Vi har en annen erfaring og tilnærming til kjønnsinkongruens enn Esben Esther Pirelli Benestad, og vi er uenige om noe. Men å gå fra å være uenig, til å si at vi støtter et system som kaster folk ut i suicidal krise er ufint, skriver innsenderne.
Vi har en annen erfaring og tilnærming til kjønnsinkongruens enn Esben Esther Pirelli Benestad, og vi er uenige om noe. Men å gå fra å være uenig, til å si at vi støtter et system som kaster folk ut i suicidal krise er ufint, skriver innsenderne.

Avvikling av Rikshospitalets kjønnsbekreftende behandling vil ikke føre til et bedre helsetilbud

DEBATT: Vi mener det er uforsvarlig å starte opp livsendrende medisinsk behandling uten grundig utredning, skriver Harry Benjamin ressurssenter.

Det er med undring vi leser lege Espen Esther Pirelli Benestads uttalelser om Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) i sin kronikk på forskersonen.no. HBRS har en annen erfaring og tilnærming til kjønnsinkongruens enn Benestad, og vi er uenige om noe. Men å gå fra å være uenig, til å si at vi støtter et system som kaster folk ut i suicidal krise er ufint. HBRS jobber for det vi mener er god helsehjelp, noe vi tror Benestad også gjør. Selv om vi er uenige i hva det er.

Vi ser ingen grunn til å gå inn i det vi opplever som et angrep på HBRS. Likevel ønsker vi å klargjøre hvem vi er til for, hva vi har gjort, hva vi gjør, og hvorfor vi gjør som vi gjør.

Behandlingstilbudet ble nedlagt

HBRS er en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon for personer og pårørende til personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer. HBRS arbeider for å informere og øke kunnskap som gjelder kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori, og er en pådriver for et godt og trygt behandlingstilbud i Norge.

Behandlingen i Norge startet i 1963 på Rikshospitalet som var pålagt et offentlig ansvar for behandling av diagnosen transseksualisme (nå kjønnsinkongruens/dysfori).

HBRS ble stiftet januar 2000 som en følge av nedleggelsen av behandlingstilbudet. Vi begynte med et avgjørende helsepolitisk arbeid og med synliggjøring i media. Det var helt nødvendig at noen av styremedlemmene valgte å stå fram offentlig for at personer med kjønnsdysfori skulle bli synliggjort og å gi gruppen et ansikt.

Takket være to år med helsepolitisk arbeid fra HBRS kom behandlingen på Rikshospitalet i gang igjen i januar 2002. Rikshospitalet opprettet Gender Identity Disorder-klinikken med fire ansatte og leide inn en svensk kirurg som arbeidet med denne pasientgruppen i Sverige.

Støtte til proteser og hårfjerning

I 2002 la Justisdepartementet i samarbeid med HBRS fram en ny navnelov som ga personer med kjønnsdysfori, og andre, rett til å skifte navn før de kommer i behandling på Rikshospitalet. Viktige rettigheter som brystproteser og parykk ble godkjent som en rettighet for pasienter med kjønnsdysfori i Folketrygdloven.

I 2011 begynte HBRS et arbeid for at pasienter med kjønnsdysfori skulle få støtte til vester, penisproteser, elektrolyse og laserbehandling. I 2014 fikk HBRS støtte av Helse- og omsorgsdepartementet for at vester, penisproteser og hårfjerning skal anses å være en del av behandlingen for kjønnsdysfori.

HBRS bygger bro mellom brukere og fagmiljøer

I dag arbeider HBRS blant annet med forebyggende helsearbeid, bedring av levekår og livsvilkår samt å styrke mennesker i vår målgruppe sin psykiske helse slik at de fungerer i skolen, arbeidslivet og ute i samfunnet. HBRS ser det som viktig å bygge bro mellom brukerorganisasjon og fagmiljøer. HBRS ledes av mennesker i vår målgruppe.

Vi har i hele vår 21 år lange historie arbeidet for å bedre helsetilbudet for vår målgruppe samtidig som vi har lagt stor vekt på å ta vare på medlemmene våre. Politikk skaper fremtidens samfunn og tilhørende tilbud. Omsorg ivaretar mennesker som sliter her og nå.

Koronaåret vi har bak oss er et godt eksempel på dette. Vi har lagt stor vekt på å ivareta, nå ut til og informere våre medlemmer i denne vanskelige tiden. Derfor har vi klart å opprettholde et stort antall tilbud for våre medlemmer og i tillegg tilby nye digitale tilbud som er viktig for psykisk helse. Samtidig har vi også klart å opprettholde et bra nivå på vår løpende informasjonsvirksomhet.

Hvorfor jobber vi som vi gjør?

HBRS har i lengere tid jobbet for å få et helsetilbud på samme kvalitetsnivå som andre pasientgrupper har. Vi mener det fortsatt er en vei igjen å gå. Vi trenger mer forskning på flere områder som blant annet ikke-binære, levekår og mental helse. Det holder ikke alene å vise til forskning som er gjort blant annet i USA. Det er for store samfunnsmessige forskjeller. HBRS har en forsiktig tilnærming, og vi kan oppfattes som konservative. Vi mener at det å skynde seg sakte, med noe som endrer deg for resten av livet, er det rette å gjøre. Vi mener det er uforsvarlig å starte opp livsendrende medisinsk behandling uten utredning eller etter få samtaler.

Det er viktig å styrke det fagmiljøet som finnes, og i tillegg utvide behandlingen til flerregionalbehandlingstjeneste på to sykehus.

Avvikling av Rikshospitalets tilbud?

Selv om vi er uenige med Benestad, så tror vi at hen med sin tilnærming til tematikken jobber for det hen mener er den beste løsningen for de som opplever kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori. Vi tror Benestads mål er å hjelpe mennesker, akkurat som HBRS. Vi er bare uenige hva som nødvendigvis er den beste hjelpen. Som pasientorganisasjon er vårt fokus å hjelpe mennesker. Derfor faller antydningen til Benestad på sin egen urimelighet.

Til slutt vil vi uttrykke at stridigheter om hvem som er mest opptatt av menneskers ve og vel og kamp om midler til å drive sitt arbeid, etter vår mening ikke fører til et bedre helsetilbud. Like lite som en aktiv kamp for å avvikle Rikshospitalets tilbud fører til et bedre helsetilbud.

Vi mener at summen av det arbeidet som vi og andre vil nedlegge for et godt helsetilbud vil føre nettopp til det – et bedre helsetilbud.

Powered by Labrador CMS