– At det er flere mus i museårene i områder som har en lengre vintersesong har god støtte fra sammenhengen mellom antall mus og leveområdets breddegrad. Når det er museår finner vi flere mus nordpå enn lenger sør, skriver forskeren. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Er det mer mus i høyden?
POPULÆRVITENSKAP: Fenomenet med museår og lemenår fortsetter å holde på oppmerksomheten til forskere. I en nylig publisert studie fant vi at jo høyere opp i fjellsiden man kom, desto flere mus var det under et museår.
Mange smågnagerpopulasjoner er kjent for sine store svingninger i antall individer fra et år til et annet, ofte omtalt som lemenår eller museår. Fenomenet gir over tid såpass regelmessige topper for hvert 3. til 5. år, at vi kaller dem for populasjonssykluser.
Noen arter, som klatremus, har både populasjoner som er sykliske og ikke-sykliske. Kalde vintre, snømengde og andre tydelige sesongvariasjoner i leveområdene til smågnagerne virker å ha en sammenheng med om vi finner populasjonssykluser eller ikke. De sykliske populasjonene, til blant annet klatremus, lever gjerne store deler av året under snøen. En stabil og kald vinter gir et luftlag i snøen nær bakken der smågnagerne oppholder seg. I dette luftlaget er temperaturen stabilt nær 0 grader og plantematen tilgjengelig uansett om det skulle bli metervis med snø. Til tross for at de er et yndet byttedyr for mange arter, unngår musene flesteparten av rovdyrene under snøen.
At det er flere mus i museårene i områder som har en lengre vintersesong har god støtte fra sammenhengen mellom antall mus og leveområdets breddegrad. Når det er museår finner vi flere mus nordpå enn lenger sør.
Klar sammenheng mellom høydemetre og hvor mye mus det var i museårene
I en nylig publisert studie ville vi undersøke om høyde over havet hadde en tilsvarende positiv effekt på antall mus i museårene. Økt høyde over havet gir på tilsvarende vis et kaldere klima og i studieområdet så medførte en forflytning på 500 høydemeter opp fjellsiden hele to måneder lengre vinter.
Tidligere forskning har indikert at virkningen av såkalte generalistpredatorer som rødrev og mår kan dempe eller hindre smågnagersykluser. Generalistpredatorer kan i motsetning til spesialister endre dietten til andre byttedyr hvis det er vanskelig å få tak i det mest foretrukne byttedyret og har ofte en mer variert diett generelt.
Det kan forventes at antallet av disse generalistene er høyere i lavlandet hvor det er flere arter av byttedyr. I denne studien inkluderte vi derfor data på tetthet av disse rovdyrene. Tetthet er antall individer av en bestemt art på et område.
Over flere år med både museår og bunnår fanget vi klatremus i ulike høydegradienter i Østerdalen: Vi fanget fra dalbunnen (200-300 meter over havet) til høyt oppe (800 m.o.h.) i de barskogskledte liene. I de samme høydesjikt som det ble fanget mus, ble tettheten av spor av rødrev og mår også registrert.
Vi fant en klar sammenheng mellom høydemetrene og hvor mye mus det var i museårene. Klatremuspopulasjonen hadde et syklisk forløp over hele høydegradienten, men syklusen var tydeligst høyt oppe i liene der det var 1,5 ganger mer mus i toppåret enn det var nede i dalene.
Rovdyrtettheten i området ble undersøkt ved hjelp av snøsporing. Disse dataene så ikke ut til å forklare den økte tettheten av mus. Riktignok var det noe mer rødrev og mår i dalbunnen enn høyt i liene, men dette forklarte ikke høydeeffekten på antallet mus. Dette betyr at tettheten av disse rovdyrene i seg selv ikke er avgjørende for smågnagerpopulasjonenes særegne dynamikk.
Forvarsel om fremtiden
Studien støtter opp under at vinterlengde har en positiv effekt på antall mus i museår, uansett om det er på grunn av meter over havet eller nordlige breddegrader.
Om snøens og vinterens positive virkning på smågnagerpopulasjonen skjer gjennom beskyttelse mot rovdyr, barfrost eller gir bedre tilgang på beiteplanter kan ikke dette studiet si noe om.
Studien gir imidlertid et forvarsel om at kortere og mildere vintre i framtiden vil gi svakere smågnagersykluser i våre barskoger.
