Kompetanse i kroppsøving handler om å vise innsats, samspille med andre, og det å kunne øve og delta i ulike aktiviteter og naturferdsel. Det passer ikke med eksamensformen som foreslås, skriver Erik Aasland og Kjersti Mordal Moen.
Kompetanse i kroppsøving handler om å vise innsats, samspille med andre, og det å kunne øve og delta i ulike aktiviteter og naturferdsel. Det passer ikke med eksamensformen som foreslås, skriver Erik Aasland og Kjersti Mordal Moen.

Derfor er eksamen i kroppsøving en dårlig idé

DEBATT: En eksamensform slik som Kunnskapsdepartementet foreslår vil ikke være i samsvar med kompetansemålene i læreplanen, og vil være et tilbakesteg for fagfornyelsen i kroppsøving.

Publisert

Kunnskapsdepartementet ønsker nå at tiendeklassinger skal kunne trekkes til eksamen i de praktiske og estetiske fagene, herunder kroppsøving.

Utdanningsdirektoratet har prøvd ut en eksamenslignende prøve i disse fagene. Erfaringene viser at det er 48 timer forberedelsestid og 45 minutters muntlig-praktisk eksamensform som er det mest aktuelle for kroppsøvingsfaget.

De argumenterer for en slik eksamensform, fordi «erfaringer med utprøving av eksamen i de praktiske og estetiske fagene viser at dette er den best egnede eksamensformen for at elevene skal få vist sin kompetanse i fagene, på en relevant måte, både muntlig og praktisk».

Hvordan vise oppnådd kompetanse på en slik eksamen?

Eksamen skal i likhet med standpunktvurderingen gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i fag. Ifølge Forskrift til opplæringslova skal «eksamen være i samsvar med læreplanverket, og eksamen skal organiseres slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget.»

Men det vil bli særdeles problematisk å imøtekomme flere av kompetansemålene i en muntlig-praktisk eksamen. Hvordan skal for eksempel en slik eksamen på en god måte kunne teste elevens kompetanse i å «øve på og gjennomføre danseaktivitetar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape og presentere dansekomposisjonar»? Her vil komponentene «øve på» og «saman med medelevar skape» ikke være mulig å prøve ut med den foreslåtte eksamensformen.

Et annet eksempel er kompetansemålet «gjennomføre friluftsliv til ulike årstider, òg med overnatting ute, og reflektere over kva naturopplevingar kan ha å seie for ein sjølv og andre». Her vil det kun være «reflektere over» som vil være mulig å prøve på en muntlig-praktisk eksamen. Heller ikke kompetansemålet «bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar på ein slik måte at det kan medverke til framgang for andre» anser vi som særlig målbart ved den foreslåtte eksamensform.

Handler om innsats, samspill og øving

Kompetanse i kroppsøving handler om å vise innsats, samspille med andre, og det å kunne øve og delta i ulike bevegelsesaktiviteter og naturferdsel. Dette mener vi ikke er forenlig med Utdanningsdirektoratets argumentasjon om at muntlig-praktisk er den mest egnede eksamensformen i faget.

Om man absolutt skulle innføre eksamen i faget – og vurdere elevers øving og samspill – er det vår klare oppfatning at det trengs helt andre eksamensformer, som for eksempel mappeoppgaver.

Vi mener debatten om eksamen i faget starter i feil ende. Det første spørsmålet som må vurderes, er om det er mulig å gjennomføre en eksamen som faktisk måler kompetansemålene i faget. Vi utelukker ikke at svaret på dette er ja, men da må dette først diskuteres og avklares. Deretter kan det tas stilling til om man skal innføre eksamen, og hvilken form en slik eksamen bør ha for å ivareta fagets mål og egenart.

Kan eksamen gi høyere fagstatus?

Den 14. april er det høringsfrist der fagmiljøene skal ta stilling til innføringen av muntlig-praktisk eksamen i kroppsøving.

Hvorfor Kunnskapsdepartementet ønsker å innføre eksamen i praktiske og estetiske fag er for oss noe uklart, men de skriver i en stortingsmelding at de ønsker å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen. I den forbindelse argumenterer de for at eksamen i et fag kan bidra til å styrke prioriteringen av faget. De tror med andre ord at innføring av eksamen vil gi kroppsøvingsfaget høyere fagstatus. En slik sammenheng mellom eksamen og økt status er vi imidlertid tvilsomme til, og vi kjenner heller ikke til forskning som understøtter slike sammenhenger.

Men Departementet har også vikarierende motiv for innføring av eksamen når de skriver at «standpunktkarakterer i de praktiske og estetiske fagene er de karakterene det oftest klages på til Fylkesmannen». En muntlig eksamen på ungdomstrinnet kan ifølge departementet bidra til at lærere og sensorer utvikler en bedre forståelse av hva og hvordan vurdering av elevens kompetanse i fagene bør foregå.

Kan føre til teoretisering av faget

Vi frykter imidlertid at innføring av eksamen – slik denne foreslås av Utdanningsdirektoratet – kan føre til at lærere vil vektlegge teknikker og ferdighetstrening, og kompetansemål som lar seg måle ved en slik eksamensform. At faget (igjen) dreies i denne retningen vil være stikk i strid med intensjonene i fagfornyelsen, der øving, samspill og kroppslig læring er blitt løftet fram som kjerneelementene i faget.

Vi er bekymret for at innføring av eksamen fører til at undervisningen enten teoretiseres fordi det er «enklere» å vurdere på en muntlig eksamen, og/eller at det i større grad legges opp til en undervisning i tråd med en «teach-to test»- tankegang, der lærere vektlegger kompetansemål som «enklest» lar seg måle på eksamen.

Kan forsterke eksamensangst

Innføring av eksamen kan også bidra til å forsterke mange elevers eksamensangst. Særlig dersom eksamen blir som en «scene» der elever må vise fram sine (mangler på) bevegelsesferdigheter.

I en nasjonal studie på kroppsøving kommer det frem at cirka 10 prosent av elever på 5.-10.trinn gruer seg til gymtimene. Selv om dette ikke kan knyttes til eksamensangst, i og med at det ikke er eksamen i faget i dag, er det grunn til å være seg dette tallet bevisst.

Innføring av eksamen i faget kan, for noen elever, føre til at de går så langt at de velger å droppe ut av faget for å slippe eksamen, med de konsekvenser dette har for vitnemålet.

Dette henger også sammen med vårt siste poeng; nemlig at kroppsøvingsfaget ikke trenger enda flere «disiplineringsverktøy», som eksamen jo faktisk er. En relativ ny studie viser nemlig at kroppsøvingslærere bruker «innsats» i disiplineringen av elevene. Hvis eksempelvis læreren synes at elevene har for lavt aktivitetsnivå i undervisningen kan han eller hun si at «husk at jeg ser og vurderer innsatsen deres».

Å innføre eksamen i kroppsøving vil slik vi ser det gi lærere enda et verktøy som kan brukes for å holde elevene i ørene.

Vil være et tilbakesteg

Forskere, undervisere i Undervisnings- og høgskolesektoren, og mange kroppsøvingslærere, har over flere år jobbet iherdig for å bidra til at faget skal bli ansett som et læringsfag i skolen. I denne fagkampen har det vært fokus på at kroppslig læring er fagets kjerne, at læringsprosesser i faget er rettet mot øving og erfaring og noe som foregår både alene og sammen med andre.

En eksamensform slik som Kunnskapsdepartementet foreslår, vil ikke kunne fange opp slike kroppslige læringsprosesser, og vil være et tilbakesteg fra den nye læreplanen i kroppsøving som nettopp er vedtatt.

Les mer om forskningen:

Aasland, E. & Engelsrud, G. (2017). «Det er lett å se hvem av dere som har god innsats». Om elevers innsats og lærerens blikk i kroppsøving. Journal for Research in Arts and Sports Education, Vol. 1, 2017, 5-17.

Foucault, M. (1999). Overvåkning og straff. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Moen, K. M. m.fl(2018): Når ambisjon møter tradisjon. En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.-10. trinn). Høgskolen i Innlandet, Oppdragsrapport nr. 1-2018. Elverum: Høgskolen i Innlandet.

Utdanningdirektoratet (2019). Læreplan i kroppsøving (KRO01‑05).