Fire forskere og lærerutdannere i kroppsøving drar fram det verbale spanskrøret i en kronikk på forskning.no og forskersonen.no 28. januar. De forteller oss at kunnskapsministeren har «manglende kunnskap om kroppsøving». Det er det ingen grunn til.

Utgangspunktet for kritikken mot Guri Melby er hennes uttalelser om at kroppsøving er et folkehelsefag og at «målet er å bli glad i å være i aktivitet, få lyst til å utfolde seg fysisk», samt at elevene skal lære seg å trene.

Melby har rett. Kroppsøving er også et folkehelsefag. Vi har samlet sett over 60 års fartstid som lærerutdannere i kroppsøving. I den forbindelse har vi møtt enkelte forskere som avviser at et sentralt mål med kroppsøvingsfaget er at elevene skal bli glade i å være i aktivitet og få lyst til å utfolde seg fysisk. Men ikke en eneste lærer.

En annen innvending mot den aktuelle kronikken er at forfatterne selv er upresise når det gjelder omtalen av dagens kroppsøvingsfag.

Kroppsøving – også et folkehelsefag

Kronikkforfatterne Engelsrud, Hallås, Kjerland og Sæle benytter underoverskriften Kroppsøving er ikke et folkehelsefag. Deretter lurer de på hvor kunnskapsministeren henter sine forståelser fra når hun tar til orde for det motsatte. Vi kan tilby vår forståelse av kroppsøving som et folkehelsefag. Folkehelse og livsmestring er ett av tre nye tverrfaglige tema i skolen. De to andre er demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Felles for de tverrfaglige temaene er, ifølge overordnet del av læreplan, at skolen skal legge til rette for læring innenfor disse. Elevene skal utvikle kompetanse innenfor disse tre temaene i ulike fag, og oppnå forståelse og se sammenhenger også på tvers av fag. Dermed legger temaene til rette for dybdelæring. Alle fag skal ikke knyttes opp mot alle de tre tverrfaglige temaene – kun fag hvor det aktuelle temaet er relevant. Kroppsøving er blant fagene som knyttes til alle de tre tverrfaglige temaene.

Ikke lenger motsetning mellom helse og danning

I læreplanen finner vi en fyldig beskrivelse av hvorfor faget kroppsøving er relevant for læring innenfor temaet Folkehelse og livsmestring. Blant annet at faget er tenkt å bidra med tanke på å fremme god psykisk og fysisk helse, et positivt selvbilde og en trygg identitet. Folkehelse- og livsmestringsaspektet ved faget skal gi elevene verktøy til å ta ansvarlige livsvalg, utvikle kunnskap om ulike perspektiv ved bevegelsesaktivitet og helse, samt lære elevene å forvalte helse som en ressurs.

Etter innføringen av fagfornyelsen gir det dermed ikke mening å sette opp folkehelsebegrepet som en motsetning til verken læring eller danning. Tradisjonelt sett har norsk kroppsøvingsforskning satt begrepet «helse» opp mot «danning» når fagets legitimeringsgrunnlag har blitt diskutert. Og det har utviklet seg stor enighet om at faget må legitimeres som et dannings- og læringsfag, og ikke som et fag som skal minimere sykehuskøer og demme opp for utfordringer knyttet til eksempelvis fedme. Vi kan ikke se at Guri Melby har argumentert for det motsatte eller at faget skal «medisinere» elever med høy puls og svette, selv om hun trekker fram folkehelseaspektet som noe av de viktigste grunnlaget for læring i faget.

Stimulering til bevegelsesglede er helt sentralt

Den første setningen som møter oss i læreplanteksten som omtaler fagets relevans er:

«Kroppsøving er et sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger».

Igjen er det vanskelig å se at Melby har bommet så grovt. Kroppslig læring er et begrep som har blitt trukket fram som helt sentralt i utarbeidelsen av den nye læreplanen. Bevegelse og kroppslig læring er også navnet på et av de tre kjerneelementene i faget. I læreplanen for kroppsøving defineres begrepet: «Kroppslig læring handler om allsidig motorisk læring, utvikling av kroppsbevissthet og (…)» - nettopp: «stimulering til bevegelsesglede».

Det finnes altså rom for den subjektive meningsdannelsen i møte med dette begrepet, slik det blir omtalt i den nye læreplanen. Når Melby uttaler at det viktigste i kroppsøving er å «bli glad i å være i fysisk aktivitet», bør hun tolkes i tråd med dette. Hvis vi gjennom undervisningen i faget har lykkes med å stimulere en elev til (eller ytterligere i retning av) å bli glad i fysisk aktivitet – så har ikke dette kommet av seg selv. Det vil derimot være et resultat av kroppslig læring:

• Av at elevene har blitt utfordret gjennom progressive og tilpassede undervisningsopplegg som sikter mot at alle skal få lære, sanse, oppleve og erfare med kroppen gjennom varierte bevegelsesaktiviteter.
• Av motiverende lærere som har tatt elevenes interesser og medvirkning på alvor – og søkt etter å tilrettelegge for mange gode mestringsopplevelser for den enkelte.
• Av lærere som tilrettelegger for trygge læringsfellesskap der elevene får løse motoriske oppgaver og utfordringer sammen – og deretter reflektere over blant annet samarbeid og samspill.

Upresise om fagets nye retning

Lærerutdannerne fra Høgskulen på Vestlandet spør videre hva det innebærer når Melby sier at elevene skal lære å trene. Vi leser det som om de stiller seg undrende til at dette faktisk er en målsetning i faget. I teksten om fagets relevans finner vi at kroppsøving skal utvikle kompetanse om trening. I konkrete kompetansemål finner vi blant annet at elevene skal kunne trene på og utvikle ferdigheter i varierte bevegelsesaktiviteter (10. trinn) og trene på egen hånd og reflektere over hvordan fysisk aktivitet kan fremme god fysisk og psykisk helse (Vg2). På bakgrunn av dette mener vi kunnskapsministeren treffer ballen best.

Apropos ball. Ballidretter og andre idrettsaktiviteter er fortsatt en del av kroppsøvingsfaget. Til tross for kronikkforfatternes formulering om at «I dag bidrar undervisere og forskere til å dreie faget vekk fra idrett, prestasjon, trening og helse (…)». I dette sitatet knytter de seg opp mot følgende utdrag i et støtteskriv fra Utdanningsdirektoratet om hva som er nytt i faget:

«Faget legger til rette for et bredt utvalg av ulike bevegelsesaktiviteter. Det er en dreining i faget til et mindre idrettsrettet fag, (…)».

For lesere uten kjennskap til denne konteksten kan beskrivelsen fra kronikkforfatterne gi inntrykk av at faget ikke lenger har plass for verken idrett, trening eller helse – noe eventuelt ville gitt et fullstendig fordreid bilde av virkeligheten. Kunnskapsdepartementet har faktisk påpekt at idrettsperspektivet i faget skal ivaretas – og det er også beskrevet det overnevnte støtteskrivet.

Lite inkluderende debatt

Vi mener kronikkforfatterne tolker Melby i verste mening og ender opp med å bedrive ubevisst stråmannsargumentasjon. Å forlange at andres uttalelser i media skal være millimeterpresise i tråd med egen overbevisning, er trolig ikke den beste inngangen for å få i gang fruktbare samtaler og diskusjoner rundt kroppsøvingsfaget. Ei heller det å innlede debatter med å stemple andre som kunnskapsløse (eller helt presist «med manglende kunnskap»), spesielt når grunnlaget for det ikke er til stede.