Hannulven som kalles Elgåulven ble registrert første gang i Skandinavia høsten 2019, litt nord for Funäsdalen i Sverige. Uka etter i Elgåa reinbeitedistrikt i Norge, 12 mil lengre sør. DNA-analyser viste at den stammer fra den finskrussiske nabobestanden. Ulven bærer på nye gener til den ekstremt innavlede skandinaviske ulvebestanden, som kan være av betydning for bestandens langsiktige overlevelse. Han har siden blitt flyttet to ganger av myndighetene og holder nå til med partner i et område innenfor ulvesonen vest for Glomma og sør for E18.

Norges Bonde- og Småbrukarlag spør i et innlegg i Nationen og Bondebladet hvordan vi kan vite at en ulv er genetisk viktig. Vi i Rovdata har det faglige ansvaret for overvåkingsprogrammet for store rovdyr i Norge, og svarer gjerne på spørsmålet.

Genetisk viktig ulv

En genetisk viktig ulv er en immigrant, eller avkom av en immigrant, som kan spre nye genetiske varianter i den innavlede skandinaviske bestanden. På denne måten kan genetisk viktige ulver motvirke negative effekter av innavl og øke bestandens genetiske variasjon og levedyktighet. Dette er avgjørende for den svært innavlede skandinaviske ulvebestanden, som kan tilbakeføres til kun seks ubeslektede individer.

At Elgåulven er genetisk viktig er dokumentert i to uavhengige analyser, gjennomført av Rovdata og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Begge analysene viser at denne ulven ikke har sitt utspring i den skandinaviske ulvebestandens slektstre, som kontinuerlig oppdateres av SLU og Rovdata.

Stammer fra øst

Elgåulven har en DNA-profil som viser at han med 99,9 prosent sannsynlighet stammer fra den finskrussiske nabobestanden i øst. Dette er kvalitetssikret, objektiv kunnskap, basert på anerkjente vitenskapelige metoder med bruk av et omfattende referansemateriale av skandinaviske, finske og russiske ulver og et bredt utvalg av hunderaser.

At Elgåulven samtidig deler en del genetiske varianter med Letjennaulvene og andre skandinaviske ulver er helt som forventet, all den tid de alle har felles historisk opphav i den finskrussiske bestanden.

Viktig med åpenhet

Informasjon om analyserte DNA-prøver fra de skandinaviske ulvene kan søkes opp av alle som er interessert i det. I regi av overvåkingsprogrammet på store rovdyr analyserer Rovdata i de mest hektiske månedene flere hundre DNA-prøver av ulv. Alle analyseresultater (ID, kjønn, sosial status og føderevir) legges åpent ut på Rovbase og en «ulveteller» på rovdata.no. På den måten kan publikum og forvaltning fortløpende følge med på bestandsutvikling, vandringer og eventuelt nye immigranter.

Resultatene publiseres også i oppdragsrapporter, og ikke minst vitenskapelige artikler, som er en viktig del av kvalitetssikringen. De sistnevnte er gransket og kvalitetssikret av uavhengige eksperter, og dataene som er benyttet i forskningsprosjektet gjøres tilgjengelig i dertil egnede databaser.

Ingen vitenskapelig rapportering

Norges Bonde- og Småbrukarlag har satt i gang egne genetiske undersøkelser av ulvenes opphav og sender ulveprøver til analyse hos ForGen i Tyskland. Det er dog ikke offentliggjort noen rapport fra dette arbeidet som kan leses og etterprøves av andre. Dette er spesielt problematisk når alle resultater presentert så langt går på tvers av tidligere og pågående forskning.

ForGen er et privat og kommersielt laboratorium i Hamburg som jobber hovedsakelig med husdyr og rettsmedisinske undersøkelser. De har også tidligere levert omstridte resultater som ikke stemmer overens med annen forskning på ulv i andre europeiske land, for eksempel Frankrike, Tyskland og Sveits. Laboratoriet har fått massiv kritikk fra myndigheter og anerkjente forskningsinstitusjoner på grunn av manglende vitenskapelige standarder og manglende dokumentasjon bak de kontroversielle resultatene.

Inviterer til genetikkseminar

Over de siste 20 årene har en rekke aktører bidratt til å samle DNA-profiler fra flere tusen ulver i Skandinavia og nabobestandene i øst, og dette er en stor ressurs for forskningen og overvåkingen i Norge og Sverige. Siden dette er rådata, gir de alene lite informasjon for folk flest.

Du kan se eksempel på rådata fra ulv her.

DNA-profiler ble tidligere delt i årsrapporter for bjørn, men ble vurdert å ha begrenset verdi og fjernet uten protester.

Bestandsrapportene på ulv lages i samarbeid med Sverige, og rådata har heller ikke vært etterlyst i vårt naboland. Hvis det likevel er stor interesse for det, kan Rovdata vurdere å inkludere denne typen rådata som vedlegg i kommende rapporter på ulv.

Rovdata planlegger uavhengig av dette å invitere til et seminar om genetikk og analysemetoder på store rovdyr. På denne måten kan alle få ta del i informasjonen og stille spørsmål.

Uavhengig forskning

At den skandinaviske ulvebestanden stammer fra seks individer med opphav i nabobestander i øst, er ikke noe kun Rovdata påstår. Dette er hva all vitenskapelig forskning på feltet fra en rekke aktører viser.

Det inkluderer to nylig publiserte artikler basert på omfattende utredninger av ulvens arvemateriale, gjennomført i et samarbeid mellom Uppsala Universitet i Sverige og Oulu Universitet i Finland.

På oppdrag fra Stortinget jobber nå i tillegg et internasjonalt team ledet av professor Hans Stenøien ved NTNU vitenskapsmuseet med de samme spørsmålene, med et enda bredere referansemateriale i tid og rom.

Alle som er interessert i spørsmålet om de skandinaviske ulvenes opprinnelse bør følge med på resultatene i dette prosjektet, som etter planen skal ferdigstilles i løpet av året.