Havet er vår viktigste ressursbank. Vi kjenner antagelig bare en brøkdel av de muligheter havet gir oss til å mette en økende befolkning på en bærekraftig måte, skriver Mari Sundli Tveit.
Havet er vår viktigste ressursbank. Vi kjenner antagelig bare en brøkdel av de muligheter havet gir oss til å mette en økende befolkning på en bærekraftig måte, skriver Mari Sundli Tveit.

Forståelsen av havet i havnasjonen Norge er lav, både blant folk og beslutningstakere

DEBATT: Havet er verdens felleseie, men vi kan for lite om det – også i Norge.

Uten havet dør jorda. Livet på den blå planeten er avhengig av at vi forstår havet og betydningen av det. Til nå vet vi alt for lite, eller som Alexander Kielland skrev i romanen Garman og Worse: «Mange forstaar det slet ikke, men aldrig forstaar to det paa samme Maade. Thi Havet har et særskilt Ord til hver især, som stiller sig Ansigt til Ansigt med det.» Og selv om dette ble skrevet i 1880, kunne det nesten vært motto for det internasjonale havforskningstiåret som lanseres i disse dager.

For å ta bedre vare på verdenshavene må vi øke vår kunnskap om det som utgjør det største leveområdet på planeten vår.

For det er mange forskere som nå skal lytte til havets budskap. Og hver av dem vil finne sitt «særskilte ord», og se det fra sitt faglige ståsted– enten de er biologer, antropologer, økonomer eller geologer, enten de forsker på fiskebestander, plastforurensing, klimaendringer eller bosettingsmønstre langs kysten. «Et hav av data» er en av overskriftene i satsingsforslaget som Forskningsrådet skal arbeide etter i årene framover. Og det er altså alle disse dataene vi nå skal jakte på – «et særskilt ord til hver især». Men i motsetning til Kiellands poetiske påstand om at to aldri kan se det likt, så må vi sørge for at alle disse dataene ses i sammenheng, slik at vi kan finne fram til en felles forståelse av hvordan vi kan finne gode løsninger for forvaltningen av grunnlaget for vår eksistens.

Forskning og politikk mot miljøskader

Livet i havet er truet. Forurensingen øker, artsmangfoldet reduseres. Men havet er også vår viktigste ressursbank. Vi kjenner antagelig bare en brøkdel av de muligheter havet gir oss til å mette en økende befolkning på en bærekraftig måte. Havets enorme overflate og nesten ufattelig store volum gjør at jorda med rette har tilnavnet den blå planeten. Både forskning og politikk må bidra til å motvirke miljøskader og til å utvikle nye løsninger slik at vi på en trygg måte kan høste av havets ressurser. Men vi har dårlig tid – det levner rapportene fra FNs klimapanel og Naturpanelet dessverre ingen tvil om.

For å ta bedre vare på verdenshavene må vi øke vår kunnskap om det som utgjør det største leveområdet på planeten vår. I et stadig mer presset hav er det økende behov for innsamling, tolkning, forståelse og tilgjengeliggjøring av data. I årene framover vil forskere i Norge og verden over bidra med mer kunnskap om havets rolle i samspillet mellom klima og miljø, om bedre forvaltning, om havets potensial for fornybar energiproduksjon og om miljøvennlig maritim transport. Ikke minst vil Norges posisjon som polarforskningsnasjon komme til sin rett i satsingen på mer kunnskap om arktiske forhold.

Alle skal forstå viktigheten av havet

Havet er verdens felleseie. Det henger sammen fra Bømlo til Bahamas, fra Berlevåg til Borneo. Alle er vi avhengige av havet. Men vi kan for lite om det – også i Norge. På tross av den kulturelle betydningen havet har for nordmenn og viktigheten havnæringer har for nasjonaløkonomien i Norge, er havforståelsen blant allmennheten og beslutningstakere lav. En betydelig forbedret havforståelse i alle deler av samfunnet er avgjørende for å sikre oppslutning om en kunnskapssatsing på havet og for å oppnå et sunt og rikt hav.

Derfor er dette et av de ti målene i satsingsforslaget vårt – at alle skal forstå viktigheten av havet og mulighetene som fornuftig bruk og vern av havet gir. Det er som Kielland skrev om havet – det har aldri lovet oss noe. Tvert imot er det vi som nå må oppfylle våre løfter, spesielt FNs bærekraftmål om livet under vann.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS