Carlo Aall og Stefan Gössling fra Vestlandsforskning gir både ros og ris til rapporten «Klimagassutslipp i norsk reiseliv» laget av Stakeholder AS på oppdrag for NHO Reiseliv. Vi er ikke enige i den metodiske kritikken, og mener våre tall holder vann opp mot offentlige kilder. Rapporten gir norsk reiselivsnæring et startpunkt for klimaarbeidet fremover.

• Les debattinnlegget: NHOs klimaregnskap er to skritt frem og ett tilbake

Oppdraget ble gitt som en reaksjon på en presentasjon holdt av Aall under en reiselivskonferanse i Lom, der han hevdet at utslipp fra norsk reiseliv var på 11,0 millioner CO2-ekvivalenter i 2015, og «nesten» like stort som oljesektoren. Aall hadde hverken med cruise eller passasjertrafikk i sine beregninger, slik at hans anslag fremskrevet til 2018 var på cirka 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Konklusjonen i Stakeholders rapport er at utslippet knyttet til norsk reiseliv i 2018 var på 3,6 millioner tonn CO2. Langt lavere enn Aalls tall, men likevel betydelige i norsk sammenheng. Rapporten viste også at det har vært en vekst på 31 prosent mellom 2012 og 2018. Det er så vidt vi vet første gang det er laget en slik samlet fremstilling over flere år.

Ikke rart vi hadde behov for å undersøke utslippene fra hele sektoren

Luftfart er den viktigste CO2-kilden. Men også utslipp fra sjøfart (passasjerskip og cruise) var over 1 million tonn CO2 i 2018, og er det som har vokst mest siden 2012. CO2-utslipp fra hotell og restaurantbransjen i 2015 var 147 000 tonn, ifølge SSB, mens Vestlandsforskning mente det var 12 ganger så stort, 1,8 millioner tonn. Overnatting og servering er nå på rask vei mot nullutslipp. Da var det kanskje ikke så rart at vi hadde et behov for å undersøke hva som var faktisk var utslippene for hele sektoren?

Aall og Gösslings kritikk av NHO Reiselivs rapport er først og fremst knyttet til anslag for klimagassutslipp fra luftfarten. De mener:

1. ICAOs CO2-kalkulator undervurderer utslipp av CO2 på lange reiser med 20 til 30 prosent
2. Klimaeffekten av utslipp i høyere luftlag er dobbelt så store, slik at CO2-utslippet skal ganges med en faktor på to.
3. Man må telle begge veier, ikke bare én vei, slik landene rapporterer sine CO2-utslipp til FN.

ICAOS kalkulator

Da vi skulle gjennomføre kalkulasjonen mellom Norge og cirka 150 destinasjoner over hele verden ble vi anbefalt å bruke ICAOs kalkulator. Forskeren Brandon Graver ved International Council of Clean Transportation skriver til oss at «the ICAO calculator is one of the best carbon calculators available because of the clearly defined and transparent methodology». Både norske og europeiske myndigheter støtter seg på ICAOs databaser og miljøarbeid.

Fordelen med kalkulatoren er at den skiller ut reisendes andel av utslippet fra flyfrakt. Den lar seg bruke over hele verden, og den baserer seg på gjennomsnittet av alle fly som flyr på strekningene. Den er derfor svært godt egnet til å gjøre helhetlige kartlegginger av CO2-utslippet fra turisme.

På spesifikke strekninger med et gitt fly, vil dette dermed kunne avvike fra ICAOs kalkulator. På strekningen Oslo-København-Beijing er det et avvik på 2,4 prosent mellom kalkulatorene til ICAO og SAS.

Hvis Aall og Gössling kan dokumentere at ICAOs kalkulator underestimerer CO2-utslippene med 20-30 prosent på lange reiser, er det viktig at de tar dette opp med ICAO, som er FNs luftfartsorganisasjon.

Det er også verdt å merke seg at Lomsløftet, hvor Aall først presenterte sine tall som dannet en ramme for hele konferansen og Vestlandsforskning var med som en støttespiller, linker til ICAOs kalkulator. Det står ingen advarsel om at den er upresis.

Klimaeffekt i høyere luftlag

Aall og Gössling anbefaler oss å inkludere klimaeffekten av utslipp i høyere luftlag, og multiplisere utslippene med to. I hovedrapporten har vi gjort en vurdering av dette, og også laget en egen beregning for å illustrere effekten. Men vi har ikke tatt med denne effekten i sammendraget og heller ikke i tilleggsrapporten, der vi har vurdert ulike turistgruppers utslipp mot de inntekter de skaper for reiselivet i Norge.

Det er tre grunner:

For det første at målet med oppgaven var å kartlegge CO2-utslipp knyttet til norsk reiseliv, og ikke klimarisikoen knyttet til sektoren. Når Norge rapporterer sine klimautslipp fra fly, tas ikke disse effektene med. Det gjør heller ingen andre land. Våre tall er i tråd med offisiell rapportering.

For det andre er usikkerheten rundt tilleggseffekten meget stor. Det foreligger beregninger som både sier av utslippene i høyere luftlag bidrar til nedkjøling (faktor mellom 0 og 1) og at tilleggseffekten er mer enn det dobbelte av CO2-utslippet. Cicero skriver: «Det finnes ikke entydige svar på hvordan en slik multiplikator skal beregnes. Forskningsmiljøer bruker i dag multiplikatorer hovedsakelig for å illustrere størrelsen på andre effekter enn CO2 og hvordan dette avhenger av de ulike antakelsene i beregningene».»

For det tredje var det viktig for NHO reiseliv å ha målbare tall på CO2-utslipp med minst mulig usikkerhet, som vi kan bruke til å følge utviklingen av reiselivsnæringens utslipp i årene framover.

Telle én eller to veier

Oppgaven var å kartlegge CO2-utslipp knyttet til norsk reiseliv. Vi har i rapporten holdt oss til internasjonale retningslinjer for rapportering av klimagasser mellom land. For å unngå dobbeltellinger tillegges hvert land utslipp som oppstår fra take-off til første destinasjon utland. For å se logikken i dette kan man tenke på alle de daglige flyreiser mellom Norge og Sverige. Skulle vi legge alle utslipp fra disse flyene til Norge og ikke noe til Sverige? Åpenbart ikke.

Samtidig skriver vi at når en privatperson, en familie eller en bedrift skal vurdere sitt CO2-avtrykk, så må man inkludere hele reisen.

Vi oppfatter at Aall og Gössling langt på vei deler denne måten å tenke på når utslipp skal tillegges et område (som «norsk reiseliv»), slik at resultatet i hovedrapporten om et utslipp på 3,6 millioner tonn CO2 er rimelig.

Vi mener det er sunn fornuft å ha med seg både inntekter og kostnader (CO2-utslipp) når man skal vurdere en aktivitet. Da må vi søke de beste inntektskildene i kombinasjon med stadig lavere utslipp av klimagasser.

Ingen tvil om at alle har et ansvar for å sikre mer bærekraftig transport

Det er ingen tvil om at vi alle har et ansvar for å sikre mer bærekraftig transport og dermed bærekraftig turisme. Innenfor reiseliv er det få forpliktende ordninger på plass for å tøyle utslippsveksten av klimagasser.

Et unntak er luftfarten. Her har vi en kvoteordning innenfor EØS-området og vi vil fra 2021 får en global ordning i regi av ICAO. Dermed er vi et viktig skritt nærmere en regulering av internasjonal turisme for å oppnå en mer bærekraftig turisme. Det er i den sammenheng vi må vurdere våre strategiske valg. Vi har nå fått et «nullpunkt» som vi kan vurdere utviklingen i reiselivsnæringen opp mot.