Insektsdød og manglende pollinering utgjør en alvorlig samfunnsutfordring som krever oppmerksomhet og handling nå. Det som står på spill er intet mindre enn verdens økosystemer og matproduksjon.

Ufarlig plantevernmiddel er ikke ufarlig likevel

Databasen Global Biodiversity Information Facility viser at artsmangfoldet blant ville bier har falt med en fjerdedel siden 1990. Dette er alvorlig for bestøvningen mange planter er avhengig av for å danne frø og reprodusere seg. Nedgangen i antall bier og andre pollinatorer fortsetter med tiltakende styrke, og vi har dårlig tid.

Insektsdøden kan knyttes til massiv bruk av moderne plantevernmidler, som har gått under radaren til det strenge europeiske regelverket. En stor del av problemet er at det råder en oppfatning om at moderne plantevernmidler er mye tryggere enn før.

Nye studier, inkludert min egen, kobler derimot miljøforurensing fra såkalte neonikotinoider (se faktaboks) i moderne plantevernmidler til en nedgang i bestanden av ville bier og mange andre insekter.

Forskere må ta mer samfunnsansvar

En hovedgrunn til at moderne plantevernmidler ikke er forbudt, er at forskere ikke har tatt nok ansvar for å formidle den avgjørende kunnskapen som kreves for at myndigheter og saksbehandlere kan ta informerte valg. Forskere må rett og slett ta mer samfunnsansvar og formidle sin kunnskap, selv om det ikke alltid er like enkelt.

Det er en utfordring at belønningssystemet i akademia presser forskere til å prioritere vitenskapelige resultater over samfunnsrelevans. I tillegg er tematikken ømtålig i noen forskingsmiljøer, ettersom en betydelig andel av finanseringen av insektforskning er øremerket skadedyrbekjempelse fremfor bevaring av insekter.

For de som har jobbet hele sitt akademiske liv med skadedyrbekjempelse, skal det mot til å snakke nedsettende om moderne plantevernmidler når disse opprinnelig ble sett på som et stort framskritt.

Likevel er det insektforskerne som innehar ekspertisen og selve nøkkelen som skal til for å stanse og reversere pollinatorkrisen. Dette gir dem et unikt samfunnsansvar som bare kan sammenlignes med det som ble forventet av dem i den vestlige verden for hundre år siden, da kampen stod mot smittebårne sykdommer og skadedyr på planter.

Krever en bred allianse

Men det er ikke tilstrekkelig at det kun er insektforskere som arbeider for å stanse nedgangen i biebestanden. Vi er nødt til å engasjere oss i tverrfaglige allianser med andre samfunnsaktører for å gjøre beslutningstakere oppmerksom på utelatt, relevant kunnskap og tidlige varselsignal. Dette har historien vist glimt av allerede.

Uavhengige forskere, birøktere, naturvernere og politikere har tidligere dannet en allianse for å sette alternativ informasjon på den regulatoriske dagsorden. Initiativet har tvunget gjennom et større mangfold i det regulatoriske domenet. Dette mangfoldet av kunnskap har bidratt til å tette igjen kunnskapshull.

LES OGSÅ:

Trenger vi egentlig å frykte kjemiske plantevernmidler?

KRONIKK: Inntil vi har funnet gode nok ikke-kjemiske alternativer, trenger landbruket plantevernmidlene. Forbud kan gjøre situasjonen verre, advarer forsker Roger Holten.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap