Mange har hørt om autisme og Asperger syndrom. De er de vanligste i en gruppe tilstander kalt autismespekterforstyrrelser (ASD). ASD er sammensatte tilstander som defineres ved unormal sosial kommunikasjon og samhandling samt påfallende atferd og interesser tidlig i livet.

For å få diagnose skal man ha klart større vansker på disse områdene enn det de generelle kognitive evnene til personen tilsier. ASD-diagnose kan dermed settes på personer i hele IQ-spekteret og dette er en viktig årsak til den store variasjon i gruppen.

Forekomsten av ASD er omtrent en prosent.

Gener spiller en rolle

Autisme diagnostiseres altså på bakgrunn av atferd og utvikling, men vi vet at genetikk er viktig.

Vi kan grovt sett si at det er to typer genetiske forhold som er viktig for å forstå ASD:

1. Sjeldne genfeil
2. Vanlige genvarianter

Sjeldne genfeil kan gi økt risiko

Vi kjenner i dag til over hundre sjeldne genfeil som øker sannsynligheten for at et barn utvikler ASD. Det er flere typer slike genfeil.

Det kan være et større område på et kromosom som mangler eller har kommet i dobbel dose. Disse kaller vi kopitallsforstyrrelser. Et eksempel på slike feil er DiGeorge-syndrom. Andre kan ha mutasjoner i et enkelt gen. Eksempler på det er Rett-syndrom og Fragilt X-syndrom. Felles for de sjeldne genfeilene er at det ikke lages riktig mengde av genprodukter, som for eksempel proteiner. Genfeilen kan dermed påvirke sentrale kroppslige funksjoner, herunder hjernens utvikling. Det er ikke bare ASD disse genfeilene kan føre til. De øker også sannsynligheten for utviklingshemning og kroppslige sykdommer som for eksempel epilepsi.

Noen få slike genfeil er nedarvet, men oftest skyldes de tilfeldige mutasjoner som ikke «går i slekten». De er altså genetiske, men ikke arvelige i vanlig forstand.

De fleste personer med ASD har ikke slike genfeil, men også vanlige gener spiller inn.

Vanlige genvarianter kan bidra

Vanlige genvarianter er DNA-deler som normalt varierer fra person til person. Dette er de små DNA-forskjellene som fører til den normale variasjonen vi er kjent med, slik som hår- og øyefarge, høyde og personlighet.

Vi er i ferd med å finne flere slike vanlige genvarianter som hver for seg har liten effekt på sannsynligheten for å utvikle ASD, men som sammen utgjør en betydelig årsak for ASD.

Denne typen genetiske risiko for ASD er arvelig i betydning at den «går i slekten».

Vi kan teste for noen gener - men ikke alle

Gentestene som er i bruk i dag ser etter sjeldne genfeil. Derfor er det særlig personer med forsinket utvikling eller andre kroppslige symptomer som rutinemessig tilbys gentesting.

Testing av de aktuelle vanlige genvariantene (såkalt polygen risikoskår) gjøres ikke i klinikk for ASD enda. Vi forventer at dette kan bli nyttig i fremtiden, særlig med tanke på å finne ut hvilken behandling som passer best for hvilke barn.

Gentesting kan ha fordeler og ulemper

Selv om gentesting har vært tilgjengelig i mange år, har det ikke vært noen som har undersøkt hva foreldre til barn med autisme mener om gentesting. Dette ønsket BUPGEN-prosjektet å gjøre noe med og sendte spørreskjema til 1400 foreldre.

Vi fant at foreldrene til barn med ASD i hovedsak er veldig positive til gentesting og de trekker særlig frem behovet for å få forklaring på barnets problemer. Mange mener også at gentesting kan være nyttig for å få tidligere diagnose og dermed mulighet for å igangsette tiltak.

Risiko ved gentesting

Frykten for diskriminering av barnet som en risiko ved gentesting er til stede. Mange er redde for at funn på en gentest kan bli brukt mot dem av for eksempel forsikringsselskaper, selv om dette er forbudt. Noen foreldre mener at funn av genfeil kan skape utrygghet og føre til familiekonflikter.

Foreldrene ser altså at fordelene ved genetisk testing hovedsakelig er medisinske, mens ulempene hovedsakelig er ikke-medisinske.

Selv om det ennå ikke er godkjente genterapier for de fleste genfeilene, så forskes det mye for å finne såkalt persontilpassede behandlinger mot sjeldne genfeil. Håpet er å finne behandlinger som er tilpasset barnets spesielle symptomprofil og genetiske variant.

Et eksempel er autisme forårsaket av en genfeil som reduserer dannelsen av kreatin i kroppen. I de tilfellene kan barnet få normal utvikling ved tilskudd av nettopp det.

Vi forsker på gener og autisme

Ved K.G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser forsker vi på de biologiske mekanismene knyttet til ASD.

Vi ser på hvilken effekt vanlige genvarianter har på barns utvikling og fungering, og studerer effekten av disse variantene både hos personer med sjeldne genfeil og personer uten slike.

Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre prosessen rundt genetisk kunnskap mest mulig nyttig for de involverte familiene.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap