I 2012-2016 ledet jeg et forskningsprosjekt om samisk reindrift i Finnmark. Vi undersøkte blant annet sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekt på dyrene. I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Pastoralism konkluderte vi med at sammenhengen var relativt svak. Med andre ord: Det å ha mange rein på samme område, fører ikke nødvendigvis til at dyrene er små når de slaktes.

Dette er viktig fordi reindriftspolitkken i Norge er basert på ideen om at høye reintall fører til lav slaktevekt og omvendt. Derfor må reintallet holdes under et visst nivå, er argumentet. I vår artikkel hevder vi at klimavariasjon også spiller en vesentlig rolle for hvor store dyrene blir.

Feilaktige påstander

Vår forskning har nå fått krass kritikk i en artikkel fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), publisert på forskning.no sine sider. Bakgrunnen er at seniorforsker ved NINA, Torkild Tveraa, og kollegaer har publisert en artikkel i Pastoralism der de kommer til motsatt konklusjon av det vi gjorde.

Vi setter pris på kritikk, og tar den på alvor. Dessverre er artikkelen preget av feilaktige påstander om forskningen den kritiserer.

Slaktevekt vektlegges for mye

Vi skriver at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekt er relativt svak. Det er ikke det samme som ubetydelig, som Tveraa hevder at vi sier. Vårt argument er at slaktevekt vektlegges for mye i reindriftspolitikken.

I artikkelen problematiseres det også at vi ikke har tatt med data fra Øst-Finnmark i vår analyse. Vi gjorde det klart at et datasett fra 2001 ble utvidet for å undersøke om den tette sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter som var påvist tidligere, også gjaldt for et lengre tidsperspektiv. Vi var også åpne om at vi kun brukt data fra Vest-Finnmark. Vi valgte å fokusere på Vest-Finnmark fordi det er det desidert største reindriftsområdet, og fordi dette var det geografiske fokuset for vårt overordnede forskningsprosjekt. Vest-Finnmark blir også stadig presentert som det største problemområdet i offentlig debatt.

Vi kunne nok ha vært enda tydeligere på forskjellene mellom vår analyse og analysen fra 2001, som vi brukte som utgangspunkt. Å si at vi fordreier fakta, slik artikkelen fra NINA hevder, er likevel urimelig, når det geografiske fokuset for analysene er Vest-Finnmark.

Forskningen har et nyansert syn

Videre påstår NINA-forskerne at vi «gir ... et inntrykk av at det som publiseres om rein i vitenskapelige journaler innen økologi, primært ser på effekter av reintetthet, mens klimaeffekter blir oversett».

Denne påstanden kjenner vi oss heller ikke igjen i.

I vår artikkel påpeker vi hvordan reindriftspolitikken har hatt et enøyd fokus på reintetthet, mens forskningen, inkludert den økologiske, også har vært opptatt av at klimavariasjon også har betydning for slaktevekter. Forskningen har altså et nyansert syn på at ulike faktorer påvirker reindriften. I vår artikkel har vi tatt med 26 referanser til forskning som diskuterer det kompliserte forholdet mellom rein, beiter og klima. Å påstå at vi ikke omtaler denne forskningen, er derfor svært underlig.

Tveraa og kollegaers kritikk av vår forskning kommer også fram i deres nylig publiserte artikkel i Pastoralism. Der er kritikken heldigvis mer nyansert, og vi kommer til å skrive et tilsvar i samme tidsskrift. Forhåpentligvis vil summen av forskning fra våre to miljøer bidra til en bedre forståelse av dynamikken i reindriften i Finnmark.

LES OGSÅ:

Elgåulven er genetisk viktig

Med utgangspunkt i genetiske data samlet inn gjennom to tiår, er det ingen tvil om at den mye omtalte Elgåulven er en immigrant. Den kan tilføre nye gener til den innavlede skandinaviske ulvebestanden.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap