Det går ofte i ball når det engelske ordet «diet» skal oversettes til norsk. Det kan gjøre at det som bare er et sunt kosthold blir merket som en avansert og streng diett, mener ernæringsrådgiver Thea Myklebust-Hansen.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Kan vi slutte å snakke om dietter og begynne å snakke om kosthold?
DEBATT: Media gjør det unødvendig komplisert for oss når det skrives om «vinnerdietter» der det egentlig er snakk om kosthold som passer for mange.
Et lite hjertesukk.
Januar 2021 viser seg forutsigbart på i hvert fall ett område: det årlige maset om dietter. Vi har for eksempel, i år som i fjor, kunnet lese om kåringen av «de beste og verste diettene», i fete typer på forsiden av en av landets største aviser.
Når skal vi slutte å snakke om dietter i sammenhenger der man egentlig skal og bør, og kanskje til og med mente å snakke om kosthold?
«Diet» er ikke nødvendigvis det samme som «diett»
Nyanser forsvinner ofte når det skrives om ernæring i media. Noen ganger skyldes det kanskje de nådeløse ordtellingsverktøyene, andre ganger kunnskapsløshet. Og noen ganger også dårlig oversetting.
Det går ofte i ball når det engelske ordet «diet» skal oversettes til norsk.
«Diet» kan oversettes til både kosthold og diett, men betydningen er ikke den samme. Ordet «diett» på norsk er ifølge Bokmålsordboka «spesielt kosthold; (riktig mengde og sammensetning av) sykekost, som i bli satt på diett / leve på diett / en streng diett». I følge Store norske leksikon er «diett» tidligere brukt om det vi i dag kaller spesialkost.
De stakkars grekerne
Et eksempel: Det engelske ordet «Mediterranean diet» beskriver kostholdet man finner i mange middelhavsland. I media oversettes imidlertid dette gjerne til «Middelhavsdietten», som ofte kåres til en «vinnerdiett». Det er imidlertid ikke en diett i det norske ordets betydning, men et vel sammensatt kosthold. Den riktige oversettelsen er heller «middelhavskosthold» (slik det er beskrevet i denne interessante artikkelen i Norsk tidsskrift for ernæring, som blant annet tar for seg kostholdets historie og geografiske variasjoner).
Den uheldige oversettelsen har dessverre blitt relativt godt etablert, og et kjapt søk i arkivet til forskning.no viser mange artikler med «middelhavsdietten» i overskriften. Som for eksempel de stakkars grekerne som beskyldes for å ha «droppet en diett» i artikkelen Hvorfor dropper grekerne middelhavsdietten? fra 2014, der det egentlig er snakk om at Hellas, som så mange andre middelhavsland, med tiden har fått et mer vestlig kostholdsmønster.
Ok, semantikk. Hva så egentlig?
Snakk heller om kosthold
Jo, media gjør det hele unødvendig komplisert når det skrives om «vinnerdietter» der det egentlig er snakk om kosthold som passer for mange. Kosthold du med fordel kan spise hele livet, ikke bare som en diett et par uker i januar.
Middelhavkostholdet er for eksempel vist å forebygge en rekke livsstilssykdommer, og det kan være lettere å holde vekten med enn mange andre kostholdsmønstre, slik som for eksempel det vestlige. Middelhavskostholdet har mange likhetstrekk med kostholdet de norske helsemyndighetene anbefaler i sine offentlige kostråd. Det er rom for fleksibilitet i et slikt kosthold, noe det sjeldent er i spesialkost.
En rigid diett slik ordet oppfattes med strenge planer og regler kan være fint for noen, og kan være gunstig i innledende fase ved vektnedgang. Men å sakte men sikkert legge om til et sunt og variert kosthold du kan følge hele livet sammen med hele familien har svært mange fordeler. Det er dette vi trenger å motivere folk til. Å bruke ordet «diett» feil er ikke bare en fornærmelse mot kostholdet (middelhavkostholdet står faktisk på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv), det kan i verste fall skremme folk fra å gi omlegging av kostholdet et seriøst forsøk.
Og det er jo for dumt om dårlig oversetting skal bidra til å ta motet fra folk.
LES OGSÅ:
