

Et av de viktigste likhetstrekkene er imidlertid at intellektuelle røster fra mellomkrigstiden, og som vi assosierer med fascisme og Mussolini (og Hitler), ser ut til å ha blitt populære i sosiale medier. 

Særlig en forfatter synes viktig i den forbindelse: Julius Evola. 

Evola var en italiensk forfatter i mellomkrigstiden og forbindes ofte med raselæren til Mussolini. Selv hevdet han imidlertid ikke at han var tilhenger av fascismen, men tradisjonalisme, etter inspirasjon fra René Guénon som var grunnlegger av tradisjonalismen. 

I sin bok «The Revolt Against Modernity» som kom ut i 1934 tok Evola avstand til moderniseringen som han mente tok mennesket bort fra det spirituelle og med mer fokus på det materielle. 

Både han og Guénon kritiserte moderniseringen for å ødelegge kastesystemet med den konsekvens at mange ikke lenger visste hva de skulle bli eller opplevde tilhørighet. Når det gjelder kvinnen, var Evola tydelig på at hun var å betrakte som mannens eiendom, og han forsvarte islams praktisering av harem, og også voldtekt. 

Til slutt hevdet både Evola og Guénon at vi dessuten var på vei ut i en mørk tid, men at historien er syklisk og at man gjennom en nært fremstående krig, kunne gjenreise storhetstiden til en tid hvor religion, tradisjoner, hierarki og familie står i fokus.

Steve Bannon i kulissene

Så hva har så Evola og tradisjonalismen med Trump å gjøre? Et viktig stikkord her er Steve Bannon – Trumps tidligere sjefstrateg og som fikk æren for at Trump og MAGA-kampanjen vant valget i 2016. 

Selv om mange anså Bannon som historie det øyeblikket han ble sparket ut av det hvite hus i 2017, har han hele tiden vært i kulissene til Trump, inkludert under stormingen av kongressen 6. januar 2021. 

I perioden 2017 til 2020 reiste dessuten Bannon rundt om i Europa for å samle høyrepopulistiske ledere i organisasjonen sin «The Movement», og han har hatt nære bånd til Alt-Right bevegelsen i USA, samt forbindelser til Europas ytre høyremiljøer tilbake til 1990-tallet. 

I en tale for Vatikanet i 2014 refererte Steve Bannon til Julius Evola og hevdet at Vesten sto overfor en krise, og at det ville kreve en global krig for å redde Vesten og vestlige tradisjoner og kulturarv fra ødeleggelse. 

Det er denne krigen Trump nå er satt til å lede – gjenreisningen av USA (Make America Great Again), men også av hele den vestlige kristne kulturarv.

Kamp på liv og død

Interessant nok er ikke det så ulikt det vi ser fra Putins side og ønsket om å gjenreise Russlands storhetstid. I den forbindelse er det verdt å merke seg at Steve Bannon og Aleksander Dugin møtte hverandre i de ytre høyrepolitiske miljøene i Europa på 1990-tallet. 

I likhet med Bannon er også Dugin stor tilhenger av Evola og tankegodset til tradisjonalismen, og omtales som «Putins hjerne». I boken «The Fourth Theory», kritiserer Dugin globaliseringen som han mener trer vestlige verdier og tankegods over resten av verden. 

Han spår derfor en kamp på liv og død mellom Atlantismen/liberalismen på den ene siden (med sjømakten USA i spissen) og landmakten Russland og tradisjonalismen på den andre. Han lanserer dermed som motsats til de øvrige ideologiene, en fjerde ideologi: tradisjonalismen.

Mens fascismen/nazismen fokuserte på staten og nasjonen, kommunismen på klasse, liberalismen på individet og individualismen, legger denne fjerde ideologien vekt på tradisjonelle verdier som familie, religion, tradisjon og hierarki, hvor kvinner er underordnet mannen. 

Dette mener Evola alle religioner deler og utgjør altså en slags ur-religion. Et felles grunnlag for alle religionene, som hver for seg likevel er unike og forankret i særegne geografiske, økonomiske, politiske og sosiale forhold.

Med en slik forståelse og verdensanskuelse er det kanskje ikke så rart om Trump klarer forhandle med statsledere man generelt sett har vurdert som demagoger. 

Motstand til immigrasjon, svekkelse av rettigheter til abort, negativt kvinnesyn, og fiendtlig retorikk knyttet til LHBTQ, i kombinasjon med forfekting av et kristen-konservativt tankegods, med familien i sentrum, er alle sentrale elementer i Trumps og Vances valgkampanje og nettopp tradisjonalismen. 

Derfor var det viktig å vise fram barnebarn og familie under valgkampanjen til Trump, og at Melanie generelt sett holder seg i bakgrunnen til sin mann, men tydelig erklærte på møtet i New York at det som nå skulle skje ville ha betydning for våre familier i mange tiår fremover. 

Dette forklarer også hvorfor ikke bare hvite, men også deler av den svarte befolkningen – og særskilt menn – stemmer på Trump. Godt hjulpet av konspirasjonsteorier om «den dype staten», sosiale medier og algoritmer har altså dette tankegodset spredt seg som ild i tørt gress, ikke bare i USA, men også til Europa og Norge, og fenomener slik som mannosfæren og trad-wives må også forstås i et slikt lys.

Kan bli farlig

Trumps seier i natt er med andre ord en seier til tradisjonalismen. Det kan fort bli farlig. Ikke bare for migrantene, men for alle oss som er opptatt av liberaldemokratiets levekår. 

Om bare en brøkdel av det Project 2025 foreslår, blir en realitet, vil Trump innen kort tid ha tatt grep som vil kunne bety spikeren i kisten for det amerikanske demokratiet og bane vei for et nytt Amerika, med en administrasjon bestående av lojalister og familiemedlemmer og hvor muslimer og andre deporteres. 

Hvordan dette vil virke inn på vår NATO-allianse og også samarbeidet innenfor EU gjenstår å se, men i verste fall kan dette bety at også Europa vil komme til å gå i en mer høyrekonservativ, religiøs og tradisjonalistisk retning. 

Konturene av dette ble allerede synlig i forbindelse med valget til EU-parlamentet tidligere i år. Slik sett kan det se ut som tradisjonalismen er et problem av internasjonal skala i vår tid.