Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det snakkes om barn i alle kanaler. Hver kvinne føder for få. For mange menn forblir uten. Så kommer synserne. I sin egen podkast forklarer Harald Eia fallende fødselsrater med at folk blir skremt fra å få barn fordi folk klager over at det er slitsomt. Aftenposten lar Marek Jasinski og Aksel Braanen Sterri påstå at barnløse menn har et unormalt stort omsorgsbehov. I podkasten Mímir og Marsdal påstår Mímir Kristjánsson at barnløse menn er skumle. I Klassekampen skriver redaktør i Manifest Media, Magnus Marsdal, at én av tre menn er barnløse, og i podkasten Radio Mørch legger Marsdal skylden på kvinner for de ufrivillig barnløse mennene: Damer med høy utdanning er elitistiske og velger vekk arbeidermenn. 

Heldigvis finnes det podkaster som tar seg bryet med å undersøke. I podkasten Brød og Fred knuser vi mange av mytene som til stadighet gjentas om barnløshet.

Menn vil ha barn, men ikke nå

La oss begynne med de slitsomme barna. For det første: Folk flest vil ha barn, og folk flest får barn. Lite tyder på at årsaken til at en del ikke får barn, er at man frykter at det blir slitsomt. Samtidig viser forskning at barnløse kvinner er innstilt på å få barn i 30-årene, mens menn er mer tilbakeholdne. De vil ha barn, men ikke nå. Dette kan skyldes frykten for de slitsomme barna, men det vet vi altså ikke.

Så over til de barnløse mennene. At de har et spesielt stort omsorgsbehov, eller er skumle, vet vi vel ingenting om? Å stigmatisere barnløse menn på denne måten er meningsløst. Noen påstår som sagt at hver tredje mann ikke får barn, noe som vil si at dobbelt så mange menn som kvinner forblir barnløse. Men dette stemmer ikke.

Arbeidsinnvandrere forkludrer statistikken

En del statistikker slutter å telle ved fylte 40 eller 45 år, men menn kan få barn lenger enn det. Ser vi på 50-åringer, er det 23,6 prosent som er barnløse. Dette tallet inkluderer imidlertid innvandrere, og det forkludrer statistikken. 

Mange innvandrere fra Øst-Europa er registrert som barnløse i Norge, men det trenger ikke bety at de ikke har barn i hjemlandet. Tar vi bort denne gruppen anslår forskere at det blant menn som fyller 50 år i år kommer til å være 20 prosent som ikke har barn. 

Tilsvarende tall finnes ikke for kvinner, men det er rimelig å anta at man ikke vil finne en slik effekt, først og fremst fordi det er færre kvinnelige arbeidsinnvandrere. 20 prosent er fortsatt flere enn de 14,7 prosent barnløse kvinnene, men forskjellen er langt fra så dramatisk som den ofte fremstilles.

Så til de elitistiske kvinnene. Tidligere var høyt utdannede kvinner overrepresentert blant de som ikke får barn, men slik er det ikke lenger. Nå gjelder det samme for begge kjønn; de med lav utdannelse får sjeldnere barn. Om barnløse menn vet vi også at de oftere er syke, tjener lite og oftere mottar offentlig stønad. Jeg fant ikke tilsvarende studier av barnløse kvinner. Teorien om at elitistiske kvinner velger vekk «vanlige menn» ser altså ikke ut til å stemme.

Det er dyrt å få barn

Barnløse, både menn og kvinner, er en sammensatt gruppe. Noen av dem har valgt å ikke få barn og er frivillig barnløse. Noen er i fertilitetsbehandling, noen fant ikke den rette. Barnløshet er ikke nødvendigvis et problem. Men ufrivillig barnløshet er det, enten det gjelder menn eller kvinner.

Siden det ser ut til å være fritt frem for synsing i denne debatten, kommer min hypotese her: Noen av de ufrivillig barnløse velger å ikke få barn, ikke fordi de ikke vil, men fordi de føler at de ikke bør. Det koster penger å ha barn. 

les også:

Litt flere blir ufrivillig barnløse

I Norge er foreldrepermisjon knyttet til inntekt. Det er en tydelig beskjed om at skal du bli forelder, bør du helst ha en trygg jobb. At de med ingen eller løs tilknytning til arbeidslivet i mindre grad får barn, bør vel nesten anses som villet politikk?

Hvis vi virkelig vil legge til rette for at folk skal få så mange barn de ønsker, må vi sørge for at alle har råd til å få barn. Det betyr å jobbe for ordninger som gjør at de som har en løsere tilknytning til arbeidslivet ikke går i en fattigdomsfelle hvis de får barn. I tillegg må trygdesatsene økes.

Vi kan godt snakke om kjønn når vi snakker om økende barnløshet og synkende fruktbarhetstall. Men vi kommer nok nærmere en forklaring hvis vi ser mer på klasse.

(Denne teksten stod først på trykk i Klassekampen 4. april.)

I den opprinnelige utgaven av teksten stod det« I podkasten Radio Mørch påstår ansvarlig redaktør i Manifest Media, Magnus Marsdal, at hver tredje mann er ufrivillig barnløs.» Det riktige er at Marsdal skrev at en av tre menn er barnløse i Klassekampen (20. februar) og snakket om ufrivillig barnløse menn i Radio Mørch, uten å tallfeste hvor mange menn det gjelder.

Les også:

Når er du forsikret på hjemmekontor?

Hvorfor står så mange utenfor arbeidslivet samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft?