− Forskjellige aminosyrer og sammensetninger av disse er i økende grad brukt både som tilsetningsstoff i mat og som tilleggsinntak utover det vi naturlig får i oss gjennom kostholdet, blant annet av kroppsbyggere, skriver innleggsforfatteren. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
− Forskjellige aminosyrer og sammensetninger av disse er i økende grad brukt både som tilsetningsstoff i mat og som tilleggsinntak utover det vi naturlig får i oss gjennom kostholdet, blant annet av kroppsbyggere, skriver innleggsforfatteren. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Kan man stole på vurderingene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø?

DEBATT: Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har konkludert at aminosyren histidin kan ha negative helseeffekter i store mengder. Men anbefalingene er gitt på utilstrekkelig grunnlag.

Publisert

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurderer risiko knyttet til mat og næringsmiddel og utgir rapporter og uttalelser om dette til allmennheten og myndighetene i Norge. Dermed skal Mattilsynet og Miljødirektoratet kunne utarbeide råd og regelverk som er vitenskapelig basert, slik at matforsyningen fortsetter å være trygg her i landet.

Men dette betinger at VKM kritisk vurderer de forskningsstudier som publiseres og at normer for slik vitenskapelig vurdering følges, samt at de vurderinger de gir understøttes av fullstendig vitenskapelig dokumentasjon. Blant VKMs offentliggjorte rapporter finnes det døme på at dette ikke alltid er tilfellet.

Protein består av aminosyrer – deriblant histidin

Proteiner er nødvendige for dannelse av nye celler og er bygget opp av forskjellige aminosyrer av varierende sammensetning. Både aminosyrenes rekkefølge og den relative mengde av den enkelte aminosyre bestemmer hvilket protein det er og påvirker legemets nyttiggjøring og effekten av proteinet i mat og næringsmiddel.

Forskjellige aminosyrer og sammensetninger av disse er i økende grad brukt både som tilsetningsstoff i mat og som tilleggsinntak utover det vi naturlig får i oss gjennom kostholdet, blant annet av kroppsbyggere. VKM har da ei viktig rolle i å vurdere hva forskningen viser om mulige negative helseeffekter av inntak som overstiger den mengde som naturlig finnes i maten.

Én av disse aminosyrene er histidin, som er nødvendig for kroppens blodcelle-produksjon og for å beskytte mot skade forårsaket av stråling og tungmetall.

Noen av VKMs anbefalinger er ikke bygget på den forskningskvalitet man skal kunne forvente

For at forskningsfunn skal tillegges vekt, er det blant annet viktig at studiene er store nok til å påvise de sammenhenger som undersøkes, at tilsvarende observasjoner gjøres av andre forskere i andre grupper av personer, at studien blir kritisk vurdert av fagfeller, osv. I 2011 gjorde VKM ei risikovurdering av høye tilleggsinntak av forskjellige aminosyrer hvor de klassifiserte histidin som en aminosyre med høy potensiell helserisiko. Det skulle tilsi at «VKM har funnet forskningsstudier om indikerer at histidin kan gi risiko for direkte organeffekt, effekt på sentralnervesystemet eller økt potensiell risiko for utvikling av sykdom».

Ved nærmere ettersyn viser det seg at VKMs klassifisering og begrunnelse ikke hadde sitt primære utspring i fagfellevurderte forskningsstudier, men simpelthen i et publisert leserbrev som ble gjengitt i en amerikansk rapport som utkom i 2005. VKM henviste heller ikke til leserbrevet, men kun til rapporten og dermed en såkalt annenhånds kjelde.

I 2013 utgav VKM en ny rapport som tok for seg bruken av fire spesifikke aminosyrer som tilsetningsstoff og kostholdstillegg, deriblant histidin. Rapporten gjentok da konklusjonen som ble gitt to år tidligere, selv om det i mellomtida ikke var tilkommet noe ny forskning eller bevis. Det nye fra VKMs side var kun at det nevnte brevet til tidsskriftredaktøren da fremgikk i kjeldelista, men hadde forfatterne av VKMs rapport overhodet lest den opprinnelige kjelda?

VKM har gitt anbefalinger på utilstrekkelig grunnlag

VKM har ei vital rolle knyttet til mattryggheten og kostholdsanbefalinger i Norge, både overfor myndighetene, næringsliv og andre aktører i samfunnet som legger komiteens råd til grunn, og av den grunn er det helt nødvendig at VKM anvender internasjonalt anerkjente kriteria for sine kritiske vurderinger og som grunnlag for sine råd. Dette har VKM ikke gjort i de to nevnte rapportene om histidin.

Følgene av feilvurderinger fra VKMs side kan blant annet være at Mattilsynet ikke har godkjent norskproduserte og importerte næringsmiddel, eller farmasøytiske produkt, som inneholdt histidin, eller som inneholdt histidin over enn en viss mengde eller en viss dose.

Vil du vite mer? Her er dokumentasjonen bak debattinnlegget:

Geliebter AA mfl: Oral L-histidine fails to reduce taste and smell acuity but induces anorexia and urinary zinc excretion. Am J Clin Nutr 1981;34(1):119-20.

Institute of Medicine. Dietary Reference Intakes for Energy, Carbohydrate, Fiber, Fat, Fatty Acids, Cholesterol, Protein, and Amino Acids. Washington DC: The National Academies Press; 2005.

The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), Panel on nutrition, dietetic products, novel food and allergy. Risikogruppering av aminosyrer. VKM Report 2011:21 [29/05/2019].

The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM). Risk assessment of histidine, methionine, S-adenosylmethionine and tryptophan, Opinion of the Panel on nutrition, dietetic products, novel food and allergy of the VKM. VKM Report 2013:10 [02/06/2019].

U.S. National Library of Medicine. Histidine. PubChem [03/06/2019]. Tilgjengelig fra https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/histidine

Vaktskjold A. Major flaws in some risk assessments of dietary supplement intake. Norsk Tidsskr Ernæring 2018;4.