Norge skal kutte minst 50 prosent av sine karbonutslipp innen 2030 fra 1990-nivå, i tråd med Parisavtalen.

Spørsmålet er hvordan landet kan oppfylle Parisavtalen og andre internasjonale forpliktelser samtidig som det skal bidra til å dekke sine egne og verdens energibehov og bevare velferdssamfunnet.

Paradokset: Vi bør fortsette med olje

Olje og gass er Norges største eksportvare med 55 prosent av landets totale eksportverdi, og utgjør en tredjedel av vår BNP. Fisk kommer på andre plass med 12 prosent av eksporten.

Hva kan så Norge gjøre for å oppfylle sine klimaforpliktelser med tanke på den omfattende olje-og gassvirksomheten som vi har? Det tilsynelatende paradoksale svaret er at vi bør fortsette med olje- og gassproduksjon. Å stanse produksjonen eller å slutte med leteaktiviten er alternativer som er forkastet av det politiske flertallet og blir ansett som økonomisk urealistisk.

Oljeproduksjonen må bli grønnere

En fortsatt olje- og gassproduksjon innebærer i så fall utvikling av ny teknologi som elektrifiserer produksjonen og gjør den grønnere. Petroleumsproduksjonen blir slik sett brukt som en bro og økonomisk drivkraft som vil gi fart på den teknologiske utviklingen som kreves til den nødvendige energiomstillingen. Faktisk er det slik at Norges største CO2-utslipp, 32 prosent, kommer fra olje- og gassproduksjonen og ikke fra selve forbruket. Dersom man fortsetter med å elektrifisere sokkelen med norsk miljøvennlig elektrisitet, er vi allerede på god vei til å oppfylle våre klimaforpliktelser.

Den teknologiske løsningen virker også mindre paradoksal, dersom man retter blikket utover og ser pragmatisk på situasjonen.

Globalt sett kommer 55 prosent av verdens energiforbruk fra olje og gass. I tillegg kommer 25 prosent fra kull. Rundt 80 prosent av klodens energibehov blir dekket av forurensende og klimafiendtlige kilder, i følge IEAs World Energy Balance 2021.

Norge er små, verden er stor

Selv om Norge stopper sin produksjon av olje og gass i dag, vil ikke det globale energibehovet forsvinne. Etterspørselen vil fremdeles være der og en stans i fossil energiforsyning vil gå hardest utover de fattigste landene i verden som er fullstendig avhengig av den.

I tillegg ville andre land fortsatt å selge. Norge produserer 2 millioner oljefat per dag, sammenlignet med Saudi-Arabia, Russland og USA som selger 10-15 millioner fat hver. I det store bildet er vi ikke særlig store.

Det er heller ikke mulig å erstatte 80 prosent av verdens energibehov og energikilder og over natten. Det kan kanskje gå raskere med ny teknologi som gjør energiproduksjonen grønnere.

Vindkraft og karbonfangst

I Norge har vi for eksempel elektrifisert sokkelen siden 1996 med strøm fra vannkraft. I tillegg har vi sett nye muligheter som går ut på å elektrifisere produksjonen med havvindsanlegg. Hywind Tampen er det første havvindprosjektet i verden, som leverer strøm til olje- og gassproduksjon. Nye store prosjekter er i gang i Europa, hvor alle de store olje- og gassprodusentene promoterer deres langstidsplaner som innebærer fornybar energiproduksjon.

I tillegg har Norge nylig utviklet teknologi og infrastruktur for karbonfangst og -lagring. Denne er ikke bare tiltenkt petroleumsindustrien, men også for eksempel betongproduksjon. Den norske regjeringen har subsidiert 25 milliarder kroner for å støtte karbonfangst- og lagringsprosjekter.

Blant disse er Northern Lights CCS i Øygarden, utenfor Bergen. Norge har ved disse prosjektene vist seg å være et teknologisk foregangsland, som gjør klimafiendtlig energiproduksjon grønnere. Disse prosjektene har kanskje ikke noen effekt på klima i et globalt perspektiv direkte. Norges olje- og gassproduksjon utgjør kun to-tre prosent av verdens globale produksjon. Likevel kan utvikling av ny teknologi og grønnere teknologi ha en smitteeffekt til andre olje- og gassproduserende land. I så fall kan CO2-kuttene bli enorme.

Sterkere krav om renere energiproduksjon

FNs siste klimarapport har fått folk og politikere til å sperre øynene opp for klimaproblematikken. Med et stadig større fokus og strengere krav fra overnasjonale organisasjoner, lands regjeringer og befolkningen ellers, så kommer kravet om renere energiproduksjon til å bli enda mer merkbart for de olje- og gassproduserende landene fremover. Forbrukerne kommer sannsynligvis til å velge de rene produsentene fremover, selv om de er litt dyrere enn de skitne.

Norge kan i så fall være et eksempel for andre og vise at det er mulig å produsere olje og gass på en grønnere måte, samtidig som den er lønnsom. Inntektene fra virksomheten bør brukes til å fremme fornybare energikilder slik at vi får stoppet bruken av hydrokarboner så raskt som mulig.

Vi jurister står allerede klare med vår kompetanse til å regulere og skattlegge karbonmarkedet og innføre regelverk for en grønnere petroleumsproduksjon på den internasjonale scenen.

LES OGSÅ:

Elbilene lander ikke på magisk vis i Norge fri for utslipp

Om det er noe som framstår som «svermerisk ønsketenking» i møte med klimakatastrofen, er det tanken om at alle vaner, og all form for velstand, kan fortsette som før.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap