Oslo by med røyk fra pipa til Freia sjokoladefabrikk sett fra Ekeberg-restauranten i november kulda. Men forurenser byfolk mer enn de som bor på bygda?
Oslo by med røyk fra pipa til Freia sjokoladefabrikk sett fra Ekeberg-restauranten i november kulda. Men forurenser byfolk mer enn de som bor på bygda?

Faktisk feil av «Faktisk.no» og faktisk rett av Senterpartiet om utslipp i by og bygd

DEBATT: Ved å dele utslipp på antall innbyggere, ledes tankene hen på at utslippet er bestemt av «deg og meg». Er det dette man ønsker må man imidlertid bruke andre data enn det Faktisk.no har gjort, skriver Carlo Aall.

Publisert

Den 9. mars la nettstedet Faktisk.no ut en video som var ment å presentere fakta om hvorvidt det er by eller bygd som står for de høyeste klimautslippene.

(Video: Faktisk.no)

Bakgrunnen var et mem fra Senterpartiet i Ringebu-Fåvang, altså to bilder – ett av en forurensa storby og ett av en naturskjønn bygd – med følgende tekst på:

«Hvordan kan folk som bor her [i byen] fortelle folk som bor her [på bygda] at de forurenser mer?».

Faktagrunnlaget nettstedet Faktisk.no brukte for å vurdere sannhetsgehalten i den underliggende påstanden, at bygda er mer klimavennlig enn byen, er en nettside laget av Miljødirektoratet med utslippstall for alle landets kommuner.

Svaret fra Faktisk.no på dette underliggende spørsmålet er «nei». Måten de kommer frem til svaret på, er å bruke Statistisk sentralbyrå (SSB) sin inndeling av kommuner etter sentralitet, dele utslipp på antall innbygger, og så gruppere tallene i SSBs seks kategorier for sentralitet.

Slik får Faktisk.no frem en jevn økning i det gjennomsnittlige utslipp av klimagasser per person fra gruppen med de mest (2,5 tonn) til de minst sentrale kommunene (18,1 tonn). Men dette blir faktisk helt feil.

Viser fordeling av næringsvirksomhet

Det Miljødirektoratet – eller mer korrekt, Statistisk sentralbyrå – faktisk har gjort er å lage en modell som bryter ned det samlede utslippet av klimagasser for hele Norge til kommunenivå ut fra følgende logikk: Å vise de samlede utslippene som fysisk skjer innenfor kommunens grenser.

Det innebærer at utslipp fra innbyggernes bilreise utenfor sin hjemkommune havner i en annen kommunes regnskap, mens utslipp fra folk på gjennomreise kommer med. Videre; siden Oslo ikke har en flyplass, er det ingen utslipp fra flyreiser – de tilfaller vertskommunen til Gardermoen flyplass. For øvrig tas der bare utslippene fra take-off med; utslippene fra selve flyreisen tilfaller «ingen» kommuner. Går reisen ut av landet, tilfaller utslippene ingen land heller.

Det de kommunale utslippstallene fra SSB faktisk viser er fordelingen av næringsvirksomhet i Norge. Årdal kommune – en typisk usentral kommune - har for eksempel et stort punktutslipp fra sin aluminiumsindustri (97 prosent av det lokale utslippet), et utslipp som reguleres av staten med null innvirkning fra vertskommunen.

Hvor interessant er det å dele dette utslippet på antall innbyggere i Årdal og sammenligne med et tilsvarende vesentlig mindre utslipp per person for Oslo?

Bestemmes utslippene av deg og meg?

En annen måte å bruke tallene, som også gjøres på andre områder enn utslipp av klimagasser, er å fordele på antall kvadratkilometer. Da ville rangeringen bli motsatt. Eksempelvis vil Oslo på denne måten ha et utslipp som er 177 ganger større enn en typisk usentral kommune som Rendalen (2340 tonn per km2 mot 13 tonn per km2).

Ved å dele utslipp på antall innbyggere slik Faktisk.no har gjort, ledes tankene hen på at utslippet er bestemt av «deg og meg». Er det dette man ønsker må man imidlertid bruke andre data enn det Faktisk.no har gjort.

Da må man bruke tall for de utslippene som utløses av privat forbruk, fra produksjon av varene, fra transport av varene til utsalgsstedet, fra selve forbruket og fra kassering av produktet.

Slike regnskap er komplisert å lage og inngår ikke i de offisielle nasjonale klimaregnskapene.

Den internasjonale databasen «Carbon Footprint of Nations» har slike tall, men de er ikke brutt ned på kommunenivå, noe som heller ikke er veldig interessant.

Forskjellene i utslipp per person er nemlig større innen enn mellom kommuner. Det er likevel noen forskjeller som kan slå ut i forholdet mellom by og bygd. Den gjennomsnittlige inntekten – og dermed utslipp - er noe høyere i sentrale enn i usentrale kommuner.

Bruker vi igjen Oslo og Rendalen som illustrasjon, så var gjennomsnittlig brutto inntekt per person 25 prosent høyere i 2018 i Oslo enn i Rendalen, ifølge kommuneprofilen.no.

Forskjellene utligner hverandre

Det er også forskjeller i forbruksmønster. Folk bosatt i byer – nær store flyplasser – flyr mer til utlandet enn folk i distriktene, samtidig som folk i storbyer kjører mindre med privatbil i hverdagen fordi de har god tilgang på kollektivtransport, og de bor i litt mindre boliger enn i distriktene.

I sum vil disse forskjellene utligne hverandre, slik at klimautslippet per person er tilnærmet likt for by og bygd. Men samtidig må tiltakene variere.

Eksempelvis vil dyrere utenlands flyreiser gi størst utslippsreduksjon for folk i byene, mens styrking av kollektivtransporten og begrensning av størrelsen på boliger gir størst utslippsreduksjon for folk på bygda.

Punchlinen i videoen fra Faktisk var: «Leder Pål Haugstad i Senterpartiets lokallag i Ringebu-Fåvang kjente ikke til tallene fra Miljødirektoratet». Min punchline blir: Faktisk.no kjente ikke til innholdet i Miljødirektoratets tall.