Dette er budskap som flere sentrale kroppsøvingsforskere, oss selv inkludert, har prøvd å kommunisere i media i en rekke år. Gjennom å peke på hva faget ikke er har vi tenkt at dette har bidratt til å kommunisere hva gym egentlig er. Men når vi ser oss i bakspeilet har vi kanskje ikke lykkes spesielt godt med det. Vi vil følgelig forsøke å komme med noen kjennetegn på hva gym egentlig er.

1. Gym er et skolefag – ikke et (fysak) tiltak

Kroppsøving, gym, fysak. Kjært barn har mange navn, og det kan være lett å blande snørr og bart. Mens noen forskere snakker om skolefaget gym, altså det faget elevene har på skolen som har en læreplan de skal forholde seg til, snakker andre om ulike tiltak for å øke elevenes fysiske aktivitetsnivå (for eksempel HOPP-prosjektet, Petter Puls) og valgfag som fysisk aktivitet og helse, friluftsliv, aktivitetslære. Noen forskere er også veldig opptatt av at faget heter kroppsøving ikke gym.

Før vi går videre er det derfor viktig å si at vi i denne sammenheng utelukkende snakker om skolefaget kroppsøving, som på folkemunne kalles gym.

2. Gym er et fag hvor ting skal læres

At gym (bare) er en pause fra andre skolefag, er en oppfatning som har slått rot. Den nevnte læreplanen med sine kompetansemål beskriver imidlertid at elevene skal lære mye i gym gjennom hele skoleløpet, fra start til slutt. Med andre ord er faget et læringsfag (ikke pausefag) som skal gi elevene en sammensatt kompetanse.

I læreplanen er kompetanse beskrevet som at elevene skal tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Videre står det at kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Sett i sammenheng med kroppsøving vil elevens kompetanse i faget handle om at de skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter, og evne til kritisk tenking knyttet til det å være i bevegelse.

3. Gym er et fag hvor elevene skal møte en rekke aktiviteter - også idretter!

At kroppsøving ikke er idrett, har vært et viktig budskap for mange kroppsøvingsforskere å få frem. Vi står fortsatt fast ved at det er en klar distinksjon mellom idrett som organisert idrett i regi av Norges idrettsforbund, og skolefaget kroppsøving som elevene skal møte i skolen. Utfordringen kommer imidlertid dersom lærere, lærerutdannere og forskere tenker at elevene i skolen ikke skal møte noe som ligner på idrett når de har gym.

Ser vi til læreplanen står det tydelig at elevene skal møte idrettsaktiviteter i faget. Læreplanen fremhever til og med at i gym anses idrettsaktiviteter (og andre aktivitetsformer) som del av elevens felles danning og identitetsskaping. Med andre ord, idrett i kroppsøving er helt ok – så lenge vi er bevisst på er hvordan vi til passer idrettsaktivitetene slik at de er relevante læringsaktiviteter i gymtimen.

4. Gym er et fag som angår elevenes helse

Både i media og i møte med politikere har mange kroppøvingsforskere (med rette) argumentert hardt for at gym ikke må «reduseres» til et helsefag som skal bekjempe overvekt og livsstilssykdommer i den oppvoksende slekt.

I denne sammenheng hvor vi har snakket frem kroppsøving som et læringsfag og ikke et helsefag, har vi imidlertid kanskje glemt å nyansere våre argumenter. For selv om vi er enige om at gym ikke skal være en «quickfix» for befolkningens helseutfordringer, så skal elevene så absolutt lære om helse i gymfaget.

De skal både lære om hva helse er, hvordan helse kan forstås, og hvordan de skal tenke kritisk om kroppsidealer som kan påvirke selvfølelse, helse, trening og livsstil. Derfor kan vi trygt si at gym er et fag som angår elevenes helse.

Med dette retter vi en oppfordring til alle som er opptatt av gym: Tiden er inne for å snakke om hva faget egentlig er – og hvilke konsekvenser dette har for undervisningen i faget.

LES OGSÅ:

«Idrettsglede for alle» vert berre ein utopi viss ikkje dette tas tak i

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap