Se for deg en munn som ikke kan smile. Smilebåndet trekker på seg, men tennene vises ikke. En fuktig leppe stritter imot dagslyset og kjemper mot å bli avslørt. Bak leppa gjemmer det seg et tannsett som har blitt neglisjert over lengre tid, dekket av plakk og ildrødt tannkjøtt. Tennene har begynt å råtne.

Eieren til munnen som ikke kan smile, har unngått familien, mistet venner og har ikke vært i jobb de siste årene. Det å bli invitert med på sosiale sammenkomster er ikke gøy. Det er flaut å smile, vondt å spise og ubehagelig å snakke. De isolerer seg fra samfunnet.

De bekrefter det selv, at de skiller seg ut. For i velferdslandet Norge, smiler folk med perler på en snor.

Å ivareta tennene sine er et privat prosjekt. For noen, står angsten som et hinder.

Når vi unngår problemet, vokser det

Tannbehandlingen som venter et neglisjert tannsett er ofte krevende, omfattende og dyrt. Eieren til munnen som ikke kan smile vet det. Dette forsterker angsten knyttet til tannbehandling og tannhelseundersøkelsen. Personen bestemmer seg imidlertid for å unngå alt med munnen, helt til ubehaget går over.

Problemet med tannsykdommer er at de er irreversible, kroniske og sprer seg. Det betyr at hvis du først har fått hull, går det ikke over av seg selv. Hullet vil heller vokse.

Eieren til munnen som ikke kan smile tror de er alene om dette. Det er feil. Det er nemlig lang venteliste for behandlingen for at denne personen skal få gjenoppbygd tannsettet sitt.

Selv om statistikken viser at den norske befolkningen generelt sett har en bedre munnhelse nå enn før, viser også forskning at dette har økt gapet mellom de som klarer å ivareta tannsettet sitt og de som ikke klarer det.

Eieren til munnen som ikke kan smile er del av en sårbar gruppe som ikke er i stand til å ivareta tannsettet sitt. Med en økende befolkningsandel som smiler med et Colgate-smil, skiller de med dårlige smil i sårbare grupper seg fort ut.

Traumer eller tannskrekk

Beskrivelsen av eieren til munnen som ikke kan smile er vanlig for pasienter i Tortur, overgrep og odontofobi-tjenesten (TOO). Denne tjenesten er et angst og tannbehandlingstilbud for tortur- og overgrepsutsatte og for personer med odontofobi, altså ekstrem angst for tannlegebehandling. Tannleger og tannpleiere gir angstbehandling til denne pasientgruppen. Etter angsten er redusert, starter gjenoppbyggingen av tannsettet.

Dette tilbudet er viktig, fordi mange trenger det. Torturmetoder mot hode, hals og munnregionen er ikke uvanlig. Disse torturmetodene kan ha direkte eller indirekte påvirkning for tannsettet. Skadene kan være så omfattende at pasienten stilles hjelpesløs i finansieringen av å bygge opp igjen tannsettet sitt. Det antas det at Norge huser mellom 10 000 til 35 000 torturoverlevere, ifølge den forrige rapporten fra Røde Kors om temaet. Samtidig viser forskning en direkte kobling mellom tannbehandlingsangst og overgrephistorikk.

Det er store mørketall som ligger bak overgrepsstatistikken, og å måle omfanget er vanskelig. Men nasjonal statistikk tyder på at 1 av 20 barn blir utsatt for overgrep, og 11 prosent av menn og 34 prosent av kvinner utsettes for seksuelle overgrep.

De med odontofobi er den tredje pasientgruppen som kan trenge dette tilbudet. Odontofobi kjennetegnes av en ekstrem angst for tannbehandling og av at personer unngår all form for tannbehandling. I Norge regnes det at mellom 3 til 5 prosent av befolkningen lider av denne fobien. Odontofobi kan bli fremprovosert av en negativ opplevelse med tannlegen, men kan også ha andre bakenforliggende årsaker.

Hjelpen er dyr

Men denne behandlingen er dyr. Behandlerne forteller at pasientregninger kan komme opp mot 200.000 kroner. Sett under ett har Norge utbetalt 349,5 millioner kroner til angst- og tannbehandling gjennom TOO-tilbudet.

Selv om behandlingen er dyr, er det dyrere for staten at mennesker isolerer seg fra samfunnet. Å falle utenfor samfunnet er knyttet til økt bruk av samfunnsressurser i form av trygdegoder og helseutgifter. Staten anslår at det koster rundt syv millioner å huse en arbeidsledig person. Målt mot dette blir regningen på 200.000 for angst- og tannbehandlingen lite.

God avkastning for samfunnet

Slik situasjonen står nå er dårlig munnhelse en indikator på dårligere levekår. Nå som samfunnet ser en økning i god oral helse på generell basis, blir det desto viktigere at de sårbare gruppene blir inkludert.

TOO-tjenesten virker, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Den når ut til de sårbare og har gjennom tiden ferdigbehandlet flere tusen. Behandlerne forteller om pasienter som tidligere har isolert seg, knyttet til deres dårlige orale helse, returnerer til jobb og familier etter de har fått restituert tannsettet sitt.

Utfordringen vi står overfor nå, er lange ventelister og krevende pasientbehandling. Samtidig kommer det press fra Helsedirektoratet om å korte ned ventetiden. For at alle som har behov for hjelpen får det, er det viktig at det tildeles mer ressurser, ikke mindre. Man får tross alt samfunnsdeltakere i retur.