Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig publisert en rekke tall fra året som gikk.
Totalt sett nærmer vi oss 5,4 millioner. Vi hadde stabil innvandring og dødelighet i fjor, men fruktbarheten fortsatte å synke.
Men dette var altså før koronaviruset.
At situasjonen vil være annerledes når vi skal oppsummere befolkningsutviklingen i 2020 er nesten garantert.
Vi lever lenger
Antallet døde har vært stabilt de siste årene, og i året som gikk døde i overkant av 40 500 personer.
Om vi ser på dødsfall i forhold til folkemengde har vi aldri hatt lavere dødstall: 0,8 prosent. Levealderen vår er rekordhøy: 81,2 år for gutter og 84,7 år for jenter. Vi lever altså stadig lenger, og det er flest kvinner i de aller eldste aldersgruppene. Det er faktisk dobbelt så mange 90-årige kvinner som menn i Norge i dag.
Koronaviruset gjør imidlertid at 2020 kan bli et annerledes år, men hverken svineinfluensaen i 2009 eller SARS i 2003 førte til flere dødsfall, eller et fall i levealderen i Norge. Vi må tilbake mer enn 100 år – til Spanskesyken – for å finne et år hvor sykdom i befolkningen økte antallet dødsfall og senket levealderen. Men da var det hele 15 000 ekstra dødsfall i Norge.
Hvordan dette vil utvikle seg inneværende år, er ikke lett å spå. Imidlertid ser vi at flesteparten av de som dør av koronasmitte er eldre, med underliggende helseproblemer. Dette er folk som nok kanskje ville dødd i nær framtid uansett, men da av vanlig sesonginfluensa eller av andre sykdommer. Vi får i alle fall håpe at det er slik det vil bli.
Synkende fruktbarhet til tross – fortsatt befolkningsvekst i Norge
Det er fortsatt befolkningsvekst i Norge. I fjor ble vi 40 000 flere. Det fødes flere enn det dør, og det innvandrer flere enn det utvandrer.
Det er likevel ingen tvil om at tallene viser at det fødes færre barn. Det ble bare født rundt 54 500 barn i fjor, til tross for et økende antall kvinner i fruktbar alder.
Fruktbarheten er rekordlav, med 1,53 barn per kvinne. Dette til tross for sterke oppfordringer fra statsminister Erna Solberg som i fjorårets nyttårstale ba norske kvinner om å få flere barn.
Fruktbarheten har falt særlig kraftig for innvandrerkvinner, til 1,77. Fruktbarheten til øvrige kvinner er nokså stabil, og var i fjor på 1,48.
Fruktbarheten er høy på Vestlandet, og Sogn og Fjordane (1,70) og Rogaland (1,67) har den høyeste fruktbarheten. Den laveste finner vi i Oslo, med 1,42 barn per kvinne.
Eldre mødre og økt barnløshet
Barna som ble født i fjor har i gjennomsnitt en mor som er eldre enn tidligere. Mors gjennomsnittsalder ved første fødsel er nå 30 år. Økningen har vært på nesten ett helt år siden 2016, og nesten fem år hvis vi går 30 år tilbake i tid.
Det blir stadig færre tenåringsgraviditeter, og også færre som får barn i 20-årene. Selv om nedgangen i fruktbarheten blant disse gruppene bidrar til fallet i fruktbarhet, er det også flere positive konsekvenser ved at kvinner utsetter første fødsel: Flere kvinner fullfører høyere utdanning og får et fotfeste i arbeidslivet som kvalifiserer for permisjonsordninger. Barnløsheten øker, og blant 45-årige kvinner er det nå 14 prosent som er barnløse.
Vil fruktbarheten øke?
I fjor var endelig barnetall for kvinner på 45 år 1,96, altså nesten to barn per kvinne. Den lave fruktbarheten målt med tallet 1,53 er altså ikke dekkende for hvor mange barn kvinner i framtiden faktisk vil få. Dette skyldes at fruktbarhetsmønsteret endrer seg fra år til år. Likevel er det verdt å merke seg at for kvinner født på 1970-tallet, er endelig barnetall under to, for første gang i historien.
Framskrivinger gir et anslag for hvordan framtidens befolkning vil kunne komme til å se ut, gitt visse forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og inn- og utvandring. Dette er selvsagt usikre tall, og vi lager derfor flere alternativer.
I vårt hovedalternativ, det vi tror aller mest på, har vi lagt til grunn at kvinner som har utsatt å få barn, vil få barn senere. Vi forventer dermed en økning i fruktbarheten på lang sikt, mot 1,7-1,8 barn. Foreløpig ser vi ingen tegn til en slik opphenting. Nedgangen fra 2018 til 2019 er imidlertid svakere enn det vi har sett tidligere år, og kanskje vil det snart snu?
Stabil innvandring og stadig flere innvandrere
Siden den rekordhøye innvandringen i 2011-2012, har innvandringen til Norge sunket hvert eneste år. Fra 2018 til 2019 var det imidlertid nokså stabilt, og i overkant av 52 000 personer innvandret til Norge i fjor. Flest kom det fra Polen, Litauen, India, Sverige, Filippinene og Syria.
Koronasituasjonen vil med stor sannsynlighet påvirke innvandringen til Norge inneværende år: Hvor mange vil ha mulighet til å forflytte seg – og hvor mange vil ønske å komme til et land som er så virusbefengt? Om man ser bort fra veldig små land, er Norge 23. mars på topp tre listen over antall smittede per innbygger ifølge VG, bare slått av Spania og Italia i antall smittede per innbygger.
Ved nyttår bodde det 790 500 innvandrere i Norge, og de utgjør nå 15 prosent av befolkningen. Innvandrere fra Polen utgjør den klart største gruppen, med over 100 000 personer. Deretter kommer innvandrere fra Litauen, Sverige, Syria og Somalia.
Antallet personer født i Norge med to innvandrerforeldre er mer enn doblet siden 2010, og denne gruppen utgjør nå 188 800 personer. Norskfødte med mødre fra Pakistan, Somalia, Polen og Irak er de største gruppene.
Vi traff blink på folketallet
Framskrivinger for befolkningen i Norge ble sist publisert i juni 2018, og gjelder fortsatt.
For folketallet 1. januar 2020 traff vi blink i vårt hovedalternativ – med 71 i avvik totalt. Vi traff helt på antall døde, mens vi framskrev 1 300 for mange innvandringer.
Vi forutså ikke den kraftige fruktbarhetsnedgangen, og framskrev rundt 2 200 flere fødte enn det som ble tilfellet.
På regionalt nivå økte sentraliseringen mer enn vi anslo, og det ble en befolkningsnedgang i nær 60 prosent av kommunene, mot vårt anslag på 40 prosent. Nye framskrivinger blir publisert 3. juni.
Vi ville vanligvis sagt at dagens framskrivinger trygt kan brukes på nasjonalt nivå fram til da – men i disse tider er det mye som er usikkert. Hvor mange som vil dø i Norge på grunn av viruset er uvisst.
Likeledes er det nå, med stengte grenser flere steder i verden, en svært begrenset inn- og utvandring. Utviklingen i både dødelighet og inn- og utvandring er dermed veldig annerledes enn det vi så for oss da vi lagde anslag i 2018.
Generelt er framskrivinger mest pålitelige under stabile forhold – og det er det opplagt at dagens situasjon ikke er.