Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hva er viktigst: Billig strøm? At du alltid har strøm i kontakten? Eller et klima- og naturvennlig energisystem? Må vi velge, eller kan vi få til alt samtidig? Vi står nå ved et veiskille og må håndtere flere dilemmaer.

Forsyningssikkerhet og strømpriser på agendaen

Vårt mål om å bli et nullutslippssamfunn innen 2050 er avhengig av elektrifisering av eksempelvis transport og industri. Frem til nylig har Norge hatt oppmerksomheten rettet mot et klimavennlig energisystem.

De siste årene har imidlertid forsyningssikkerhet og strømpriser kommet høyere på agendaen på grunn av Russlands invasjon av Ukraina, som begrenset gassforsyningen til Europa og skapte usikkerhet rundt energiforsyningen.

Strømnettet er sentralt i elektrifiseringen og for forsyningssikkerheten. Strømforsyningen i Norge er i dag svært pålitelig, men elektrifiseringen gir nye påkjenninger på kraftsystemet, der komponentene må tåle større variasjoner i både produksjon og forbruk.

For å utnytte strømnettet best mulig, trenger vi et digitalisert og fleksibelt strømnett. Digitalisering av strømnettet er nødvendig for å drifte og utnytte nettet på best mulig måte, men digitaliseringen gjør oss også mer sårbare for cybertrusler.

Og med klimaendringene får vi mer ekstremvær, noe som påvirker strømnettet; vind kan rive ned kraftlinjer og flom og skred kan skade transformatorstasjoner og annen infrastruktur, for å nevne noe.

Disse nye risikofaktorene må forstås og håndteres for å sikre pålitelig strømforsyning. Vi har derfor tre råd til politikere for å øke norsk forsyningssikkerhet:

1: Sats massivt på et smartere nett

Vi kan relativt raskt øke kapasiteten i eksisterende nett med 20–25 prosent og samtidig redusere belastningen på naturen gjennom mer satsing på forskning og innovasjon for smarte og digitaliserte strømnett.

Det er viktig å investere i et robust strømnett både til havs og på land i det som skal bygges og oppgraderes i årene som kommer. Statnett planlegger å investere 100–150 milliarder kroner i nett de neste ti årene, nettselskapene investerer 14,5 milliarder kroner i regionalt og lokalt nett bare i 2024, og Norge planlegger å bygge 30 gigawatt (GW) havvind i Nordsjøen, som tilsvarer hele Norges installerte effekt for vannkraft i dag.

Oppgraderingene av det fysiske nettet er nødvendig. Samtidig investeres det for bare en brøkdel i å gjøre eksisterende nett smartere gjennom digitalisering og automatisering – selv om effekten av digitalisering er svært høy. Sensorer, intelligente komponenter, kommunikasjonssystemer og automatiske reguleringssystemer hjelper oss til å utnytte strømnettets kapasitet til det fulle.

Å bygge ut fysisk nett er nødvendig, men tar tid. Å iverksette smarte, digitale løsninger går fortere, er billigere og gir raskere effekt. For å hente ut potensialet i digitalisering og automatisering av strømnettet trenger Norge en massiv satsing på forskning og innovasjon på dette.

2: Øk nettutnyttelsen gjennom bedre risikovurdering

Dagens nett bygges etter konservative rammer som «N-1-kriteriet». Dette sikrer at nettet har reservemuligheter og tåler utfall av én komponent uten strømbrudd. N-1-kriteriet kan være ineffektivt og dyrt fordi det ikke skiller på alvorlige og mindre kritiske konsekvenser, ei heller sannsynligheten for hendelser.

Kan nettselskapene være villige til å ta en høyere risiko og øke kapasiteten ved å avvike fra N-1-kriteriet? Dette ble diskutert i NOU-rapporten «Mer av alt – raskere», og forskning har vist at risikobaserte metoder og kriterier gir bedre balanse mellom pålitelig strømforsyning og samfunnsøkonomiske kostnader.

Bruk av slike kriterier muliggjør risikobasert planlegging og drift, og vil tillate at kraftnettene drives nærmere sine grenser. Dermed kan det være mulig å øke kapasiteten ytterligere hvis vi er villige til å ta en høyere risiko.

Med kriterier basert på sannsynlighet og konsekvens vil det samtidig også vise seg å være riktig å redusere risikoen gjennom forebyggende tiltak i bestemte situasjoner, for eksempel ved uvær. Dette må diskuteres med bransjen og forskes videre på.

3: Frem lokale løsninger, fjern flaskehalser og ta i bruk fleksibilitet

Dette vil kunne redusere belastningen på strømnettet og gi bedre utnyttelse av nettet.

Det er en utfordring å redusere flaskehalser i nettet. Flaskehalser kan føre til prisforskjeller, lavere energisikkerhet og begrense tilkobling for nye brukere.

For å møte behovet for økt kapasitet, må vi investere i nye nett, men også bruke det eksisterende nettet mer effektivt. Dette vil gi raskere nettilknytninger for flere strømkunder og næringsliv, redusere kostnader og minimere inngrep i naturen.

Ett av grepene er å utnytte fleksibiliteten. I dette ligger fleksibel kraftproduksjon, forbruk og energilagring. Nettkunder, både private, næringsliv og industri, kan regulere sitt forbruk eller produksjon manuelt eller automatisk, og lokale energisamfunn kan brukes som fleksibilitets-ressurser. Lokal koordinering og nye reguleringer er nødvendig for effektiv utnyttelse av fleksibilitet.

Sikre framtidas strømforsyning

Må vi velge mellom billig strøm, en forsikring om at det alltid er strøm i kontakten eller et klimavennlig energisystem?

Vi kan få alt, men for å håndtere de store endringene må Norge nå ta grep for å sikre en fremtidig strømforsyning som er motstandsdyktig mot både klimaendringer, cybertrusler og nye driftspåkjenninger.

En massiv satsing på forskning og innovasjon for smarte og digitaliserte strømnett er nødvendig. Myndigheter og bransje må samarbeide om å utvikle smartere nett, vurdere risiko bedre og investere i lokal fleksibilitet. Ved å handle nå kan vi sikre en pålitelig og bærekraftig strømforsyning for framtida.

(Kronikken ble først publisert i Gemini)

Les også:

Sånn kan Norge gå foran for å kutte plast

Hvorfor er det så mye ekstreme temperaturer i Nordsjøen?