Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe etterlyser i Adresseavisen 19. august flere akademikere som bidrar inn i energi- og klimadebatten. Det synet støtter jeg fullt ut, og ønsker jeg å bidra til å gjøre noe med.

Ellers i kronikken er det fint lite jeg kan si meg enig i. I dette innlegget ønsker jeg å peke på noen åpenbare kortslutninger i hans resonnementer.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Hovedbudskapet til Moe synes å være at klimakrisen løses best med at Norge fortsetter med våre fossile aktiviteter akkurat som før, helt upåvirket av anbefalingene fra det internasjonale energibyrået IEA og FNs klimapanel IPPC.

Moe undres også over hvorfor den norske klimadebatten handler om hva vi bør slutte med. Jeg undres over hvorfor dette er så vanskelig å forstå.

IEA og IPCC slår fast at vi må fase ut fossil energi og bygge ut mer fornybar energi for å løse klimakrisen. Siden Norge er storeksportør av fossil energi må vi selvfølgelig stille kritiske spørsmål ved denne aktiviteten. Moe henter fram det klassiske argumentet om at det ikke hjelper noe om Norge slutter å selge olje, ettersom «Midtøsten, Russland og Venezuela» bare vil ta over denne produksjonen. Det som er helt sikkert, er at hvis mange nok land deler denne tilnærmingen til klimakrisen, så skjer det fint lite.

Norge er tobakksprodusenten som selv vil slutte å røyke

Moe skriver at han og Senterpartiet ønsker å redusere Norges egen bruk av fossil energi, i stedet for å røre oljeeksporten. For å sette dette i perspektiv: De årlige, samlede utslippene fra forbrenning av norskprodusert olje og gass er, ifølge SSB, mer enn ti ganger så høye som Norges utslipp per år.

Norges rolle som oljeprodusent i 2021 kan sammenliknes med en tobakksprodusent som selv har som mål å slutte å røyke. Vi tjener store penger på å selge vårt produkt til en oljeavhengig verden samtidig som vi anstrenger oss for å ikke bruke det selv.

Moe gjør samtidig et poeng av at det har lite å si hva Norge gjør innenlands, da våre utslipp er så små sammenlignet med Kina. Igjen, det er et argument som fungerer best som en sovepute. Heldigvis tenker ikke alle land slik, for ellers ville klimaet vært sjakk matt.

Ola Borten Moe bør støtte EUs Green Deal-program

Dersom Moe faktisk er bekymret for hva et lite land som Norge kan få til alene, så bør han i det minste støtte opp om de sammenslutningene av store og små land som jobber med løsninger på klimakrisen i fellesskap. Slik som EU gjennom sitt Green Deal-program, det internasjonale energibyrået IEA og ikke minst FN’s klimapanel.

Det var 30 år siden Gro sa «Tenk globalt, handle lokalt». Det gjelder fremdeles – også i Norge.

LES OGSÅ:

Elektrisk oljeproduksjon er veien å gå mot det grønne skiftet

KRONIKK: Elektrifisering av olje- og gassproduksjon er Norges beste og mest realistiske mulighet til å oppfylle sine internasjonale klimaforpliktelser og være et foregangsland i det det grønne skiftet.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap