For å beskytte mennesker mot uønskede effekter av medisiner, rester av sprøytemidler i mat og høye konsentrasjoner av kjemikalier, er det i dag lovpålagt å teste stoffer og produkter på levende pattedyr. Det gjøres for å finne grenseverdier for helseskadelige konsentrasjoner. Fôringsforsøk gjennomført av Havforskningsinstituttet (HI) brukes av EU for å sette grenseverdi for fiskefôr.

Et spørsmål om penger, tid og etikk

Siden det produseres stadig nye kjemiske forbindelser, mangler vi kunnskap om virkningsmekanismene til et uoverskuelig stort antall forbindelser og kombinasjoner av disse.

Det er umulig å teste alle disse forbindelsene med dagens lovpålagte teststrategi med bruk av levende dyr (in vivo på forskerspråket). Dyreforsøk er kostbart, tidkrevende og sist, men ikke minst et spørsmål om etikk.

EU-krav undergraver intensjonen om dyrefri testing

Bruk av dyreforsøk til testing av kosmetikk ble forbudt i EU allerede i 2013, men er fortsatt tillatt i store deler av verden. Til tross for forbudet, har det europeiske kjemikaliebyrået i flere tilfeller krevd at kosmetikk-ingredienser må testes i dyreforsøk i henhold til EU-lovverket for å beskytte arbeidere og miljøet. I 2020 signerte over 400 kosmetikk-produsenter og interesseorganisasjoner et opprop mot dette, hvor de sier at kravet om ekstra data fra dyreforsøk undergraver intensjonen med loven om dyrefri testing av kosmetikk.

Myndighetene i både EU og USA har innsett at det er nødvendig å bytte til dyrefri risikovurdering basert på raskere og mer effektive metoder som kan erstatte dyreforsøk.

Alternativer til dyreforsøk

Det finnes to typer alternativer til dyreforsøk: cellemodeller (in vitro, «i laboratoriet») og kunnskapsbaserte datamodeller (in silico, «i datamaskinen»). Det er allerede vist at disse metodene har et større analysepotensiale enn forsøksdyrbaserte studier. Resultater fra forsøk med cellelinjer, cellekulturer og vevskulturer fra mennesker har avdekket at de gir et sikrere mål på hva som er helseskadelig for oss enn hva man får fra pattedyrmodeller.

Allerede i 2007 publiserte forskningsrådet i USA en rapport om deres visjon og strategi for «Toksisitetstesting for det 21. århundret». I 2016 innførte USA en lov om kjemikalietrygghet. Miljøvernbyrået har i etterkant besluttet at fra 2035 vil de slutte å finansiere og gjennomføre toksisitetsstudier med pattedyr, og allerede fra 2025 vil bruken av dyreforsøk reduseres med 30 prosent. Et stort forskningsprogram, Tox21, er nå satt i gang i USA for å nå dette målet.

Også i EU pågår et forskningsprogram med mål om et paradigmeskifte innen toksikologitesting, hvor dyreforsøk skal erstattes med testing basert på celleresponser og omfattende mekanistisk forståelse av årsak-virkning-sammenhenger av skadelige stoffer. Dette vil nå bli fulgt opp i Horisont Europa med et program, «Partnership for the Assessment of Risk from Chemicals» (PARC), hvor også norske partnere vil delta.

Ingen strategi for utfasing i Norge

Nederlandske myndigheter har satt seg et mål om å fase ut bruk av dyreforsøk i risikovurdering av kjemikalier, næringsstoff, sprøytemidler og medisiner innen 2025, etter anbefaling av en rapport av Nederlands nasjonale komite for beskyttelse av dyr i forskning. De har nå gått litt tilbake på denne målsettingen, men Nederland ønsker å være et foregangsland for innovasjon av forsøksdyrfrie metoder.

Norge har per i dag ingen nasjonal strategi om utfasing av dyreforsøk. Den norske Forsøksdyrkomiteen har i en uttalelse i 2020 oppfordret myndigheten til å lage en offentlig utredning om utfordringene som må løses for å komme dit.

Alternativer til testing av laks

Også i Norge blir forsøksdyrfrie metoder i økende grad tatt i bruk. Havforskningsinstituttet (HI) har i en årrekke jobbet med å utvikle og videreutvikle nye cellemodeller og teststrategier som alternativer til bruk av dyreforsøk. Siden laks er en viktig oppdrettsart for Norge, har vi kommet lengst med å utvikle alternative teststrategier for laks. Vi har i flere prosjekter brukt lakseceller til å identifisere virkningsmekanismene til uønskede forbindelser, som pirimifosmetyl, før vi kjører storskala lakseforsøk på levende laks for å bekrefte effektene identifisert i de innledende celleforsøkene.

HI har også tatt i bruk datamaskinbaserte (in silico) modelleringsmetoder, som for eksempel kvantitative struktur-aktivitetsforhold (QSAR)-modeller, til å velge ut uønskede forbindelser som behøver videre evaluering for å identifisere virkningsmekanismene i laks.

Endringene kommer, vi trenger satsning

Videre har vi hatt prosjekter som for eksempel «In Vitro Fisk» hvor vi har utviklet nye og mer avanserte 3D cellemodeller og multiorgankulturer som gir mer vevslike responser sett hos levende laks. Forskningsgruppen har også tatt i bruk en lakselinje utviklet på HI bestående av bare hannfisk til isolering av primære cellekulturer som gjør at en reduserer bruken av fisk med 50 prosent i disse studiene.

HI har kommet relativt langt i omstillingen til dyrefri testing. Mye arbeid gjenstår likevel før vi kan produsere data fra ulike in vitro- og in silico-modeller til å gjennomføre en tilfredsstillende risikovurdering av forbindelser uten in vivo-forsøk. For å møte endringene som vil komme i etterkant av 2035, trengs det nå en satsning fra Norge og Norges Forskningsråd. En slik satsning er nødvendig for å kunne videreutvikle og etablere gode modeller for en framtidig risikovurdering, slik at vi kan sikre trygg og ren sjømatproduksjon i framtiden – uten unødvendig lidelse for dyr.

LES OGSÅ:

Trenger vi egentlig å frykte kjemiske plantevernmidler?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap