Det skjer fra tid til annen at dommeravgjørelser i skihopp utfordres, slik det skjedde da Halvor Egner Granerud i desember 2020 tapte VM-tittelen i skiflyging med 0,5 poeng. Det ble diskusjon om riktig dømming i NRKs studio, men diskusjonen dreide fort i retning av om dommerne der de sitter i tårnet egentlig ser hopperne godt nok. Siden de fem dommerne ser utøverne fra samme sted er kanskje dette et mindre problem enn om dommerne belønner sine landsmenn -og kvinner bedre enn utenlandske konkurrenter.

Norske kommentatorer og eks-hoppere er forsiktige med å komme med slike påstander, men er det bare uttrykk for norsk naivitet?

Har sjekket 77 000 dommerskjemaer

I skihopping måles hopplengden elektronisk, mens hoppernes stil bedømmes av fem dommere. Høyeste og laveste karakter strykes for å minimere nytten ved sjåvinistisk dømming.

Sammen med tyske forskere har Alex Krumer ved Høgskolen i Molde nylig undersøkt om ulike lands dommere faktisk belønner sine egne bedre enn konkurrentene i internasjonal skihopping. Forskerne tok for seg alle dommerskjema fra herrenes VM- og OL- og verdenscupkonkurranser fra sesongene 2010/2011 til 2016/2017. Nesten 77 000 dommerskjemaer ble gjennomgått.

En tilsvarende studie fra 2006 viste at dommerne tildelte signifikant flere stilpoeng til sine landsmenn enn til konkurrentene. Nå, 15 år senere er dette kanskje ikke et problem?

Sjåvinisme i skihopping

Som grafen nedenfor viser, er sjåvinisme fremdeles en faktor i skihopping. Dette gjelder ikke norske og finske dommere, mens franske, tsjekkiske, polske og særlig russiske dommere ser ut til å favorisere sine egne. Russiske dommere gir i gjennomsnitt over 0,2 flere poeng til sine egne hoppere sammenlignet med de andre dommerne i panelet.

0,2 poeng kan virke lite, men det er viktig å huske på at dommerens karakter blir strøket dersom den avviker for mye fra de andre dommernes. Det er i tette konkurranser som den i skiflyging-VM at fristelsen til å gi et halvt poeng mer til egen favoritt kan avgjøre hoppernes plassering.

Aksepten for å bryte regler varierer mellom land

Studien viser også at kurven i tabellen samsvarer godt med den såkalte Corruption Perceptions Index. I land med mer korrupsjon er det en høyere tilbøyelighet til å favorisere egne utøvere.

Dette betyr ikke at det er korrupsjon involvert i dommeravgjørelsene, men resultatet sier antakelig noe om at aksepten for å bryte regler for å favorisere egne interesser varierer mellom ulike land. Så også i idretten.

Mens nordmenn og finner etterstreber å bedømme kun prestasjon, kan det se ut som om dommere fra en del andre land lar seg friste til å legge på et halvpoeng i ny og ne til egne landsmenn. Kanskje fordi det er både forventet og akseptert der de kommer fra.