– Bak vurderingene ligger det omfattende gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Bak vurderingene ligger det omfattende gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Vitenskapskomiteen for mat og miljø baserer sine konklusjoner på den beste vitenskapelige litteraturen som er tilgjengelig

DEBATT: VKMs faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi har ikke konkludert med at histidin i de mengdene som er vurdert, vil gi negative helseeffekter.

Publisert

I et debattinnlegg på forskning.no datert 9. juni 2019 spør professor ved Høyskolen Innlandet, Arild Vaktskjold «Kan man stole på vurderingene til Vitenskapskomiteen for mat og miljø». Som eksempler bruker han VKMs behandling av kosttilskuddet histidin, en vanlig aminosyre, i 2011 og 2013

Flere feil og misforståelser

Debattinnlegget inneholder flere feil og misforståelser. I innlegget står det blant annet «Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert at aminosyren histidin kan ha negative helseeffekter i store mengder. Men anbefalingene er gitt på utilstrekkelig grunnlag».

VKMs faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi har ikke konkludert med at histidin i de mengdene som er vurdert, vil gi negative helseeffekter. Tvert imot konkluderte VKM i 2013 med at det er usannsynlig at dosene som ble vurdert vil forårsake negative helseeffekter. Vi kom til samme konklusjon i en vurdering fra 2016 – en rapport som Vaktskjold for øvrig selv var med på å utarbeide. VKM gir ikke anbefalinger, men utfører vitenskapelige vurderinger. Det er forvaltningen, i dette tilfelle Mattilsynet eller Helsedirektoratet, som kommer med eventuelle anbefalinger, tillatelser, forbud eller andre reguleringer.

Omfattende gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur

Vaktskjold sier videre at «Noen av VKMs anbefalinger er ikke bygget på den forskningskvalitet man skal kunne forvente».

VKM jobber etter vitenskapelig anerkjente metoder, og baserer sine konklusjoner på den beste vitenskapelige litteraturen som er tilgjengelig. I arbeid med risikovurderinger benytter VKMs faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi systematiske litteratursøk med forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. I tillegg benyttes vurderinger fra anerkjente internasjonale risikovurderingsinstitusjoner som European Food Safety Authority (EFSA), Verdens helseorganisasjon eller Institute of Medicine i USA, og Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR), som grunnlag for vurderingene.

Bak vurderingene ligger det omfattende gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur. På ernæringsområdet publiseres det svært store mengder vitenskapelig litteratur. Til tross for dette gjør VKM søk etter originalpublikasjoner. I alle vurderingene blir det redegjort for hvilket vitenskapelig grunnlag de bygger på.

Beskriver og er er åpen om usikkerhetene

I en del tilfeller er det vitenskapelige grunnlaget begrenset og dårligere enn hva vi skulle ønske. Det gjelder for flere av kosttilskuddene, bl.a. histidin. VKM må da bruke det begrensede kunnskapsgrunnlaget på best mulig måte, og vurderingen vil være beheftet med større usikkerhet. VKM legger vekt på å beskrive og være åpen om usikkerhetene.

Vaktskjold kritiserer spesielt det vitenskapelige grunnlaget i rapporten fra 2011. Rapporten var en risikogruppering, som er en «screening» av aktuelle stoffer, og ikke en full risikovurdering av de enkelte aminosyrene. Det står eksplisitt i rapporten at resultatene ikke kan brukes alene til å konkludere om risiko for negative helseeffekter. Årsaken var at det på dette tidspunktet ennå ikke var gjort en vurdering av det samlede vitenskapelig grunnlaget for de enkelte stoffene. Det gjorde VKM altså i 2013 og 2016.