Samtlige fagpanel, på bakgrunn av solid vitenskapelig dokumentasjon, har konkludert med at det er et stort samsvar mellom kosthold som er sunt og bærekraftig. Både matsikkerhet, altså tilstrekkelig med næring, og rasjonell bruk av (lokale) ressurser, er med i kriteriene for FNs definisjon av hva et bærekraftig kosthold er.

Danmarks kostråd fra februar 2021, som både tar hensyn til helsen og bærekraft, anbefaler at kjøttinntaket ikke overskrider 350 gram kjøtt per uke. FN har, både av hensyn til helse og bærekraft, erklært 2021 som det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Norges nasjonale råd for ernæring sa allerede i 2017 i sin rapport Bærekraftig kosthold at det virket «... rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag, er bærekraftig». Det samme sier EAT-Lancet-rapporten i 2019.

I sin kronikk på Forskersonen skaper Hanne Fjerdingby Olsen, Daniel Bieniek og Ellen Kathrine Ulleberg (den siste fra Opplysningskontoret for meieriprodukter) inntrykk av at ovennevnte rapporter og råd ikke har lagt vekt på hva slags næring de ulike matvarene bidrar med i kostholdet vårt.

Forveksler nærings- og energitett mat

Næringstett mat er den som gir mest næringsstoffer (ikke bare/ikke nødvendigvis protein, karbohydrat og fett, men også vitaminer, mineraler og sporstoffer) per gitt kalorimengde råvare. Vi tror at Olsen, Bieniek og Ulleberg forveksler næringstett mat med energitett kost, som tilfører mye kalorier per en porsjon mat, noe kjøtt og meieriprodukter gjør.

• Les også: Hvordan kan vi vite om vi spiser bærekraftig mat?

Grønnsaker som kål, spesielt brokkoli, rosenkål og grønnkål – som alle vokser godt i Norge, er ikke mindre men mer næringstette enn meieri- og kjøttprodukter. Fra brokkoli kommer for eksempel 46 prosent av kaloriene fra protein, mens i kjøttdeig, noe som er den vanligste valgte type kjøtt, har 38 prosent. Grønnkål er en minst like god kilde til både jern og kalsium som melk og kjøtt (målt mot kaloriinnhold). Vitamin C og kostfiber, noe nordmenn spiser for lite av, finnes ellers kun i plantekost. En stor gulrot dekker dagsbehovet for vitamin A.

Det er derfor feil på flere måter at næringstett mat kommer dårligere ut i bærekraftregnestykket. Grønnsaker kommer, ut fra bærekraft-rangering, bedre ut enn meieriprodukter, og meieriprodukter er ikke nødvendigvis mer næringstette enn grønnsaker.

Proteininnhold er med i bærekraft-rangering av råvarer

Flere studier har sett på hvor mye klimagasser kommer fra en gitt mengde produsert protein fra ulike råvarer, ikke bare per kalorimengden. Harvard har en god rangering her, og plantekost er den klare vinneren. Det er derfor feil å si, noe kronikkforfatterne gjør, at bærekraft-rangeringer ikke har sett på hva slags næringsstoffer maten bidrar med i kostholdet vårt.

Framtiden i våre hender har en egen rangering av blant annet norske råvarer. Innholdet av protein og andre næringsstoff finnes i den offentlige matvaretabellen og er lett å beregne. Også her kommer vanlig norsk plantekost, som blant annet kål, rapsolje og havre, best ut, mens drøvtyggerkjøtt er taperen. Villfanget fisk som sild og sei kommer betydelig bedre ut enn kjøtt og meieriprodukter.

Nordmenn spiser for mye dyrefett, kjøtt og kalorier

Dessuten spises det i Norge allerede gjennomsnittlig mer protein, dyrefett og kalorier enn det som er behovet. 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. 23 prosent av nordmenn har fedme, mens 65 prosent er overvektige. Derfor er det både sunt, bærekraftig og trygt å spise mindre kjøtt og meierivarer.

Jod og kalsium, samt mange andre vitaminer, mineraler og sporstoffer er lite relevante her. Årlig blir det tilsatt 92 449 tonn av mange ulike vitaminer og mineraler, inkludert både jod og kalsium, i fôret til norske kuer, sauer, fjørfe og svin.

På samme måte kan matindustrien tilsette jod i både havremelk, brød og bordsalt, slik både Nasjonalt råd for ernæring og WHO har anbefalt.

Storfekjøtt og meieri krever mye matimport og -svinn

For å sikre dagens høye omfang av kjøtt- og meieriproduksjon i Norge, blir to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres store mengder næringsrike råvarer til Norge for å lage kraftfôr til husdyrene, og mye av disse kunne blitt spist av mennesker direkte.

Mengden soya som årlig importeres til Norge for å lage husdyrfôr kan faktisk alene dekke proteinbehovet til tre millioner nordmenn. Derfor blir det meningsløst å snakke om at redusert kjøtt- og meieriforbruk i Norge vil gi økt matimport.

For å produsere lettmelk og magre (og ikke fete) meieriprodukter, noe som er anbefalt ut fra hensynet til helsen i og med at 80 prosent nordmenn allerede spiser helseskadelig mye mettet fett, må melkefettet skummes og fjernes. Heller ikke dette er god utnyttelse av ressurser.

LES OGSÅ:

Veganer og idrettsutøver? Utfordrende, men ikke umulig

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap