NRK stiller spørsmål ved om vi trenger alle tannlegene, men økningen i antall tannleger har vært ønsket for å gi et forsvarlig tannhelsetilbud til en voksende befolkning og i alle deler av landet, skriver professor Elin Hadler-Olsen.
NRK stiller spørsmål ved om vi trenger alle tannlegene, men økningen i antall tannleger har vært ønsket for å gi et forsvarlig tannhelsetilbud til en voksende befolkning og i alle deler av landet, skriver professor Elin Hadler-Olsen.

Driver tannlegene mest med kosmetikk og unødvendige undersøkelser?

DEBATT: Antall tenner som trenger behandling går ikke nødvendigvis ned når tannhelsen blir bedre.

Den siste uka har NRK satt fokus på hva tannleger i Norge bruker tiden sin på. Bakteppet er at tannhelsen i Norge har bedret seg etter at fluortannkrem ble vanlig på 1970-tallet, samtidig som antall tannleger i landet økte mellom 2003 og 2017.

Man sitter igjen med et inntrykk av at tannleger fyller arbeidstiden med unødvendige undersøkelser og kosmetisk behandling. Basert på forskning og statistikk vil jeg tegne et annet bilde.

Hvorfor øker antall tannleger i Norge?

Artikkelen «Man graver pasientenes grav» på nrk.no problematiserer at antall tannleger økte med 25 prosent mellom 2003 og 2017, til tross for at tannhelsen bedrer seg. I samme perioden økte folketallet i Norge med mer enn 700.000, som er en økning på rundt 16 prosent. Disse menneskene trenger tannhelsetjenester.

Rundt årtusenskiftet var det også stor tannlegemangel i Norge, særlig i distriktene og i Nord-Norge. I 2002 var det 156 ledige årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge, ifølge en offentlig rapport om tannhelsetjenesten. I 2008 var hvert tredje årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten i Troms ubesatt, ifølge nrk.no.

Selv om vi får færre hull, er karies fortsatt veldig vanlig.

Økningen i antall tannleger mellom 2003 og 2017 har derfor i stor grad vært ønsket for å gi et forsvarlig tannhelsetilbud til en voksende befolkning og i alle deler av landet.

Hva driver tannleger med?

NRK stiller spørsmål i flere artikler og i programmet Folkeopplysning-Tannleger ved hva tannleger bruker tiden sin på nå som tannhelsen er så god.

Tannhelsen i Norge har utvilsomt blitt mye bedre i løpet av de siste 50 årene. Vi får færre hull og de fleste beholder egne tenner livet ut. Selv om vi får færre hull, er karies fortsatt veldig vanlig. I en studie av 2000 voksne fra Troms fant vi at nesten halvparten hadde hull, og blant de mellom 20 og 30 år hadde 16 prosent mer enn tre hull.

Å ha egne tenner gir også et større behov for tannbehandling enn å ha «gebiss». Antall tenner som trenger behandling går derfor ikke nødvendigvis ned når tannhelsen blir bedre.

Forekomsten av andre tann- og munnsykdommer er stabil

Selv om vi har færre hull, har forekomsten av andre tann- og munnsykdommer vært nokså stabil de siste 20 årene. Studier fra Trøndelag og Troms viser at mer enn 50 prosent av den voksne befolkningen i Norge har periodontitt (tannløsningssykdom), 10-15 prosent i alvorlig grad. Dette er en kronisk sykdom som ofte krever hyppig tannbehandling for å holdes i sjakk.

Den høye forekomsten av periodontitt blant voksne er en viktig årsak til at man anbefaler regelmessige tannundersøkelser. I tillegg behandler tannleger en rekke andre sykdommer i munn og tenner som syreskader, utviklingsforstyrrelser, bittavvik, og slimhinnesykdommer.

Flere får gratis behandling

I de senere år har flere grupper i befolkningen fått tilbud om gratis tannbehandling, som rusmisbrukere og personer med tannbehandlingsangst. Dette gir økt etterspørsel fra grupper som ofte har dårlig tannhelse. Flere politiske partier signaliserer et ønske om å gi nye grupper av voksne subsidierte tannhelsetjenester, noe som trolig vil gi tannleger meningsfulle oppgaver å fylle arbeidstiden med i overskuelig framtid.

Det er viktig å vurdere hvor mange tannleger man trenger i framtiden, men i denne vurderingen må man ta hensyn til behovet for et forsvarlig tannhelsetilbud i hele landet og til alle grupper i befolkningen.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS