Kosthold er for mange et personanliggende og kan vekke sterke følelser når det debatteres. Når det også ligger et gjennomtenkt verdigrunnlag bak, blir det enda mer følsomt og hett. Det har podkasten og artikkelen om idrett og vegankosthold, publisert hos forskning.no den 31.mai, tydelig illustrert.

I podkasten løftes et mer plantebasert kosthold frem som sunt, næringsrikt og helsefremmende, men også at det for idrettsutøvere på høyt nivå kan bli en utfordring med tanke på restitusjon og optimal prestasjon. Kritikken som har kommet i etterkant av denne podkasten, både i sosiale medier og hos forskning.no, mener påstandene om begrensningene i vegansk eller 100 prosent plantebasert kosthold er udokumenterte eller også utdaterte.

Ettersom det i podkasten og tilhørende tekst fremkommer at vegetarisk kosthold generelt ikke anses som en stor utfordring, er det altså vegansk kosthold som bør debatteres. Kan det, eller kan det ikke gi grunnlag for optimal restitusjon og prestasjon hos idrettsutøveren, var spørsmålet.

Proteinbehov i idrett er mer enn mengder

Det er altså hovedsakelig påstanden om at proteinbehovet til idrettsutøveren kan bli en utfordring å dekke ved vegankosthold, som fikk mest motbør. Debatten om proteinbehov for idrettsutøvere bør verken basere seg på studier av ordinære befolkningsgrupper eller ta utgangspunkt i om de klarer å innta anbefalt inntak av proteiner for å dekke det mennesker trenger for å overleve og bevare god helse (0,75gram protein per kilo kroppsvekt), slik Lars Fadnes og Nina Johansen viser til i sitt debattinnlegg på forskning.no.

For idrettsutøveren er det andre interesser enn bare dette basale behovet. De ønsker å maksimere sitt utbytte fra trening (les: rask restitusjon og/eller maksimal muskelbyggende effekt) og har derfor høyere behov for proteininntak (1,2-2 gram protein per kilo kroppsvekt).

Årtier med forskning viser også at både porsjonsstørrelse av proteiner per måltid og proteinenes kvaliteter kan være avgjørende. Dette er meget godt oppsummert i tidligere pubsliert idrettsfaglig forskning. (Se artikler i tidsskriftene Sports Medicine eller Journal of Sports Sciences.)

Proteinkilden bør være optimal

Når det så gjelder nettopp proteinkvalitet, innebærer dette at proteinkilden både bør være optimal og raskt fordøyelig. Fordøyelighet kan reduseres dersom en matvare har mye antinæringsstoffer i seg (stoffer som hindrer fordøyelse og opptak av næringsstoffer, og som finnes spesifikt i planter) og også dersom det er høy andel fiber i porsjonen man inntar.

Raskt fordøyelig mat kommer raskere over i blodbanen, og kan således bidra med en stor økning i nivået av stoffer i blodbanen. Det er nettopp en slik stor akutt økning av proteinenes byggesteiner, aminosyrene, som viser seg å være sentralt for at muskelvekst akutt skal stimuleres maksimalt.

Derfor er studien som debattantene bringer fram, der en studerer aminosyresnivået hos veganere ved et helt tilfeldig tidspunkt, i grunnen intetsigende når det gjelder hvilken effekt det kan ha for å stimulere muskelvekst. I den akutte økningen av aminosyrer man kan oppnå etter et proteininntak, må også alle de livsviktige (essensielle!) aminosyrene være tilsted i optimale mengder, og spesielt bør der være tilstrekkelig høyt nivå av den svært muskelstimulerende aminosyren leucin. Leucin finnes i gode mengder i animalske matvarer, og spesielt myseproteiner i melk har vist seg å være suveren når ulike proteinkilder er sammenlignet utfra aminosyresammensetning, tilstrekkelig leucin, og muskelvekst stimulerende effekt. Disse nevnte forhold ble også løftet fram i et tidlig tilsvar på Norges idrettshøgskoles nettside, med en rekke referanser.

Tydelige ernæringsutfordringer ved vegankost

Dessverre viser ikke debattantene i sitt nylige innlegg hos forskning.no til kunnskap om idrettens spesifikke behov, når de viser til forskning på hva folk flest (inaktive og mosjonister) spiser. Dette gir oss ikke svar på hva idrettsutøvere spiser, og langt fra svar på hva de trenger. Men denne forskningen de viser til illustrerer tydelig ernæringsutfordringene ved vegankost, slik undertegnede påpekte i podkasten som denne debatten springer utfra.

De siste 30 årenes forskning innen idrettsernæring har altså gitt oss god innsikt i hvordan ulike proteinkilder kan bidra til akutte endringer i muskelproteinsyntesen. Men en påpekt svakhet i fagfeltet, er mangelen på de lange treningsstudiene der man studerer den virkelige effekten under kontrollerte forhold over lang tid. Derfor er det en interessant studie som kritikerne viser til, der man har fulgt to grupper mennesker gjennom flere uker med styrketrening, og hvor den ene gruppen spiser vegankost og den andre gruppen er altetende.

Gir ikke svar for idrettsutøvere

Dessverre gir denne studien likevel ikke noen ytterligere svar for idrettsutøvere. Her er det nemlig utrente som er studert (det i seg selv sikrer ganske gode resultater når man først igangsetter systematisk styrketrening). Treningsmengden (to ganger per uke) er langt fra hva en idrettsutøver gjennomfører, og bruken av proteintilskudd ødelegger muligheten til å se hvordan veganske matvarer med proteiner påvirker muskelvekst og treningsutbytte.

Bruken av tilskudd understreker i grunnen antydningene om at det kan være vanskelig å få i seg nok protein med veganske kilder. I kosttilskudd kan man endre den naturlige aminosyresammensetning fra en matvare, og fjerne antinæringsstoffer, hvilket gjør at tilskuddet kan fremstå som mer optimalt enn de ordinære matvarer. Og er det bærekraftig kosthold for enkeltindividet, når man må ha kosttilskudd for å dekke behovene, eller å sikre optimale treningsresultater?

Se på forskningen - få debatten på rett spor

Det hevdes at påstandene i podkasten strider mot oppsummering innen forskning, og i sosiale medier handler kritikken om manglende dokumentasjon. Det ble derfor i kort tid etter podkasten og dens tekst-publikasjon hos NIH.no publisert et nytt tilsvar hos NIH, med en rekke originale kilder. Slik kildehenvisning er utfordrende å få fram i en podkast, men kan enkelt formidles skriftlig, og det er derfor gledelig å få den muligheten når etterspørselen har vært så stor. Jeg håper debattantene hos forskning.no tar seg bryet med å se på disse kildene, for å få diskusjonen på rett spor. Og blant de refererte kildene der, finnes ikke bare oppsummering av idrettsernæringens kunnskap om proteinbehov, men også en rekke oppsummeringsartikler for den veganske idrettsutøveren.

De enkelteksempler av idrettsutøvere som debattantene trekker fram er spennende. Ett av navnene bør man kanskje være noe forsiktig med å bruke som argument, grunnet dopingsakene som rullet opp i etterkant av karrieren. Og av andre navn som nevnes, ser det ut til at tabloide medier kan røpe at fleksitarianer bedre betegner vedkommende enn veganer. Men dette er i grunnen irrelevant, for utfordringen med å se på enkeltmennesker, er at vi aldri får vite hva de hadde oppnådd om de spiste noe annet. Det er lettere å se til forskningen da.

Vi kan umulig bli enige dersom vi diskuterer fra to ulike ståsted, og derav bruker dokumentasjon med helt ulike målsetninger. Podkasten sier det er lite utfordringer for mosjonisten og folk flest med proteiner fra plantekost. I podkasten snakket vi om tiltakene for å prestere optimalt som idrettsutøver, og kildene er derav fra idrettsernæringsfagfeltet. Kritikken derimot, fokuserer på forskning som angår menneskets grunnbehov, ikke idrettsutøveres særbehov.

LES OGSÅ:

Protein fra bønner er både fullverdig og sunnere, også for eldre mennesker

DEBATT: Mest mulig kjøtt i kosten er således ingen mirakelkur eller spesielt nyttig for å forebygge underernæring blant eldre.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap