NRK omtalte nylig en undersøkelse der 55 prosent av de spurte sier ja til fortsatt leting etter olje og gass på norsk sokkel, mens bare 32 prosent sier nei. Statsminister Erna Solberg (H) mener meningsmålingen viser at det norske folk er opptatt av å beholde næringen som har hatt en enorm utvikling. Men gjør den det?

Folk aksepterer redusert forbruk for å berge klimaet

En annen måte å tolke undersøkelsen på er at én av tre av Norges befolkning aksepterer redusert forbruk for å berge klimaet. Det er vel egentlig ganske oppsiktsvekkende! «Redusert forbruk?» spør du kanskje, «det sto ingen ting om det i undersøkelsen?»

Jo, sier jeg, for det er slik de største partiene har rammet inn dette spørsmålet. Altså at slutter vi å lete etter mer olje og gass, vil vi miste mange arbeidsplasser, og AS Norge, og dermed du og jeg, vil få mindre penger å rutte med. Dette har Teknisk Ukeblad regnet på i forkant av forrige valg, da spørsmålet om stans i letevirksomhet også var oppe til debatt. Deres konklusjon var: «I 2025 taper oljeservice nesten 60 milliarder kroner i året. Rundt 30.000 arbeidsplasser kan gå tapt».

SSB: Små økonomiske fall av redusert oljeleting

Underlig nok vil det motsatte skje hvis vi slutter å lete etter mer olje og gass. Staten vil spare enorme midler i sponsing av den avviklede letingen, faktisk milliarder av kroner. Dette skyldes at logikken i norsk olje- og gasspolitikk er at staten tar mye av risikoen og kostnaden ved leting og mye av gevinsten ved produksjon. Det har vist seg å være en veldig god politikk for Norge økonomisk sett, om ikke for klimaet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) laget i 2020 en rapport der de analyserte det de betegner som makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass. Ett av alternativene de analyserte var følgende: Å stoppe tildelingen av nye letearealer, og at oljeselskapene bare får videreføre feltene de i dag har i drift, pluss at det tillates utvikling av felt som er tildelt innen utgangen av 2021.

Dette alternativet sammenlignet de med referansebanen «business as usual», altså fortsatt tildeling av nye letearealer og fritt frem for å sette nye lønnsomme felt i produksjon. SSB konkluderer som følger: «De makroøkonomiske effektene av dette tiltaket [er] gjennomgående små. På det meste faller BNP [brutto nasjonalprodukt] for Fastlands-Norge med en halv prosent i forhold til referansebanens nivå, ifølge våre anslag. Selv verkstedindustrien, som er mest oljerelatert blant industrinæringene, kommer seg gjennom en slik politikkendring uten stort fall i produksjonen».

Man kan undre seg over hvorfor disse innsiktene ikke har sivet inn i den politiske debatten.

Nye funn kan utvinnes om vi skal redde klimaet

Det som gjør spørsmålet om ja eller nei til mer leting enda rarere er at «alle» vet, eller burde vite, at den nye oljen (trolig også gassen) vi skulle finne (forhåpentligvis) aldri kan settes i produksjon. Dette poenget ble formulert på følgende måte i den mye debatterte rapporten våren 2021 fra det Internasjonale Energibyrået (IEA): «No new oil and natural gas fields are needed in the net zero pathway».

Det «beste» olje- og gassnæringen i Norge kan håpe på er at dagens felt kan tømmes, så må det være slutt om vi skal ha håp om å nå klimamålene. Og da blir jo hele spørsmålet om å fortsette i dag med leting etter mer olje og gass absurd, både klimamessig og økonomisk for AS Norge!

Dette gjør svarene enda mer oppsiktsvekkende

Det er ett problem til med tolkningen av resultatet fra NRK-undersøkelsen: Mange i den offentlige debatten, og dermed trolig også folk flest som har svart på undersøkelsen, blander bevisst eller ubevisst sammen spørsmålene om stans i leting og stans i utvinning.

Det siste er selvsagt et langt mer kontroversielt spørsmål, som vil kunne ramme norsk økonomi på kort sikt. Det gjør at mange trolig i realiteten har svart nei på det andre av de to spørsmålene, om utvinning, selv om undersøkelsen rent teknisk dreier seg om det første, om nei til leting. Dette gjør svarene i undersøkelsen enda mer oppsiktsvekkende. En ikke ubetydelig del av befolkningen er trolig også for at vi skal stanse produksjonen av olje og gass!

Men, som alltid, tolkning og kommentering av denne typen undersøkelser preges av det perspektivet hver og en av oss har, meg selv inkludert. De som ønsker å fortsette fossilalderen tolker undersøkelsen som en støtte, mens de som ønsker å avvikle fossilalderen kan – som jeg har forsøkt å beskrive over ­– trolig også tolke undersøkelsen som en positiv nyhet.

Det som i alle fall er sikkert er at man alltid skal være forsiktig med å tolke svarene fra spørreundersøkelser, nær sagt uansett hvor tilsynelatende klart spørsmålene er formulert.

LES OGSÅ:

Elektrisk oljeproduksjon er veien å gå mot det grønne skiftet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap