Reinsdyra måtte tilpasse seg forholdene i sitt nye hjemland. (Foto: Skarphedinn G. Thorisson)
Reinsdyra måtte tilpasse seg forholdene i sitt nye hjemland. (Foto: Skarphedinn G. Thorisson)

Fra Avjovarre til Vopnafjördur:
35 tamrein fra Finnmark er blitt til nesten 7000 islandske villrein

POPULÆRVITENSKAP: Her er historien om 35 norske tamrein, som ble fraktet fra Avjovarre på Finnmarksvidda til Vopnafjördur på nord-øst Island i 1787. De er nå blitt til en tilsynelatende frisk og livskraftig populasjon på nesten 7000 islandske villrein. Men når blir norsk rein islandsk, og når blir en tamrein til villrein?

Publisert

Nordmenn som slo seg ned på Island fra slutten av 800-tallet hadde med seg sau, geit, storfe, svin og hest, mens fjellreven (Vulpes lagopus) var det eneste ville landlevende pattedyret de møtte. I dag finnes det imidlertid også vill mink (Mustela vison), som ble importert som pelsdyr til Island fra Norge i 1931, men som rømte og spredte seg.

Fra 1771 og utover ble det gjort fire forsøk på å importere tamrein fra Finnmark. Det siste forsøket, i 1787, lyktes.

Fem reinsdyrokser og 30 simler ble hentet fra Avjovarre, like ved Masi i Finnmark, og tatt ombord. Etter en lang sjøreise klappa båten til kai i Vopnafjördur, nord på Øst-Island, og det er etterkommere etter disse dyra som utgjør reinsdyrpopulasjonen på Island i dag.

Harde vintre og vulkanutbrudd

Dette nye beitedyret møtte et tøft klima og ikke bare «medvind» i sitt nye hjemland. Sauebønder oppfattet reinen som en konkurrent, som tærte på forekomsten av islandslav (Cetraria islandica).

Harde vintre, spesielt i perioden 1856-1869, samt vulkanutbruddet i Askja i 1875, som la et fem til ti centimeter tykt lag med aske over mye av beiteområdene, utgjorde enda større utfordringer for den lille reinflokken.

Under en ekspedisjon i beiteområdene i 1939 ble det funnet 40 simler, 40 bukker og 20 kalver, og populasjonen ble anslått til å bestå av kun 100 til 300 dyr. Siden har imidlertid populasjonen økt, og har spredd seg fra høyfjells-områdene nord for Vatnajökull til det meste av fjell- og fjordområdene øst på Island.

Reinen er i dag utbredt over store deler av øst-Island. (Illustrasjon: Skarphedinn G. Thorisson)
Reinen er i dag utbredt over store deler av øst-Island. (Illustrasjon: Skarphedinn G. Thorisson)

Tamrein eller villrein?

I Norge går debatten høyt om forskjellene mellom tamrein og villrein.

Er vår villreinstamme representanter for de «originale» genene, fra reinen som trakk nordover etter siste istid? Eller er det slik at mange av de 23 ulike villreinstammene i Norge er påvirket av innblanding av tamrein?

Tanken med å sette ut tamrein på Island var å etablere reindrift. Dette ble det imidlertid ikke noe av, og etterkommerne av de norske tamreinene har derfor nå alle kjennetegn for villrein. De eies ikke av noen, merkes ikke og hverken samles eller drives. Og de flykter fra mennesker, spesielt under jaktperioden.

Den lille bygda Vopnafjördur, der de norske reinsdyra ble satt i land i 1787. (Foto: Morten Tryland)
Den lille bygda Vopnafjördur, der de norske reinsdyra ble satt i land i 1787. (Foto: Morten Tryland)

Jakt er nødvendig

I 2000 ble det anslått at populasjonen talte 3000 dyr, og i 2019 var tallet omlag 7000 dyr. Det finnes lite rovdyr på Island. Havørn har en liten populasjon i vest, langt unna reinbeiteområdene, og den lille fjellreven, som kanskje kan ta kalver de første levedagene, utgjør ikke en stor trussel.

Med den populasjonsøkningen man har vært vitne til de siste tiårene er derfor jakt nødvendig for å begrense antall dyr og utbredelse.

Basert på omfattende tellinger og flokksammensetning i form av kjønn og alder gis det årlige kvoter på rundt 1200 voksne dyr.

Jakta foregår som troféjakt der jegeren kjøper en lisens og følges av en guide. Jaktsesongen i dag er fra 15 juli til 15 september for bukker og fra 1 august til 20 september for simler.

Dyr med høy slaktevekt

Slaktevekt, altså skrotten minus blod, skinn, innvoller, hode og nedre del av beina, er oppunder 50 kilogram for ei simle eldre enn to år, og omlag 42 kilogram for en bukk yngre enn to år. Eldre bukker kan ha en slaktevekt på nesten 130 kilogram.

Disse vektene er grovt sett ganske sammenlignbart med norsk villrein, men vesentlig høyere enn for tamrein i Vest-Finnmark i dag. Det synes derfor som om dyras tilpasning til de stedlige beiteplantene, klimaet og sesongvariasjonene har vært viktigere enn det genetiske materialet, som er «stemplet» tamrein.

En reinkalv forvillet seg inn i et gjerde med hest, og ble etterhvert akseptert. (Foto: Skarphedinn G. Thorisson)
En reinkalv forvillet seg inn i et gjerde med hest, og ble etterhvert akseptert. (Foto: Skarphedinn G. Thorisson)

Smittestoffer og sjukdommer

I normale år er islandsk rein spart for mange plager. De er ikke utsatt for hudbrems og svelgbrems, og heller ikke mygg. Reinen fra Norge hadde sannsynligvis med seg de vanlige parasittene og smittestoffene til Island i sin tid, men det synes som om disse i liten grad har klart å tilpasse seg de islandske forholdene.

I samarbeid med naturforvaltningen på Øst-Island (Náttúrustofa Austurlands) har UiT Norges arktiske universitet og Veterinærinstituttet i Tromsø undersøkt islandsk rein for forekomst av parasitter og bakterie- og virus-infeksjoner som i Norge er kjent for å kunne gi sjukdom hos rein.

Etter å ha analysert prøver fra jakta i 2017 og 2018, og med forbehold om pågående analyser for 2019, er en foreløpig og forsiktig konklusjon at ingen av disse smittestoffene forekommer i noen særlig grad hos rein på Island.

Tamreinen som fikk «tilbudet» om å bli villrein i islandske fjell og fjorder ser med andre ord ut til å trives og ha det bra, etter 232 år i sitt nye hjemland. Kanskje er dyra blitt både islandske og ville? Det vil i tilfelle gi dem mer status enn å fortsatt være norsk tamrein i utlendighet.