Mineralene på havbunnen trengs til produksjon av blant annet vindturbiner og batterier, som vi trenger mye mer av når verden skal omstilles fra fossil til fornybar energi, skriver klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og energiminister Terje Aasland i dette debattinnlegget.
(Foto: Fredrik Varfjell / Heiko Junge / NTB)
Hensynet til miljøet skal veie tungt når Norge åpner for mineralvirksomhet på havbunnen
DEBATT: Mineralene som finnes i havdypet er en flaskehals for det grønne skiftet, skriver energiministeren og klima- og miljøministeren.
Regjeringen har sikret flertall på Stortinget for en
skrittvis og forsiktig åpning av norske dyphavsområder for mineralvirksomhet.
Hvis vi lykkes, vil dette kunne bidra til å skaffe mineraler verden trenger for
å løse klimakrisen.
I første omgang vil det være leteaktivitet og kunnskapsinnhenting
som skal gjennomføres.
Før utvinning kan finne sted, skal vi forsikre oss om at
dette kan skje på bærekraftig vis, som ivaretar hensynet til natur og miljø i
alle faser av virksomheten. Da trenger vi både mer kunnskap og målrettede
tiltak for å begrense miljøpåvirkningen og beskytte livet på havbunnen.
Trenger mineralene til vindturbiner
Når det gjelder klimakrisen er havbunnmineralenes mulige
rolle enkel nok: Tilgang til den typen kritiske mineraler som finnes i havdypet
er en flaskehals for det grønne skiftet.
Slike mineraler trengs til produksjon
av blant annet vindturbiner og batterier. Det trenger vimye mer av når verden
skal omstilles fra fossil til fornybar energi, slik verdens ledere ble enige om
på klimatoppmøtet før jul.
Sirkulærøkonomi og økt gjenvinning kan dekke deler av
behovet. Men hvis behovet for disse mineralene sjudobles, slik det internasjonale energibyrået IEA
anslår, vil dette ikke være nok.
Mineralvirksomhet i norske dyphavsområder kan bidra
til å dekke behovet for kritiske mineraler på lengre sikt. Det kan være med på å sikre
en viktig del av grunnlaget for grønn omstilling i vår del av verden.
Noe natur må brukes for å få en ønsket utvikling
Når det gjelder naturkrisen, er dilemmaet at noe natur må
brukes for å legge til rette for en ønsket samfunnsutvikling. Det være seg
hensynet til all samfunnsinfrastruktur som veier, næringsareal, kraftproduksjon
og distribusjon og mineralsk aktivitet.
Er nytten for klimaet stor nok til at
vi kan forsvare de inngrepene som gjøres i naturen? Utfordringen er også den
samme: Hvordan setter vi rammer og stiller krav til virksomheten som begrenser
miljøskadene så mye som mulig?
Christine Riis-Pedersen og Solveig Storfjell skriver på Forskersonen.no 21. desember at kunnskapsgrunnlaget om naturen under overflaten
er tynt. De viser til at vi i dag har svært begrenset kunnskap, blant annet om naturforhold
og havstrømmer i dyphavet.
Dette er regjeringen klar over, og vil ta hensyn
til. Planen er derfor å starte forsiktig og skrittvis med letevirksomhet og
kunnskapsinnsamling, som ikke vil ha store miljøkonsekvenser.
Vil satse på forskning for å få mer kunnskap
Blant annet vil regjeringen sette i gang ytterligere
kartlegging av natur- og miljøforhold gjennom Mareano-programmet. Vi vil opprette
en målrettet satsing på forskning og innovasjon under Norges forskningsråd for
å styrke kunnskapen om miljø- og naturverdier i dyphavet og forutsetningene for
bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler.
Havforskningsinstituttet vil få i
oppdrag å øke kunnskapen om havstrømmer på ulike dyp i havområdene som er
åpnet. Også i forbindelse med ressurskartlegging i regi av Sokkeldirektoratet, vil det bli samlet inn miljødata i samarbeid med relevante fagmiljø. Regjeringen
vil også sikre at relevante miljødata som private aktører samler inn knyttet
til leteaktivitet, blir delt med myndighetene.
Slik skal vi sørge for at vi har nok kunnskap om de mulige
miljøkonsekvensene før det blir aktuelt å starte opp
utvinningsprosjekter. For at myndighetene skal godkjenne en eventuell
utvinningsplan, må det gjennomføres en konsekvensutredning. Den må godtgjøre at
utvinningen kan skje på bærekraftig og forsvarlig vis, slik at hensynet til miljø,
sikkerhet og eventuell annen virksomhet til havs i det aktuelle området er godt
ivaretatt.
Det skal være høye miljøstandarder på norsk sokkel
Flertallet i Stortingets Energi- og miljøkomite har understreket at
de første planene for utvinning av havbunnsmineraler skal forelegges
Stortinget. Rammeverket for mineralvirksomhet på norsk sokkel skal bidra
til høye miljøstandarder for slik virksomhet også internasjonalt.
Norge er tidlig ute med å åpne for mineralvirksomhet på egen
sokkel. Samtidig er vi en pådriver for å få på plass et godt internasjonalt
regelverk for slik virksomhet i havområdene utenfor nasjonal jurisdiksjon, som
sikrer ivaretakelse av miljøhensyn.
Det er derfor viktig at vi fra norsk side
går foran og setter et godt eksempel i våre egne havområder for hvordan slik
virksomhet kan reguleres og rammes inn. Det må gjøres på en måte som ivaretar miljøhensyn, og som gjør det mulig å nå de ambisiøse globale målene for bevaring av natur vi og 195
andre land har satt oss i FNs naturavtale. Den omfatter også verdens
dyphavsområder.
Hensynet til miljø skal veie tungt
Regjeringen vil derfor gå varsomt fram, og hensynet til
miljø skal veie tungt. Flere viktige miljøtiltak er varslet i
stortingsmeldingen.
Blant annet vil det bli stilt vilkår om at utvinning av
mineralerforekomster knyttet til såkalte aktive hydrotermale strukturer, ikke
vil være tillatt. Slike strukturer skal beskyttes slik at de ikke blir
skadet av virksomhet i tilgrensende områder.
Dette vil bidra til å beskytte
unikt biologisk mangfold knyttet til slike strukturer dersom utvinning blir
aktuelt.
Regjeringen vil også vurdere
om det er formålstjenlig og behov for å fastsette områdespesifikke rammer for
virksomheten som et virkemiddel for å beskytte miljøverdier på regionalt nivå i
området som blir åpnet.
Slike rammer kan bestå av områder der det av hensyn til
naturmangfold ikke skal iverksettes utvinning av mineraler, eller stilles
spesielle krav til virksomheten. En slik vurdering vil bli gjort før første
søknad om utvinningsplan blir godkjent.
Regjeringen arbeider også med en ny lov
som gir mulighet til å opprette marine verneområder i havområdene utenfor
territorialgrensen. Også dette kan bli et viktig virkemiddel i Norges
oppfølging av naturavtalen og de globale målene om bevaring av natur som ligger
i denne avtalen.
Hvis vi lykkes med dette, kan vi bli landet som bidro til
gode miljørammer og reguleringer både nasjonalt og internasjonalt for en næring
som kan bli viktig for det grønne skiftet. Vi er enig med Riis-Pedersen og
Storfjell i at naturen ikke må sitte igjen med regningen for det grønne
skiftet, og lover å gjøre mitt for at det ikke skal bli slik.