Fjørfeindustrien er delt i to typer produksjoner, slaktekylling og verpehøns. Førstnevnte skal produsere dyr med så mye kjøtt som mulig på minst mulig fôr og kortest mulig tid. Verpehøns skal legge så mange egg som mulig. 

I løpet av de siste 50 årene er det avlet fram spesialiserte hybrider. En hybrid kylling er avlet ved å krysse to forskjellige raser eller linjer for å oppnå spesifikke egenskaper eller fordeler. 

Verpehøns (egg) og broilere (kjøtt) er avlet for å maksimere produktiviteten, vekstraten, eggproduksjonen eller andre ønskelige egenskaper. Men hybrider som brukes til kjøttproduksjon, er ikke de samme som brukes til eggproduksjon, og derfor kan ikke samme type kylling brukes til begge formål. Denne spesialiserte måten å produsere kjøtt og egg har som hensikt å produsere mest mulig mat med mest mulig profitt. 

Mens høner blir sendt fra rugeriet til gårder for å legge egg i eggproduksjon, blir haner ansett som et uønsket biprodukt for eggproduksjon, men også for kjøttindustrien. Grunnen er at disse kyllingene vokser for sakte og ikke produserer nok kjøtt ved slaktealder. Daggamle haner blir derfor avlivet like etter at de er klekket.

Matavfall er en integrert del av matproduksjon

FNs miljøprogram anslår at verden produserte 931 millioner tonn matavfall i 2019. Det finnes matavfall i alle deler av verdikjeden, matavfall er innlemmet i den kapitalistiske matproduksjonslogikken. Noe matavfall er uunngåelig, noe utilsiktet og noe er nødvendig for mattrygghet. Men mye av matavfallet er også planlagt, slik som med destruering av haner i eggproduksjonen. 

Det estimeres at cirka 7 milliarder daggamle haner avlives på verdensbasis hvert år. Årlig avlives cirka 330 millioner daggamle hanekyllinger på rugerier bare i Europa. Omtrent en tredjedel av kadaver av haner brukes for å lage dyrefôr, gjødsel eller blir brukt i farmasøytisk industrien. Resten destrueres. 

Uavhengig av produksjonsmodellen (vanlig, frittgående eller økologisk) er avliving av daggamle haner en vanlig metode for å kvitte seg med et biprodukt som ikke kan produsere en økonomisk gevinst for eggprodusentene. Økonomisk er det lønnsomt å avlive daggamle hanekyllinger fremfor å la dem vokse. 

I industrialisert matproduksjon regnes ikke matavfall alltid som tap av potensiell inntekt, å kvitte seg med plante- eller dyreliv som ikke kan gi inntekt er i stedet innebygd i den økonomiske beregningen av industriell matproduksjon.

I-landsforbrukeres etiske dilemmaer

Den mest brukte metoden for avliving av hanekyllinger i Europa er maserasjon. Metoden innebærer kverning av kyllingen ved hjelp av hurtigroterende kniver. I 2015 publiserte dyrerettighetsaktivister videoer som viste hvordan en maserasjonsmaskin fungerer i avliving av hanekyllinger. Dette vekket sterke reaksjoner hos en del europeiske forbrukere som har presset for nye lover som skal gjøre maserasjon ulovlig. 

I 2019 konkluderte det europeiske mattilsynet at maserasjon ikke tilstrekkelig beskytter velferden til disse dyrene. Noen land i Europa jobber for å forby avliving av hanekyllinger som følge av press fra forbrukere og dyrevernorganisasjoner. Italia, Tyskland og Frankrike innførte forbud mot systematisk avliving av hanekyllinger fra 1. januar 2022, og Østerrike og Luxemburg skal snart følge etter. 

Flere land ba Europakommisjonen om å gjennomføre en konsekvensvurdering angående et EU-omfattende forbud mot systematisk avliving av hanekyllinger. Nå vurderer EU et slik forbud når lovgivning om dyrevelferd skal revideres. Det er rimelig å forvente at den norske regjeringen vil vedta et nasjonalt forbud mot avliving av hanekyllinger da avliving var et tema i stortingsmeldingen om dyrevelferd som nylig ble sendt til høring. 

Et slik forbud vil imidlertid bety økte kostnader for produsentene fordi det vil kreve endringer i produksjonsteknologien hos rugeriet. Men om forbrukere skal betale høyere pris for egg eller om myndighetene skal kompensere produsentene er ikke avklart. Et forbud kan heller ikke innføres før alternativer til avliving av daggamle kyllinger er på plass.

Kjønnssortering eller fetere hanner?

