Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Eller, vent litt. Ikke-skeive, hvem er det, tenker du? 

Nylig offentliggjorde SSB resultater fra årets livskvalitetsundersøkelse under tittelen «ikke-heterofile har lavere livskvalitet». Ved å snu på begrepet ønsker vi å synliggjøre hvordan formidling av forskningsresultat har stor betydning for videre forskning på feltet. 

Problematiske begreper

Bruk av begrep som kan virke annerledesgjørende kan også bidra til at de av oss som bryter med heteronormen, mister tillit og motivasjon til å delta i viktige spørreundersøkelser.

Hvordan vi deler inn og setter merkelapper på grupper av mennesker, både speiler virkeligheten og er med på å skape den. Det er ikke tilfeldig at vi tenker at det er noe som skurrer med begrep som ikke-skeiv. 

I forståelser av hva som betraktes som normalt og avvikende, er slike språklige inndelinger vanlig. Normen får være den umarkerte som alt beskrives i forhold til.

I presentasjon av resultater fra livskvalitetsundersøkelsen har SSB valgt å bruke begrepet «ikke-heterofile» for å beskrive normbrytende identiteter knyttet til seksuell orientering framfor lhb+ (lesbiske, homofile, bifile med flere) som de tidligere har brukt. 

Journalister i for eksempel NRK gjenbruker ofte begreper som brukes forskningsrapporter i nyhetsoppslag, og dermed normaliseres slike begrep i omtaler av minoritetsgrupper. Teoretisk sett kan dette være korrekt omtale, og forskningsmessig er det riktig at underkategorier i lhb+ benevnelser må slås sammen på grunn av få besvarelser.

Allikevel mener vi at begrepet «ikke-heterofil» sender feil signal. Ikke minst kan begrepet opprettholde heteronormativitet ved å presentere lhb+ personer ut fra hva de ikke er.

Viktige indikatorer

Lhbt+-personers levekår og helse har de siste 20 årene blitt usystematisk undersøkt i rettede studier; det vil si egne studier av kun grupper av skeive- først lesbiske, homofile og bifile. 

Så sent som i 2020 ble transpersoner inkludert i den rettede nasjonale levekårsstudien. I 2021 inkluderte SSB indikatorer for seksuell orientering i den årlige nasjonale livskvalitetsstudien for første gang, og resultatene viser et tydelig mønster der skeive skårer lavere enn majoritetsbefolkningen på alle områder.

Tallene viser at det er svært viktig at vi fortsetter med å integrere indikatorer som kan fange opp systematiske forskjeller og ulik tilgang til god helse og levekår med bakgrunn i kjønnsidentitet og seksuell orientering, slik som etnisk og nasjonal bakgrunn, økonomi, funksjonsevne og alder. 

Hvem vi spør i helse- og levekårsundersøkelser er altså viktig- men hvordan vi spør kan ha betydning for hvor mange som svarer.

Språk har makt

I prosjektet «Helse og levekår blant skeive i Innlandet» har vi sammen med Innlandet Fylkeskommune undersøkt hva skeive selv tenker om å bli spurt om seksuell orientering og kjønnsidentitet i slike undersøkelser. Dette gjorde vi i tilknytning til Innlandet fylkeskommunes utprøving av lhb+-indikatorer i den regionale folkehelseundersøkelsen.

Resultatene av Innlandets folkehelseundersøkelsen viser at en majoritet av befolkningen oppgir at de har god eller svært god helse, men som tittelen vår sier, at «ikke-skeive» opplever generelt bedre helse og levekår enn skeive, faktisk 15 prosent bedre. Det var imidlertid lav deltagelse blant skeive i spørreundersøkelsen.

I en følgestudie intervjuet vi lhbt+-personeri ulike aldre for å undersøke i hvilken grad spørsmålene om kjønnsidentitet og seksuell orientering er tydelige, identifiserbare og overlappende. Videre har vi sett nærmere på hvordan de ulike svarkategoriene har betydning for anerkjennelse, bekreftelse og inkludering.

For transpersoner har det betydning å kunne velge riktig kjønnsidentitet blant de primære valgene istedenfor å krysse av for «annen kjønnsidentitet», og eventuelt ledes videre til nye valg i en nedtrekksmeny. Noen av informantene argumenterte for at fremstillingen av svarkategoriene var hierarkiske og kunne lett oppfattes som diskriminerende.

Hvorvidt skeive faktisk svarte på undersøkelsen eller ikke, må ses i sammenheng med bruk av begreper som kan oppleves som usynliggjørende eller stigmatiserende. Det å ikke kunne finne riktig svaralternativ og/eller manglende inkluderende språk, kan lett føre til at enkelte i målgruppen velger å droppe undersøkelsen. Dette gjør at kunnskapsgrunnlaget blir dårligere og beslutningstagere får ikke tatt gode og informerte politiske avgjørelser for å ivareta skeive. 

Hvordan skape et godt kunnskapsunderlag?

Hvordan forskere utformer spørreundersøkelser og hvordan resultater presenteres har altså betydning for hvordan skeive blir representert i forskningen. Viktigst er å involvere skeive organisasjoner fra start og sørge for medvirkning. 

Skeive begreper er i endring, og for at forskere skal henge med på dette, må de være i dialog med den skeive bevegelsen. Dette vil også bidra til å bygge tillit og kan øke sannsynligheten for økt deltagelse i statistiske undersøkelser.

Når deltakerantallet i utgangspunktet er lavt, er det statistiske underlaget ekstra sårbart dersom skeive ikke velger å delta i studier ved tilfeldig uttrekning.

Derfor er det viktig at vi i tillegg til å ha inkluderende, respektfulle og så presise begreper som mulig fortsetter med egne rettede undersøkelser av lhbt+- personers helse og levekår både på nasjonalt og regionalt nivå.

Les også:

Barnløshet er ikke et manneproblem

Jeg er friskmeldt, men jeg er ikke frisk