Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Med en ny statsråd for forskning og høyere utdanning på plass er det mange som vil ønske seg mer penger. Samtidig er det ikke alt som er viktig som koster penger. 

les også:

Senterpartiets styring av forskningen kommer til å gå inn i historiebøkene

Her er tre råd som vil bety mye for sektoren, men som ikke krever nye penger: 

Råd 1: Framsnakk forskning. 

En statsråd for forskning og høyere utdanning bør framsnakke betydninga av forskning og kunnskap. Statsråden bør vise forskningas betydning for samfunnet, for politikken, for utvikling av offentlige tjenester, for omstilling, innovasjon og bærekraft, og for landets konkurranseevne. 

Ved å øke oppmerksomheten om forskning og hvor viktig forskning er, kan det også bidra til økt interesse for å satse på forskning i næringslivet, i offentlig sektor, og i de andre departementene.

Råd 2: Ta bort unødvendige hindringer. 

Universiteter og høyskoler er påført unødvendige hindringer som medfører ekstra utgifter og gjør at ressursene brukes dårligere. Det gjelder for eksempel kravet om at doktorgradsstipendiater som ikke snakker norsk skal pålegges språkutdanning mens de tar sin doktorgrad. Tilbud og oppmuntring til norskkurs gjøres i dag, men formulert som krav fordyrer doktorgradsutdanninga betraktelig. Dette kan lett endres.

Råd 3: Tenk langsiktig om høyere utdanning. 

Selv om barnekullene synker noe i årene framover, så kan vi ikke konkludere med at vi allerede har all kompetansen vi trenger her i landet. Tvert imot er det mye som tyder på at behovet for kompetanse vi øke. Det er derfor neppe sånn at det ideelle nivået på andel av ungdom som tar høyere utdanning ble nådd i 2019, som synes å ha vært måltallet de siste årene. Det ville i så fall være pussig. 

Dessuten har vi et arbeidsliv i rask endring der påfyll og kompetanseløft blir stadig viktigere. En statsråd for høyere utdanning bør tenke framover, ikke bakover. Og hun bør tenke langsiktig fordi en nedbygging av kapasiteten til høyere utdanning nå vil få store konsekvenser på sikt. 

Dette var tre viktige råd — som det vil være helt gratis å følge — til en ny statsråd som går på vakt mot slutten av en periode, og etter at budsjettet er lagt. Så vil vi gjerne også diskutere langsiktige strategier for å satse mer på forskning og høyere utdanning — til det beste for samfunnet. Det kommer vi tilbake til. 

Aktuelt fra forskersonen:

Hvordan kan det ha seg at kunstig intelligens bommer så kraftig?

Ungdomskriminalitet: Vet vi nok om «svenske tilstander « i Norge?