Følgene av klimaendringene blir stadig mer konkrete og følbare for mange sektorer og samfunnsområder. Derfor må vi både kutte utslipp og tilpasse oss, skriver statssekretær Kjartan Alexander Lunde
Følgene av klimaendringene blir stadig mer konkrete og følbare for mange sektorer og samfunnsområder. Derfor må vi både kutte utslipp og tilpasse oss, skriver statssekretær Kjartan Alexander Lunde

Vi har en politikk for å ruste samfunnet mot klimaendringene

DEBATT: Det viktigste vi gjør for å begrense klimaendringene er å kutte utslipp. Samtidig må vi tilpasse oss et klima som er i endring.

Følgene av klimaendringene blir stadig mer konkrete og følbare for mange sektorer og samfunnsområder. Det krever at vi må planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer. Klima- og miljødepartementets ansvar for regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning vil trolig kreve mer av oss framover.

Ledergruppa i Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (NORADAPT) skriver i Forskersonen.no den 10. mai at Norge trenger en ny politikk for å ruste samfunnet mot klimaendringene.

Regjeringen har jobbet systematisk med klimatilpasning

Regjeringen har jobbet systematisk med klimatilpasning i Norge siden en stortingsmelding om klimatilpasning ble lagt frem i 2013. Arbeidet er integrert i stadig flere sektorer. Samarbeid på tvers av forvaltningsområder og -nivåer er styrket. Norsk klimaservicesenter (KSS), som formidler kunnskap om klima og hydrologi på tvers av sektorene, er etablert.

Hensynet til et klima i endring innarbeidet i flere nyere styringsdokumenter, slik som Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, og ikke minst i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging. Her ble klimatilpasning inkludert i 2018. I planretningslinjene heter det at «Klimatilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng der det er relevant. Det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer». Planretningslinjene gir føringer for alle plannivåer og berørte sektorer, og fremhever blant annet betydningen av bevaring, restaurering og etablering av naturbaserte løsninger.

Vi følger arbeidet i EU med stor interesse

Kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning er betydelig styrket. Norsk klimaservicesenter har utarbeidet oppdaterte klimaframskrivinger for Norge og for Svalbard, i tillegg til nedskalerte klimaprofiler for fylkene og Longyearbyen. Samtidig er det et stadig behov for ny og økt kunnskap for å bedre den helhetlige forståelsen av klimaendringenes påvirkning på Norge. Dette jobber vi med.

Vi følger også klimatilpasningsarbeidet i EU med stor interesse. På enkelte områder, som tilgjengeliggjøring av forsikringsdata, har vi kommet langt i Norge. På andre områder kan vi strekke oss etter EU og lære av deres erfaringer. Slik erfaringsutveksling er både nyttig og viktig for å gjøre oss bedre rustet i møtet med klimaendringene.

Klimatilpasning er summen av politikk på flere områder

Å finne ut hvordan Norge kan bli mindre sårbart og tilpasse seg klimaendringene er et kontinuerlig arbeid. Helt sentralt er å skaffe oppdatert og samlet oversikt over konsekvensene av klimaendringer i Norge. I desember i fjor leverte Miljødirektoratet en vurdering av hvordan vi kan utvikle kunnskapsgrunnlaget i det helhetlige arbeidet med klimatilpassing. I den videre oppfølgingen av dette vil vi videreutvikle både klimatilpasningsarbeidet og kunnskapsgrunnlaget.

Forskerne etterlyser «en ny form for politikk for bærekraftig klimatilpasning, som samler alle de akutte utfordringene i ett og samme rammeverk». FNs bærekraftsmål er et aktuelt rammeverk å knytte en slik helhetlig tilnærming til klimafeltet til, og klimatilpasning kommer til å være ett av flere viktige områder som omtales når regjeringen legger frem sin bærekraftsmelding i år. En god samordning og en helhetlig politikk for bærekraftig klimatilpasning i alle sektorene er nødvendig for å redusere Norges sårbarhet i møte med et klima i endring. Klimatilpasningspolitikk kan ikke ses isolert, men som summen av politikk på flere områder.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS