Meieri- og kjøttprodukter utgjør nesten to tredjedeler av proteininntaket. Det vil bli svært krevende for de aller fleste å erstatte dette med protein fra nøtter og grønnsaker, skriver innsenderne.
Meieri- og kjøttprodukter utgjør nesten to tredjedeler av proteininntaket. Det vil bli svært krevende for de aller fleste å erstatte dette med protein fra nøtter og grønnsaker, skriver innsenderne.

Kan vi erstatte protein fra kjøtt, fisk, egg og melk med protein fra planter?

DEBATT: Man få inntrykk av at det har vært betydelig økning i inntaket av animalsk protein de siste tiårene. Det stemmer ikke.

Animalske matvarer er blant annet en viktig kilde til protein i kostholdet vårt og avgjørende for selvforsyningsgraden av protein. Kjøtt, egg og melk er matvarer som nordmenn har vært avhengig av gjennom generasjoner. Kostholdet har alltid avspeilet ressursgrunnlaget. Ser man på de siste 60 årene, har inntaket av animalske proteiner vært tilnærmet stabilt.

De livsviktige proteinene

Proteiner er viktig for en rekke prosesser i kroppen. Proteiner består av aminosyrer, og sammensetningen av essensielle aminosyrer er avgjørende for proteinkvaliteten i en matvare. Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er proteinrike matvarer. Disse proteinene har høy kvalitet og vi kan utnytte proteinet effektivt.

Kornprodukter, belgfrukter og nøtter er også gode proteinkilder, men har generelt lavere proteinkvalitet fordi innholdet av essensielle aminosyrer varierer. Derfor må disse matvarene kombineres for å oppnå høy proteinkvalitet.

Ifølge Helsedirektoratet bør protein utgjøre 10-20 prosent av energiinntaket fra to års alder. Eldre over 65 år bør ha et noe høyere proteininntak. I dag ligger inntaket i befolkningen på omtrent 15 prosent av energiinntaket, altså innenfor anbefalingene. Dette tilsvarer omtrent 35 kg protein per person i året.

Overraskende stabilt proteininntak

Ut fra samfunnsdebatten om matproduksjon og kosthold kan man få inntrykk av at det har vært betydelig økning i inntaket av animalsk protein de siste tiårene. Ser man nærmere på utviklingen av andelen protein fra fisk, egg kjøtt - og meieriprodukter i norsk kosthold, er det overraskende stabilt over de siste 60 årene. Meieriprodukter utgjorde tidligere den største kilden til protein, men samtidig som andelen protein fra meieriprodukter har gått ned, har andelen fra kjøttprodukter økt.

Utviklingen i andelen protein fra fisk, egg, kjøtt og meieriprodukter i norsk kosthold de siste 60 årene.
Utviklingen i andelen protein fra fisk, egg, kjøtt og meieriprodukter i norsk kosthold de siste 60 årene.

Det meste av økningen skyldes at vi spiser betydelig mer fjørfe. Kjøttprodukter er i dag den største kilden til protein i det norske kostholdet og tilfører omtrent 10 kilo protein i året, fulgt av meieriprodukter og korn på henholdsvis underkant av 10 kilo og 8 kilo protein. Meieri- og kjøttprodukter utgjør altså nesten to tredjedeler av proteininntaket.

Krevende å erstatte med planteprotein

Til sammenlikning får vi omtrent 1 kilo protein årlig fra nøtter, erter, bønner og linser til sammen. Dette er hovedsakelig importerte varer. På 50-tallet var omtrent 4,5 kilo av proteininntaket fra fisk, mens det er i dag er redusert til 2,5 kilo protein per person i året.

Det er altså ikke nytt at kjøtt – og meieriprodukter har en vesentlig betydning i kostholdet. De har utgjort omtrent 20 kilo av proteininntaket vårt i mange år. Å fullt ut erstatte dette med proteiner fra korn, belgfrukter, nøtter og andre matvarer fra planteriket, vil bli svært krevende for de aller fleste.

Det er mulig å øke norsk produksjon av planter som kan spises direkte av mennesker betydelig, men ikke først og fremst av planter med høyt proteininnhold. For eksempel viser beregninger fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) at det er teoretisk mulig å øke proteinproduksjon av erter og åkerbønner til 4 kg protein per person i året.


LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS