Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Digitale strømmetjenester for salg og leie av film har et stort utvalg å tilby. Hjemmesidene fungerer som et utstillingsvindu for filmene. Ettersom norske filmer er forholdsvis populært på kino, skulle man tro at de også ville fremheves ekstra godt i disse utstillingsvinduene. 

Men hvor synlig er de norske filmene? 

I vår rapport om det norske strømmemarkedet har vi sett på hvilke norske filmer noen av de største nordiske strømmetjenestene tilbyr på sine nettsider. Resultatene er ikke spesielt oppløftende.

Nordiske strømmetjenester i to øyeblikk

Vi har undersøkt de mest brukte strømmetjenester i Norden (TV 2 Play, Altibox, Viaplay, Vega hjemmetjeneste, Telia Play og SF Anytime). En antakelse har vært at disse seks nordiske tjenestene føler et spesielt ansvar for norsk film.

Det er vanskelig å få innsikt i det totale antallet spillefilmer som strømmetjenestene har i sine kataloger, og vi har derfor begrenset oss til å studere utstillingsvinduene deres. Dette for å se hvilke norske spillefilmer de viser fram på sine norske hjemmesider under filmkategorien.

Strømmetjenestene stiller ut en rekke filmer gjennom filmplakater. Disse kan brukeren klikke på for å få tilgang. Vi har undersøkt øyeblikksbilder av hjemmesidene slik de så ut i henholdsvis uke 43 og 47 i 2024.

Mest nyere amerikansk film

Ser vi strømmetjenestene under ett, viser det seg at brorparten av det som ligger i utstillingsvinduet er amerikanske filmer. Mer enn halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider har USA enten som hovedprodusentland eller som co-produsent med amerikansk kapital. 

I tillegg var de aller fleste filmene av nyere dato. Her er SF Anytime et unntak – deres filmer fordelte seg jevnere over de ulike historiske periodene.

Europeisk og asiatisk på Vega

Europeisk film utgjør samlet sett litt over 30 prosent av de filmene som er vist fram. Om man inkluderer norsk film er det samlete tilbudet 41 prosent. 

Men vi fant også forskjeller i filmtilbudet mellom de ulike strømmetjenestene. Vega hjemmekino skilte seg ut som den som viste fram mest europeisk film. De viste også fram mer asiatisk film enn de andre.

Norsk film

Vi er spesielt opptatt av vilkårene for norsk film. Norske filmer lever et forholdsvis godt liv på kino. Synligheten, og med det den reelle tilgjengeligheten, på strømmetjenestene har helt andre levekår. 

Her har norsk film en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under 10 prosent. Også her varierer de ulike strømmetjenestene en del, med Telia Play på topp med 16 prosent. 

Totalt hadde TV 2 Play allikevel flest spillefilmer å vise fram, fordi deres totale tilbud var større enn Telia Play sitt. Viaplay lå på bunnen med 5 prosent.

I tillegg er norsk film som vises fram hovedsakelig utgitt etter 2015. Det er påfallende at nesten alle filmene før tusenårsskiftet er barne-/familiefilmer eller komedier (fra Karius og Baktus og Flåklypa Grand Prix til komedien Operasjon Løvsprett). 

Også filmene i perioden fra 2000 til 2010 preges av å være enten lettere barne-/familiefilmer og komedier. Mer seriøs dramatisk film fra før tusenårsskiftet vises ikke fram og heller ingen dokumentarer.

Spotlys på norsk spillefilm?

Strømmetjenestene har en rekke muligheter til å sette spotlys eller «framsnakke» de filmene de ønsker at folk skal se på. De kan for eksempel vise fram norske filmer i åpningsbildet, vise større plakater, sette flere plakater av samme filmen ved siden av hverandre eller lage egne kategorier eller overskrifter som framhever norsk film.

Denne type fremhevelses-teknikker brukes av de fleste hjemmesider vi har undersøkt, men for norsk film blir de lite brukt.

Vi vet som nevnt lite om strømmetjenestenes totale tilbud – det er antakelig mye større enn det som vises fram. Den skjulte delen av tilbudet – altså, det som ikke stilles ut på hjemmesiden – kan vi ikke si noe om. Ikke desto mindre er selve utstillingsvinduet interessant å undersøke, fordi det gjør noen filmer godt synlig. Dermed blir de lettere valgt.

Den norske filmkulturarven

Vi forbrukere får inntrykk av at «alt» er tilgjengelig på internett. Slik er det ikke. 

I undersøkelsen har vi sett på hva noen sentrale strømmeaktører viser fram. Det er bare en brøkdel av filmkulturarven. Vet man hva man er ut etter, kan man selvsagt søke – for eksempel på databasen Filmweb.no som henviser til de aktuelle strømmetjenestene. Men heller ikke da får man fram alle de aktuelle titlene. Det er selvsagt et spørsmål om rettigheter og penger. 

Våre funn aktualiserer behovet for en løsning som gjør filmkulturarven langt mer tilgjengelig for alle enn tilfellet er i dag. Om den bør være gratis er et annet spørsmål.

Aktuelt fra forskersonen:

Hva betyr Trump 2.0 for Europa?

Ekkoet fra Romerrikets keisere klinger gjennom hele USAs historie