Å finne alternativer til avliving av hanekyllinger er en stor utfordring for fjørfenæringen. Mulige alternative løsninger er å bytte til hybrider som kan produsere både egg og kjøtt. Dette alternativet ville innebære et kompromiss: mindre bryststørrelse, samt færre og mindre egg - og med høyere forbruk av fôr. 

Med dagens forbruk av kjøtt og egg vil prisen for både egg og kjøtt likevel være betydelig høyere. Fordi det også vil kreve mer fôr blir det behov for større arealer dyrkbar jord og økt import av blant annet soya, noe som også vil gi økte klimagassutslipp. 

Et annet alternativ er å fôre opp hanekyllinger til slaktevekt. Dette alternativet innebærer fortsatt produksjon av egg av størrelsen og kvaliteten vi har i dag, men mindre kjøttproduksjon til høyere pris på grunn av økt forbruk av fôr. 

Det tredje alternativet er kjønnssortering i rugeegget, dvs. metoder for å sortere ut hann- og hønseegg før de klekkes. Hanekylling-egg destrueres mens hønseegg ruges. Med dette alternativet blir det mulig å produsere samme type egg som det produseres i dag. 

Over flere år har det blitt brukt store summer i forskning for utvikling av metoder som kan påvise kjønnet til egget tidlig i rugeprosessen. Fjørfeindustrien har mål om sortering før syvende dag i rugeprosessen til en pris som er lavere enn prisen på å fôre opp hanekyllingene. 

Nå må myndighetene bestemme grensen for hvor sent i rugeprosessen det skal være lov å destruere egg. For rugerier vil dette kreve betydelige investeringer i ny teknologi, men vi kan forvente at sortering skal tas i bruk i Norge fra 2023 med de første eggene i butikkene fra 2024.

Dyrevelferd som akkumuleringsstrategi?

Utvikling av fjørfeindustrien har de siste 50 årene vært avhengig av dyrehold i såkalte «Concentrated Animal Feeding Operation-CAFO» der dyreproduksjon foregår i avgrensede og lukkede hus med tusenvis av kyllinger, effektivt fôr, og høyteknologiske løsninger for slakting, prosessering og transport. 

Takket være bioteknologisk utvikling har også dyrekroppene blitt mer effektive i å produsere egg eller kjøtt. Disse forholdene har gitt økt mattrygghet og effektivitet, men favorisert store enheter over småskala produsenter. Utviklingen av fjørfeindustrien har ført til en rask oppskalering av fjørfenæringen og den tilknyttede fôrindustrien, med færre aktører som eier flere deler av verdikjeden. Fjørfeproduksjon har også blitt samlet i færre områder med færre, men større gårder. 

En rask urbaniseringsprosess og høyere inntekter i det såkalte globale sør har bidratt til at produksjonsmodellen er vellykket i land i både nord og i sør. Selv om det kan være risikabelt å spå fremtiden, finner jeg i min forskning tegn på at en tydelig deling mellom hva som blir viktige elementer for videreutvikling av fjørfeproduksjon i Europa og i andre deler av verden er på vei. 

Fjørfeproduksjon med økt dyrevelferd i Europa og produksjon til lavest mulig pris i andre deler av verden

Europeiske myndigheter og fjørfeindustrien virker å lytte til forbrukeres ønsker om fortsatt produksjon av egg og kjøtt av samme kvalitet og størrelse som i dag - og med mye bedre dyrevelferd i oppdrett og produksjon. 

Økt dyrevelferd kan gi et klart konkurransefortrinn i det europeiske markedet, der etisk- og miljøbevisste forbrukere med bedre råd kan påvirke både industrien og myndighetene. Men økt dyrevelferd i fjørfenæringen som strategi for å øke profitt vil fungere bedre i Europa enn i andre deler av verden, der lavere priser fremdeles er viktigere for forbrukere, og hvor dyrerettighetsaktivister er ubetydelige, samt at myndighetene hverken har implementert dyrevelferd i lovverket eller kan håndheve det. 

På verdensbasis er Europa mindre viktig enn andre regioner. Asia står for 64 prosent av verdens eggproduksjon, men Kina alene står for 38 prosent, etterfulgt av India og USA med 7 prosent hver. 

Selv om europeiske land klarer å forby avliving av 300 millioner daggamle hanekyllinger, vil det ta lang tid før det blir forbudt i andre deler av verden. Syv milliarder daggamle hanekyllinger vil fortsatt måtte bøte med livet hvert år for at eggproduksjon skal være lønnsomt.

les også

Kan vi fortsette med økonomisk vekst?