Energikrisen har presset europeiske myndigheter til å redusere strømforbruket, og i Norge har strømkostnadene økt så mye de siste to årene at staten nå må bære kostnadene ved vårt forbruk. Midt i disse ekstreme tiltakene er det overraskende at det ikke har blitt flere diskusjoner om å begrense lys i byene om natten for å redusere både forbruk og lysforurensning.

Lysforurensning – hva snakker vi om?

Etter hvert som tiden for menneskelig aktivitet begynte å strekke seg utover timene med dagslys - til sene kvelder, utover natten og tidlig morgen - økte behovet for å supplere naturlig lys med kunstig lys i urbane områder.

Byer fikk mer lys av sikkerhetshensyn, til reklame eller av estetiske årsaker, som å fremheve broer og annen vakker arkitektur. Alle disse lysene endrer det naturlige lysnivået som solen, månens refleksjon og stjerner sørger for, og forurenser miljøet vårt om natten.

Det nyeste atlaset over kunstig lysstyrke på nattehimmelen, publisert i 2016, viser en økning i intensiteten av lysforurensning og antall rammede områder mellom 2012 og 2016. Det samme atlaset viser at mer enn 80 prosent av verden og mer enn 99 prosent av USA og Europas befolkning bor i lysforurensede områder. Ja, Melkeveien er skjult for mer enn hele 60 prosent av europeerne og mer enn to tredjedeler av nordmenn.

Siden atlaset ble publisert har ikke situasjonen blitt bedre. Den nye energieffektive LED-teknologien er blitt svært populær, og den har gjort det mulig for oss å øke både mengden av lyskilder og lysintensiteten samtidig som vi sparer energi.

Norge er intet unntak. Lysforurensningen har økt i mange områder i Norge, spesielt langs kysten og de store elvene.

Lys om natten er et problem for helsen vår

Kunstig lys om natten frarøver oss ikke bare den vakre stjernehimmelen, det er også et problem for helsen vår. Kunstig lys påvirker døgnrytmen vår; den interne 24-timers-klokken som styrer de fleste fysiologiske prosesser hos dyr og mennesker.

Lys om natten reduserer også produksjonen av hormonet melatonin som kun produseres når det er mørkt. Dette gir søvn- og humørforstyrrelser, så vel som andre helseproblemer.

Dyrene blir også forstyrret av lys

Alle typer landdyr, som insekter, fugler, pattedyr og amfibier, og dessuten planter, påvirkes av lysforurensning i eller nært urbane områder. Det påvirker deres daglige biologiske rytme, og kan endre atferden deres.

Lysforurensning påvirker dyrs overlevelse, reproduksjonstid, migrasjon og spredning. Trekkfugler som bruker måneskinn til å orientere seg, blir forvirret av lysforurensning. De mister retningssansen og ender ofte opp med å dø. Dette fenomenet kalles dødelig lysattraksjon. Og vi vet ennå på langt nær alle effektene lysforurensning har på dyrelivet.

Mer forskning trengs

Særlig er det gjort lite forskning på effekten det har på fisk og andre dyr som lever i vann. Generelt sett har man ikke tatt hensyn til livet under vann når man har lyssatt byer. Ikke overraskende trenger lysforurensning gjennom vann og påvirker dyrene der.

Ettersom de fleste storbyer ligger nært vann, er det ikke overraskende at vi finner høye nivåer av lysforurensning i vannet der miljømessige og økonomiske viktige arter lever.

I Norge gyter for eksempel to rødlistede arter - kysttorsk og atlantisk laks - i henholdsvis kystområder og elver. Vi vet at lysforurensning påvirker laksens migrasjon, men vi vet lite annet om lysets påvirkning på fisken.

Mer forskning på havet er også nødvendig. Ny forskning viser at ulike nivåer av det marine næringsnettet (planteplankton, dyreplankton og fisk) påvirkes av kunstig lys om natten og under polarnatten i høyarktisk. Men det må være mange flere effekter som vi vet ikke ennå.

Så det trengs flere forskningsstudier for å identifisere de ulike effektene av lysforurensning og for bedre å forstå hva slags type lys, slik som farge og intensitet, som kan brukes for å redusere påvirkningen på dyrelivet.

Energikrise i Europa kan være et nødvendig dytt

Europa står i dag overfor en energikrise som fører til reduserte mengder kraft og dermed høyere strømpriser. Vi bør derfor revurdere bruken av kunstig belysning i byene, eller i det minste hvor stor del av døgnet vi skal ha lys, for å redusere både forbruket og lysforurensningen.

I Norge har nesten hele kysten et høyt nivå av lysforurensning. Mens energisparing tidligere ikke var en prioritet i Norge, er dette nå i endring. Flertallet av befolkningen i Norge bor i sør og er bekymret for stadig økende strømpriser. Å begrense lysbruken om natten vil hjelpe oss både å spare penger og å redusere lysforurensningen.

Å redusere lysforurensning er enkelt å oppnå

Flere mennesker tar grep for å redusere lysforurensning i disse dager, og noen land vedtar til og med lovgivning for å begrense lysforurensning om natten. I Norge er det en organisasjon som jobber med å redusere lysforurensning om natten – «Bevar mørket».

Det er enkelt å få til uten at det krever mye tid og innsats fra oss. Hjemme kan vi bruke timere for å slå av lyset i huset og hagen om kvelden og natten. Lukker vi gardinene og drar ned persiennene om kvelden, holder vi lyset inne i huset. Har vi utelys, vil det være til stor hjelp hvis vi retter dem ned mot bakken og sørger for at vi snevrer inn lyset så det bare lyser opp de ønskede områdene.

Mindre lys og bedre lysdesign

Å bruke mindre lys betyr ikke nødvendigvis at vi skal se dårligere. Gjennom godt lysdesign kan de belyste omgivelsene optimaliseres.

Og ute i bybildet bør vi slå av reklameskilt foran butikker og skru av belysning av broer og museer om natten når det uansett ikke er noen der for å se på dem. I kontorbygg bør vi slå av lyset automatisk etter arbeidstid.

Siden det er åpenbart at både ville dyr og mennesker trenger mørke om natten, er energikrisen en god anledning til å redusere lysforurensning. Det vil gjøre godt for både lommeboken og helsen vår dersom vi nå begynner å beskytte dyrelivet ved å skru av lyset om natten.

Kronikken er signert av følgende sju forskere:

• Professor Sverre Holm, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
• Dr Jérémie H. Cornuau, forsker ved Oïko - Oïkolab, Sorèze, Frankrike
• Vegard Lundby Rekaa, Bevar mørket
• Stipendiat Helga Iselin Wåseth, Universitetet i Sørøst-Norge
• Dr Sanna Majaneva, Institutt for Biologi, NTNU
• Dr Martta Viljanen, Institutt for Biologi, NTNU
• Professor Geir Johnsen, Institutt for Biologi, NTNU

LES OGSÅ:

Norsk drikkevatn kan bli meir utsett for forureining i framtida

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap